Redigerer Oldtidens egyptiske religion (avsnitt)

=== Tendenser til forening ===
Mange guddommer kunne bli gitt epiteter som synes å indikere at de var større enn noen annen gud, og at en form for enighet lå bak de tallrike naturlige kreftene. I særdeleshet er dette tilfellet for noen få guder som ved ulike tider i historien var blant de aller viktigste gudene i egyptisk religion. Blant disse var den kongelige skytsgud [[Horus]], solguden Ra, og modergudinnen [[Isis]].<ref>Wilkinson (2003), s. 36, 67.</ref> I løpet av [[Det nye rike i Egypt|det nye rike]] (ca. 1550–1070 f.Kr.) hadde Amon denne posisjonen. Teologien for perioden beskrev i særlige detaljer Amons tilstedeværelse i og bestemmelse over alle ting, slik at han, mer enn noen annen guddom, legemliggjorde det guddommeliges altomfattende makt.<ref>Assmann (2001), s. 189–192, 241–242.</ref>

På grunn av teologiske utsagn som dette, mente tidligere egyptologer som blant annet Siegfried Morenz at det under de polyteistiske tradisjonene i den egyptiske religionen lå en økende tro på forening av det guddommelige, og at den dermed bevegde seg mot monoteisme. I egyptisk litteratur finnes det henvisninger til «gud», men uten at det spesifiseres til hvilken gud, noe som kan synes gi tyngde til denne oppfatningen. Imidlertid påpekte Erik Hornung i 1971 på trekk for en tilsynelatende høyeste vesen kunne bli tilskrevet en rekke guder, selv i perioder hvor andre guder var mer framtredende. Hornung argumenterte også at referanser til en ikke-spesifisert «gud» var ment til å referere til enhver guds fleksibilitet. Mens en del enkeltmennesker kan ha hatt [[Henoteisme|henoteistisk]] utvalgt gud som de dyrket, hadde den egyptiske religion som helhet ingen oppfatning om et guddommelig vesen hinsides de umiddelbare rekker av guder. Dog har denne diskusjonen ikke stoppet her; [[Jan Assmann]] og [[James Peter Allen|James P. Allen]] har siden forsikret at egypterne til en viss grad anerkjente en enkeltstående guddommelig kraft. I Allens syn sameksisterte oppfatningen om en underliggende enhet av det guddommelige med den polyteistiske tradisjonen. Det er mulig at kun de egyptiske teologene anerkjente denne underliggende enheten, men det kan også hende at vanlige egyptere identifiserte en enkeltstående guddommelig kraft med en enkelt gud i bestemte situasjoner.<ref>Wilkinson (2003), s. 36–39.</ref><ref>Assmann (2001), s. 10–11.</ref>