Redigerer Olai Hillersøy (avsnitt)

== Stølsgutt ==
Olai og to andre karer hadde fått vite at i Solund, sør for Bulandet var det en kar som hadde en kutter som egnet seg for jobben. Kutteren het «Stølsgutt» og var ca 60 fot. 4. oktober 1941 stod Olai igjen med roret, denne gang med «Stølsgutt». Nå var flyktningantallet steget til 26 personer, bare menn.{{tr}}

I Bulandet hadde gamle Einar, som var faren til Olai Hillersøy, både hørt og sett to tyske fly som kretset utover havet. Han var helt sikker på at «Stølsgutt» var skutt i senk og regnet ikke med å se dem igjen. De som var om bord hadde derimot ikke verken sett eller hørt noe til flyene. De kom derimot ut for ei såkalt ''straumvende'', som vil si at to strømmer møtes. Der lå en klase på 30 miner å fløt. Disse var løse, og hadde det vært mørkt, hadde kutteren uten tvil rent på både en og flere. Det er vel tvilsomt om den hadde rukket lenger enn til den første. Heldigvis var været fint og turen gikk bra.{{tr}}

Da de kom til Shetland, kom de opp på siden av en tråler utenfor Baltasund, som siden loste dem til lands. I Baltasund kom to soldater om bord sammen med masse hvitt brød. Det ble godt mottatt ettersom det var innført rasjonering i Norge. De gikk deretter til Lerwick, der de ble internerte i leiren.{{tr}}

Den 20. november forlot båten «Buestein» Bulandet, og nådde Lerwick et par døgn senere. Om bord stod ti personer, av dem fire kvinner. En av damene het Dagmar Nikøy, og var forlovet med Olai. Noen år senere ble de gift. Dagmar kom ganske snart til London, hvor hun ble ansatt i flyvåpenet der hun virket så lenge krigen varte.{{tr}}

Etter en tid hadde en av karene fra «Stølsgutt» ordnet med en 40 fots gavl fra Austevoll, for å gå fra Lerwick til Wick. Han spurte blant annet Hillersøy om han ville være med, og selvsagt ville han det. Etter en noe strabasiøs ferd smatt de inn gjennom et trangt innløp til havna i Wick. De hadde stor sjø og liten storm, og da var det omtrent som å  treffe et nåløye. Som om det ikke var nok, så hang selvsagt regulatoren seg fast på fullt akkurat når de kom inn på den trange havna i Wick. Han som stod med roret hadde full jobb med å dra maskinen på akterover og forover for ikke å renne på land. Olai lå og lo bak styrehuset. Til slutt løsnet heldigvis regulatoren, og de fikk slakke på.{{tr}}

Da de kom til kai, ble de satt under oppsyn i to døgn. Deretter reiste de fra Wick til Buckie med to skotske fiskebåter, og videre derfra til London med tog. De ble sendt til Patrick school til kontroll og avhør for å få klarhet i om de var nazister. Olai ble værende i London en stund, og brukte tiden blant annet til å gå kurs.{{tr}}

Etter en tid ble han med som kjentmann på en engelsk destroyer som deltok i [[Florøraidet]]. Etter at de kom tilbake, ble Hillersøy, sammen med de andre internerte i Vest-Skottland på et slott. Her ble de værende frem til jul, da de ble «sluppet ut». Da ble de sendt åtte dager i Sjeggnes, som var en treningsleir for allierte marinegaster.{{tr}}

Etter alt dette reiste de tilbake til Shetland.{{tr}}