Redigerer Oldtidsvei (avsnitt)

== Europa ==
=== Norge ===
Mange av Norges oldtidsveier er blitt del av moderne veiutbygging, og noen er gjengrodd, men deler kan fortsatt gjenfinnes. [[Professor Dahls gate]] midt i Oslo er en forlengelse av [[Hegdehaugsveien]], der det slyngete veifaret er bevart og røper den gamle opprinnelsen.<ref>[https://oslobyleksikon.no/side/Professor_Dahls_gate «Professor Dahls gate», ''Oslo byleksikon]</ref> Noen av veiene er [[fredet]]. Mange steder er kunnskapen om de gamle veiløpene glemt fordi de oppstod i [[forhistorisk]] tid, og skriftlige kilder mangler. Andre steder kan deler finnes som stier mellom gårder i området. Gamle veiløp forbi [[gravhaug]]er og andre [[oldtidsminne]]r viser seg ofte å være en oldtidsvei.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Christophersen, H.O. & Kagge, Aase|tittel=Fra allfar og kongevei : glimt fra gamle dagers vandre- og reiseliv|utgivelsesår=1973|forlag=Grøndahl|utgivelsessted=Oslo|isbn=8250400437|side=30|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012031308078}}</ref>

[[Statens vegvesen]] har et eget skilt for å markere oldtidsveier.<ref>{{Kilde www|tittel=Den trondhjemske kongevei og oltidsvei|url=http://www.vegvesen.no/_attachment/209596/binary/404146|utgiver=Statens vegvesen: Akershus vegkontor|besøksdato=2013-07-24|forfatter=Øgaard, Per|arkiv-dato=2017-12-29|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20171229231557/https://www.vegvesen.no/_attachment/209596/binary/404146|url-status=død}}</ref>

Det eneste stedet i Norge som har navnet Oldtidsveien i [[Sentralt stedsnavnregister|Sentralt stadnamnregister]], ligger i [[Sarpsborg kommune]].<ref>[https://stadnamn.kartverket.no/fakta/935411 Faktaark: Oldtidsveien], [[Kartverket]]</ref> [[Fylkesvei 130]] har fått betegnelsen på grunn av alle gravfunn og [[helleristning]]er langs denne veien.
[[Fil:Borremose Man2.jpg|upright|thumb|«Borremosemannen», ett av tre [[myrlik]] funnet i myren Borremosen.]]
=== Danmark ===
Broskov oldtidsvei regnes som [[Norden]]s vakreste og mest velbevarte oldtidsvei, oppdaget i 1949 under [[drenering]].<Ref>[https://www.fredninger.dk/fredning/broskov-oldtidsvej/ Borskov oldtidsvei, Sør-Sjælland]</ref> Den ligger ved et [[vadested]] rundt 5 km nordvest for [[Præstø]] og består av en nesten 70 m lang og 3,5 m bred [[brostein|brolegging]] fra 300-400 e.Kr., restaurert i 2009.<ref>«Broskov oldtidsvej» i ''Den Store Danske'' på lex.dk. Hentet 1. mars 2023 fra [https://denstoredanske.lex.dk/Broskov_oldtidsvej]</ref> «Ellemosestien» ligger i Nordsjælland og er en rundt 100 m lang oldtidsvei, solid bygget med en 3 m bred og 60 cm tykk [[brostein|brolegging]] av naturstein og kantet av [[stabbestein]].<ref>[https://www.fredninger.dk/fredning/tibirke-bakker-og-ellemosen/ Tibirke bakker og Ellemosen]</ref> I steinalderen var området en liten [[saltvann]]sfjord med en liten bebodd øy i. Gradvis tørket fjordarmen ut til myr og [[våtmark]]. I dag vet man ikke hvor denne oldtidsveien førte.<Ref>[https://naturstyrelsen.dk/media/nst/Attachments/Ellemosestien.pdf «Ellemosestien»]</ref> Nord for [[København]] fører oldtidsveien i [[Farum]] forbi [[jættestue]]n Gretteshøj<ref>[https://www.megalithic.co.uk/article.php?sid=6337166 Jættestuen Gretteshøj,] [[Farum]]</ref> og videre over Sortemosen (= Svartmyren) til Ryget skog.<ref>[https://farumlokalhistoriskeforening.dk/historiske-lokaliteter/ Oldtidsveien i Farum]</ref> Området krysses av tolv dype [[hulvei]]er.<ref>[http://www.oldtidsstier.dk/farumsoe/ Oldtidsstier, Farum]</ref> 
[[Fil:Corlea_ancient_trackway.jpg|right|thumb|Oldtidsveien Corlea i Irland.]]
I [[Nørrejylland]] finnes rester av en oldtidsvei ved [[Hjørring]].<ref>[https://slks.dk/fileadmin/user_upload/kulturarv/fysisk_planlaegning/dokumenter/landsbyer.pdf Oldtidsveien ved Hjørring]</ref> I [[Himmerland]] i nærheten av [[Aars]] ligger den store myren Borremosen, mest kjent for funnet av tre [[myrlik]]. På en holme i myren søkte jernalderbønder rundt 300 f.Kr. sammen i en landsby de befestet med [[vollgrav]]. En brolagt vei førte fra tørt land ut til Borremose-festningen som ble gjenoppdaget på 1920-tallet og fredet i 1937. Stedet kan besøkes i dag, der man bruker den gamle brolagte veien til og fra.<ref>[https://www.vejhistorie.dk/links/historiske-veje/veje-i-danmark «Borremoseveien», Veier i Danmark]</ref>

