Redigerer
Ola Tunander
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
=== Geopolitikk, «Dual State» og terrorisme === I boken ''Geopolitics in Post-Wall Europe'' understreker Tunander at den tradisjonelle venn/fiende-inndelingen har blitt supplert av en kosmos/kaos-inndeling, som gjør at europeiske stater søker sentralitet heller enn territorium, og i noen tilfeller avskjærer mindre utviklede nasjonalistiske områder (f.eks. det tsjekkiske tilfellet i 1993). Han har skrevet artikler om grenselandets geopolitikk og om den geopolitiske forskeren [[Rudolf Kjellén]] for ''Security Dialogue'', ''Review of International Studies'', ''Cooperation and Conflict'' og ''Geopolitics'' samt for det italienske tidsskriftet ''Limes''.<ref>Tunander, “Swedish-German Geopolitics for a New Century – Rudolf Kjellén’s ‘The State as a Living Organism’”, ''Review of International Studies'', vol. 27, no. 3, 2001; Tunander, “Swedish Geopolitics: From Rudolf Kjellén to a Swedish ‘Dual State’”, ''Geopolitics'', no. 10, autumn, 2005; Tunander, ''Cooperation & Conflict'', vol. 43, no. 2, June, 2008; Tunander, “Il ritorno delle ‘geopolitica dei deboli”’, ''Limes – Revista Italiano di Geopolitica'' (Special Issue: ‘Partita al Polo’), Quaderni Specili no. 3, June, 2008. http://temi.repubblica.it/limes/partita-al-polo;)</ref> Han argumenterer i tidsskriftartiklene og i rapporter til [[Europakommisjonen]]<ref>Tunander, ''The Dual State and the Sovereign: A Schmittian Approach to Western Politics'', Challenge Second Annual Report to the European Commission 2006 (7.3.3 Work package 3 – Deliverable No. 32), Challenge, Brussels; ''Terrorism, Securitization and a Unipolar World Order'', Challenge Second Annual Report for the EU Commission 2006 (7.3.6 Work package 3 – Deliverable No. 44), Challenge, Brussels; ''From Coalition to Collision: Neo-conservatives, Terrorism and Transatlantic Relations'', Challenge Second Annual Report for the EU Commission 2006 (7.3.7 Work package 3 – Deliverable No. 44), Challenge, Brussels; ''War on Terror and US Transformation of World Order'', Challenge Second Annual Report for the EU Commission 2006 (7.3.8 – Deliverable No. 44), Brussels.</ref> og i bøkene ''Government of the Shadows'' (2009)<ref>Tunander “Democratic State vs. Deep State – Approaching the Dual State of the West”, in Eric Wilson, ed., ''Government of the Shadows: Parapolitics and Criminal Sovereignty'', (London: Pluto Press, 2009).</ref> og ''The Dual State'' (2012)<ref>Tunander "Dual State: The Case of Sweden", in Eric Wilson, ed., ''The Dual State: Parapolitics, Carl Schmitt and the National Security Complex'', (Ashgate, 2012)</ref> for at den amerikanske beskyttermakten har delt den enkelte vestlige stat i en «dobbelstat»: et demokratisk hierarki versus et sikkerhetshierarki knyttet til USA. Med henvisning til Schmitt,<ref>Carl Schmitt, ''Political Theology'' (Cambridge, MA: MIT Press, [1922] 1985).</ref> Morgenthau og Fraenkel,<ref>Ernst Fraenkel, ''The Dual State: A Contribution to the Theory of Dictatorship'' (New York: Octagon Books, 1969, [1941]).</ref> utviklet han teorien om «the dual state» som en stat bestående av en «regular democratic state» eller «public state» (Peter Dale Scott)<ref>Peter Dale Scott, ''The Road to 911: Wealth Empire and the Future of America'' (Berkeley and Los Angeles: University of California Press, 2007).</ref> som opptrer i overensstemmelse med lovverket, og en parallell «deep state» eller «security state» som gjør sikkerhetshensyn gjeldende («securitize») (Wæver)<ref>O. Wæver, "Securitization and Desecuritization", in R.D. Lipschutz, ed. ''On Security'' (New York: Colombia University Press 1995;O. Wæver, "European Security Identities", i Burgess og Tunander, ''European Security Identities: Contested understandings of EU and NATO'' (Oslo: PRIO 2000).</ref> og har mulighet til å sette ned veto mot avgjørelsene til den demokratiske staten<ref>Hans J. Morgenthau, ''Politics in the Twentieth Century, Vol. 1: The Decline of Democratic Politics'' (Chicago: University of Chicago Press 1962).</ref> Militærkupp og kuppforsøk under den kalde krigen (som i Tyrkia, Hellas, Italia, Frankrike og Spania) ble forstått i lys av «vetomakten» til «den dype staten».<ref>Daniele Ganser, ''NATO’s Secret Armies: Operation Gladio and Terrorism in Western Europe'' (London and New York: Frank Cass, 2005); Tunander (2009).</ref> Hans begrep, «the deep state», som en benevning på den parallelle sikkerhetsstaten har hatt et betydelig gjennomslag i den amerikanske debatten<ref>Peter Dale Scott (2007) er blitt beskrevet som opprinnelsen til begrepet «deep state» i USA (Glenn Garvin, «Is the Deep State real — and is it really at war with Donald Trump?», Miami Herald, 2. februar 2018), men Scott refererer i den samme boken til Tunander som opphavet til dette begrepet. </ref>. Tunander siterer sine samtaler med tidligere forsvarsminister [[James R. Schlesinger]], som snakket om en svensk «dual state»: det nøytrale «Political Sweden» versus «the Military Sweden».<ref>Tunander, “The Uneasy Imbrication of Nation-State and NATO: The Case of Sweden”, ''Cooperation & Conflict'', vol. 34, no. 2, June, 1999.; see also Tunander “The Informal NATO or NATO ''als Gemeinschaft'' – The Case of Sweden”, in Burgess and Tunander, ''European Security Identities – Contested Understandings of the EU and NATO'' (Oslo: PRIO 2000).</ref>
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 3 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Kategori:Objektivitet
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon