Redigerer Olaudah Equiano (avsnitt)

== Siste år ==
=== Familie i Storbritannia ===
Etter å ha vært til sjøs og på omfattende reiser besluttet Equiano å bosette seg i Storbritannia og skaffe seg en familie. Han er nært tilknyttet den lille byen [[Soham]] i [[Cambridgeshire]], hvor han den 7. april 1792 giftet seg med Susannah Cullen, en lokal kvinne, i St Andrew's Church. Det opprinnelige ekteskapsertifikatet som inneholder nedtegnelsen av giftemålet til Equiano og Susannah er i dag oppbevart i Cambridgeshires arkiver og lokale studier i Cambridge. Han annonserte bryllupet i hver ny utgave av sin selvbiografi fra 1792 og framover. Det har vært antydet at ekteskapet speilet hans forventninger om en kommersiell union mellom Storbritannia og Afrika. Paret bosatte seg i området og fikk to døtre, Anna Maria, født 16. oktober 1793 og Joanna, født 11. april 1795.

Susannah døde i februar 1796, kun 34 år gammel, og Equiano døde selv etter år etter den 31. mars 1797, 52 år gammel (avhengig av datoen for hans fødsel). Kort tid etter døde den eldste datteren, 4 år gammel, og etterlot Joanna Vassa som enearving av Equianos eiendommer og formue, som ble verdsatt til 950 pund; en betydelig sum, verd opptil 100 000 pund i dag{{når}}.<ref>Basert på indeksprisen engrossalg, 950 pund i 1796 vil bli verd rundt 81 000 pund i 2008 ved å benytte kalkulatoren på measuringworth.com.</ref> Joanna giftet seg med prost Henry Bromley og de drev et Kongregasjonalisme|kongregasjonalistisk kapell ved [[Clavering (Essex)|Clavering]] i nærheten av [[Saffron Walden]] i [[Essex]], før de flyttet til [[London]] ved midten av 1800-tallet. De er begge gravlagt ved kongregasjonalistenes gravlund Abney Park Cemetery i [[Stoke Newington]]. Det er ikke blitt avdekket om de hadde noen barn.<ref>Osborne, Angelina (2007): ''Equiano's Daughter: The Life and Times of Joanna Vassa''. London: Momentum Arts. ISBN 978-0953432813.</ref>

=== Siste dager og testamente ===
Selv om Equianos død er nedtegnet i London i 1797 er, lokaliseringen av hans gravsted ikke dokumentert. En av hans siste adresser i London synes å ha vært Plaisterer's Hall i [[City of London]], hvor han gjorde opp sitt testamente den 28. mai 1796.

Etter å ha fullført sitt testamente flyttet han til John Street, Tottenham Court Road, nær Whitefield's Tabernacle. Det ble på 1950-tallet oppusset for kongregasjonalister, men er i dag den amerikanske kirke i London. Kirken har nylig satt opp en liten minneplate for Olaudah Equiano. Helt til sist bodde han Paddington Street i [[Middlesex]] hvor han døde, noe som ble rapportert i avisenes dødsannonser.

På 1790-tallet, under [[den franske revolusjon]] og nært på [[den amerikanske uavhengighetskrigen]], følte deler av det britiske samfunnet seg truet av åpen [[revolusjon]]. Reformvenner ble betraktet som mer mistenkelige enn i tidligere perioder. Equiano hadde vært aktivt medlem av London Corresponding Society, som kjempet for utvide stemmeretten til  [[arbeiderklassen]]. Hans nære venn Thomas Hardy, sekretær for forbundet, ble forfulgt av myndighetene (dog uten suksess) grunnet politisk aktivitet som ble forsøkt definert som forræderi. I desember 1797, åpenbart ikke klar over at Equiano hadde vært død i ni måneder, drev en skribent for det regjeringsstøttet organet ''Anti-Jacobin, or Weekly Examiner'', satire over Equiano for å ha vært på et fiktivt møte i Venner av Friheten.

Equianos testamente sørget for prosjekter han betraktet som viktige. Hadde hans datter Joanna dødd før hun hadde blitt 21 år og arveberettighet, ville halvparten av hans rikdom ha gått til Sierra Leone Company for å fortsette å gi støtte til vestafrikanere, og halvparten til Londons misjonsselskap som ga «utdannelse» oversjøisk. Denne organisasjonen hadde blitt opprettet tidligere november ved hertuginnen av Huntingdons Spa Fields Chapel. Ved tidlig på 1800-tallet hadde misjonsselskapet blitt velkjent verden over for ikke å være tilknyttet et bestemt kirkesamfunn, skjønt det var hovedsakelig kongregasjonlistisk.