=== Irland ===
På [[Irland]] er Corlea en oldtidsvei bygget på en myr. Det ble anlagt et helt nettverk av slike veier over myren.<ref>[https://allaroundireland.ie/corlea-bog-road/ ''Corlea trackway'', 1. mars 2020]</ref> Veiene er bygd opp med tømmer av [[hassel]], [[bjørk]] og [[Oreslekten|ore]] lagt på tvers langs sporet. Tidvis er tømmeret krysset for å gi bedre støtte. Andre tilsvarende oldtidsveier over myrer, ''toghers'', er avdekket og datert til rundt 4000 f.Kr., anlagt og vedlikeholdt av lokale bønder i [[bronsealderen]] og inn i [[jernalderen]].<ref>[https://raisedbogs.ie/togher-road-spuds/ ''The mystery of the Togher Road]</ref> Corlea-veien er fra rundt 148 f.Kr. Den ble avdekket i 1994 og er den lengste i sitt slag i Europa. Andre eksempler på slike veianlegg er funnet i England (''[[Somerset]] Levels'',<ref>[https://www.bbc.com/news/uk-england-somerset-26080597 ''Somerset levels]</ref> Englands største våtmarkområde<ref>[https://www.rspb.org.uk/our-work/conservation/landscape-scale-conservation/sites/somerset-levels-and-moors/ ''Somerset levels and moors]</ref>) og i Tyskland.<ref>[http://www.megalithicireland.com/Corlea%20Trackway.html «Corlea Ancient Trackway», ''Megalithic Ireland'']</ref>

=== Storbritannia ===
[[Fil:RidgewayRingfort.jpg|right|thumb|''Ridgeway'', [[bygdeborg]]en Uffington i det fjerne til venstre.]]
I [[romersk Britannia]] ble mange av oldtidsveiene bygget over av romerne og dannet fundamentet for deres [[Romersk vei|romerske veier]]. Før romerne benyttet folk disse oldtidsveiene for å reise mellom bosetningene, men de var uegnet for rask forflytning av tropper og utstyr.<ref>[http://www.dartfordarchive.org.uk/early_history/transport_rs.shtml «Roman and Saxon Roads and Transport»]{{Død lenke}}, ''Dartford Town Archive''</ref>

Disse bosetningene var forbundet med hverandre ved oldtidsveier, tidvis referert til som «grønne spor».<ref name="heritagecalling">[https://heritagecalling.com/2015/10/14/a-brief-introduction-to-ancient-paths-and-highways/ «A Brief Introduction to Ancient Paths and Highways»], ''Historic England'' 14. oktober 2015</ref> Veiene eller stiene følger ofte naturlige konturer i landskapet, og utviklet seg over tid da dyr ble drevet fra sted til sted og folk gikk til og fra naboboplasser. Mye av landet var skogkledt; dalstrøkene var fruktbare og var ideelle fisk, jordbruk og gressing av krøtter.<ref name="heritagecalling"/>

