Redigerer Oldtidens Makedonia (avsnitt)

=== Deltagelse i den greske verden ===
[[Fil:Macedonian Kingdom.jpg|thumbnail|right|400px|Regioner og byer i det makedonske kongerike]]
Forut 300-tallet f.Kr. dekket kongedømmet et område som tilsvarte [[Makedonia (Hellas)|provinsen Makedonia]] i dagens Hellas. En forent makedonsk stat ble til sist etablert ved kong [[Amyntas III av Makedonia]] (ca. 393 – 370 f.Kr.), skjønt den opprettholdt fortsatt sterke kontraster mellom de rike krøtterområdene ved slettene langs kysten og de barske og isolerte stammefolkene i innlandet, knyttet med kongen ved ekteskapsallianser. De kontrollerte fjellgjennomgangene hvor de barbariske invasjonene kom fra [[Illyria]] til nord og nordvest. Makedonerne ble i økende grad mer [[Attisk gresk|greske]] i denne perioden, skjønt de framtredende [[Athen|athenerne]] synes å ha ansett makedonerne som underlige og primitive.<ref>Errington, R. Malcolm; Errington, Catherine: ''A History of Macedonia'', ISBN 1566195195,1994, side 4: «Antikke beskyldninger om at makedonerne ikke var greske hadde alle sine opprinnelser i Athen fra tiden med striden med Filip II...»</ref> 

[[Image:pellatab.jpg|thumb|400px|[[Pella-tavlen]] (gresk ''katadesmos''), en tavle med makedonsk skrift som beviser at makedonerne snakket og skrev en gresk dialekt.<ref>Fra [http://www.brynmawr.edu/classics/redmonds/csts212w4.html Prof. Radcliffe G. Edmonds III, Bryn Mawr College]</ref>]]Før etableringen av [[Korint-ligaen]], selv om makedonerne åpenbart snakket en gresk dialekt og hevdet med stolthet at også de var grekere, ble de ikke betraktet som et folk som til det fulle delte den klassiske greske kulturen som innbyggerne av byene i sørlige Hellas, ettersom de ikke hadde en form for bybasert regjeringsform.<ref name="oyc.yale.edu">  Kagan, Donald: [http://oyc.yale.edu/classics/introduction-to-ancient-greek-history/content/transcripts/transcript-24-twilight-of-the-polis-cont.-and «Twilight of the Polis»]. ''Introduction to Ancient Greek History''.</ref>[[Herodot]], som var en av de fremste biografene i antikken, levde i Hellas på den tiden da Aleksander I av Makedonia kom til makten: «Jeg har kommet til å få vite, og jeg vil demonstrere i et påfølgende kapittel av denne historien, at disse etterkommerne av Perdikkas er, som de selv hevder, av gresk nasjonalitet. Dette var dessuten anerkjent av de som håndterte de olympiske lekene ved den anledningen da Aleksander ønsket å delta og hans greske konkurrenter forsøkte å ekskludere ham på det grunnlag at utlendinger ikke hadde lov til å delta. Aleksander, imidlertid, beviste sin argeade herkomst, og ble således akseptert som en greker og fikk lov til å delta i løp. Han kom likt inn først.»<ref>Herodot: ''Historier'', 5. 22</ref>

I løpet av 300-tallet f.Kr. ble Makedonia mer politisk involvert i bystatene som lå sør og sentralt i [[antikkens Hellas]], men landet beholdt også sine mer arkaiske trekk som palasskulturen, først ved Aigai (Vergina), deretter ved [[Pella]], og dette minnet mer om den mykenske kulturen enn de klassiske greske bystatene. Andre arkaiske skikker som Filips tallrike medhustruer i tillegg til hans dronning [[Olympias]] fra [[Epirus]], mor til den kommende store kongen [[Aleksander den store|Aleksander]].

Et annet arkaisk levning var insisteringen på arvelig kongedømme som ble utøvd med absolutt makt, skjønt dette var på en tid hvor monarkiet ble kontrollert av et mektig jordbruksaristokrati, og kongemakten ble også tidvis svekket av maktkamper innenfor den kongelige familien. Makedonsk monarki sto i kontrast til den greske kulturen og styringsformer lengre sør hvor allestedsnærværende bystater besto av enten [[aristokrati]]ske eller [[demokrati]]ske institusjoner, ''de facto'' monarki av [[tyrann]]er, hvor arverett var vanlig mer på grunn av ambisjon enn som akseptert regel; og den begrensende makt, hovedsakelig det militære og presteskapet som utgjorde arveherredømmet til [[Sparta|spartanske]] konger. Det samme kan sies å være riktig for institusjoner som minnet om de [[Føydalisme|føydale]] med praktisering av [[livegenskap]], et system som kan ha fortsatt i Makedonia godt inn i historisk tid. Slike systemer ble avskaffet i bystatene lenge før Makedonia vokste fram som en betydelig maktfaktor i Hellas, mest kjent er lovgiveren Solon i Athen og hans berømte lovverk σεισάχθεια, ''[[seisachtheia]]'', som forbød livegenskap og [[slaveri]] grunnet gjeld.