Redigerer Olav Tryggvasons saga (avsnitt)

== Kongen som religionsstifter ==
Andersson nevner i sin studie fra 1977 sin forbauselse over at så få forskere ikke har gått tettere inn på ''historikeren'' Snorres fremstilling av religionsskiftet i Norge. Alle sagaer fra [[middelalderen]] formidler kongsmakten som helt sentral for religionsskiftet fra hedendom til kristendom, men nyansene er forskjellige.

Hos Odd munk skjer skiftet grunnet en mirakuløs nødvendighet. Hedendommen er ond og Gud griper inn ved hjelp av Olav Tryggvason. Hos Snorre er det Olav Tryggvasons store personlighet som får skiftet til å skje. Fokuset på kongens personlighet, slik [[religionshistorie|religionshistorikeren]] [[Gro Steinsland]] argumenterer, blir gjort dels for å gjøre historien gripbar og begripelig, og dels for å legitimere bestemte forklaringstradisjoner.<ref>Steinsland, Gro (2000): ''Den hellige kongen. Om religion og herskermakt fra vikingtid til middelalder''. Pax, side 105. ISBN 82-530-2227-1</ref>

Kristningen av Norge er en viktig del av rikssamlingsprosessen som startet med [[Harald Hårfagre]]. Både Olav Tryggvason som Olav Haraldsson er personer som kommer utenifra og hjem med nye tanker og ideer. Den organiserte misjonsvirksomheten er et maktmiddel for en person med ambisjoner om å bli konge.