Oldtidsveiene ga forbindelse mellom gårdene og markene, andre gårder, og gravtyper som [[Langhaug (gravhaug)|langhauger]]. Veiene knyttet også sammen adskilte lokaliteter til leirmøtesteder og transport av [[flint]] som krysset landet. Andre var mest sannsynlig prosesjonsveier, som eksempelvis førte til det enorme tempelet ved [[Avebury]] i [[Wiltshire]]. Langdistanseveier var de som i dag er kjent som:
* [[Icknield-veien]], strekker seg 161&nbsp;km fra [[Buckinghamshire]] til [[Norfolk]].<ref>[http://www.themodernantiquarian.com/post/68722/miscellaneous/icknield_way.html «The Icknield Way, Ancient Trackway»], ''The Modern Antiquarian''</ref>
* ''Ridgeway National Trail'' strekker seg 137&nbsp;km langs krittåsene fra Wiltshire til [[Buckinghamshire]].
* Harrow Way
* ''[[Pilgrims' Way]]'' i [[North Downs]].
* ''Mariners' Way'' i [[Devon]]
* ''Saints' Way'' i [[Cornwall]]
Noen oldtidsveier følger åsryggene, mens andre følger lavere høyder. [[Lavland]]et var i sin tid preget av tett skog og vårmark, og på lange strekninger var det en fordel å følge åsryggene. ''Ridgeway'' gikk antagelig fra ''[[The Wash]]'' langs krittvollskrenten over England via [[Avebury]] til [[den engelske kanal]] over [[Salisbury]]-sletten, en mye lengre rute enn den nåværende nasjonale turstien.
[[Fil:Bohlenweg_Wittmoor_histFoto.jpg|thumb|Oldtidsveien ''Bohlenweg'' (= plankevei) over Wittmoor, [[Hamburg]].]]
Kunsten å bygge veier over myrene, slik som de over ''Somerset Levels'', ble lært av tidlige beboere. Enorme antall tømmerstokker knyttet sammen torvøyene over myrene. ''Sweet Track'' er en veiforbindelse over [[Glastonbury]]-myrene i Somerset, og er antatt å være en av verdens eldste veianlegg, datert til 3800-tallet f.Kr. ([[neolittisk tid]]). Det er i dag bygget en kopi som gir en naturtro opplevelse av oldtidsveien.<ref>Jewkes, Maisie (4. april 2013): [https://www.ancient.eu/The_Sweet_Track/ «The Sweet Track»], ''Ancient History Encyclopedia''</ref><ref>[https://avalonmarshes.org/the-avalon-marshes/heritage/sweet-track/ «The Sweet Track & Other Trackways»] {{Wayback|url=https://avalonmarshes.org/the-avalon-marshes/heritage/sweet-track/ |date=20171210175843 }}, ''[[Avalon]] Marshes Somerset''</ref>

Ved [[vadested]]er ble det bygget bro, og flere veier møttes for å benytte seg av broene. Betydelige bosetninger vokste opp ved broene, og det vokste frem handelsplasser.

=== Tyskland ===
[[Fil:Bohlenweg Wittmoor süd.png|thumb|400px|Skjematisk tegning av en del av ''Bohlenweg'' II med tverrsnitt, planvisning og langsgående seksjon.]]
Det er funnet to oldtidsveier i Tyskland, begge i Wittmoor<ref>[https://www.hamburg.de/wandern-ausflug-hamburg/296582/wandern-wittmoor/ Naturreservatet Wittmoor]</ref> nord i [[Hamburg]], med navnene ''Bohlenweg I'' og ''Bohlenweg'' II. På tysk kalles en oldtidsvei for ''Altstraße'' («gammel-gate»), mens ''Bohlenweg'' er en oldtidsvei bygget av ''Bohlen'', planker. De ble oppdaget i henholdsvis 1898 og 1904, og dateres til [[300-tallet|300-]] (II) og [[600-tallet]] e.Kr. (I). Begge forbandt øst- og vestbreddene av det tidligere utilgjengelige myrområdet. En del av den eldste fra [[Romerriket|romertiden]] har en fast utstilling ved Hamburgs arkeologiske museum.<ref>Articus, Rüdiger; Brandt, Jochen; Först, Elke; Krause, Yvonne; Merkel, Michael; Mertens, Kathrin; Weiss, Rainer-Maria (2013): ''Archaeological Museum Hamburg Helms-Museum: A short guide to the Tour of the Times''. Hamburg: Archaeological Museum Hamburg publication - Helms-Museum. 103. ISBN 978-3-931429-24-9, s. 108</ref>