Redigerer Oldtidens Thera (avsnitt)

== Bygninger ==
Bygninger av særskilt betydning var:
* [[Agora]]: hovedtorget i byen fulgte konturene av fjellryggen og er rundt 110 meter lang og mellom 17 og 30 meter bred. På den vestlige siden av skråningen er det offentlige bygninger; utsynet vestover mot havet er helt åpent ettersom de private boligene på denne siden ble bygd nedenfor nivået til agoraen.
* [[Stoa]]: den [[basilika]]lignende stoa markerte senteret for offentlig liv; det er en stor søylegang som målte 46 x 10 meter i arealet og som strakte seg langs agoraen. Taket var støttet av en rad med ti [[Dorisk søyleorden|doriske søyler]] langs den midtre aksen. Den ble fullstendig ombygd på 100-tallet og på den nordlige enden ble det plassert statuer av den keiserlige familie posisjoner i egne rom.
* Teateret ble konstruert på 100-tallet på en skråning nedenfor hovedveien, og med seter for rundt 1500 tilskuere, noe som overgikk behovene for byen selv. De framføringer ble holdt her tiltrakk seg folk fra alle bosetningene på øya, og kanskje også fra naboøyene.
* Det hellige området på en utstikker av fjellryggen omringet en [[grotte]] dedikert til gudene [[Hermes]] og [[Herakles]]. I tillegg til det fremste tempelet for [[Apollon|Apollon Karneios]]. Et felles berghelligdom for de egyptiske gudene ble lagt til på 200-tallet f.Kr. og fra 100-tallet f.Kr. ble det også bygd et [[gymnasion]] for [[Efebos|efeboi]] (gutter i tenårene), og hvor det ble lagt til bad i romersk tid på 100-tallet e.Kr.
* På det høyeste punktet av byen, ved enden av en [[blindgate]], var det en imponerende bygning som antagelig var hovedkvarter til flåtekommandanten. En gårdsplass rett ved som var bygd på to sider, er antatt å ha vært et [[gymnasion]] for garnison.

Det er bevis på to typer av private boliger. Flåteoffiserene bodde i hus med søylegang, de fleste var bygd med terrasser på den østlige skråningen nedenfor hovedveien. Derfra hadde innbyggerne et spektakulært utsyn over havet mer enn 300 meter nedenfor. De fleste av byens innbyggere bodde på fjellplatået. De bygde sine hus rundt en liten sentral gårdsplass og under denne var det en vannbeholder som ga en viktig kilde for vann. En del av husene hadde to etasjer, og i noen få tilfeller tillot terrenget også en liten kjeller.