Redigerer Oktogonale kirker i Norge (avsnitt)

=== Stil ===
[[Harry Fett]] omtaler i ''Norsk kunsthistorie'' den oktogonal kirken som klassisistisk kirkearkitektur med et sluttet, sentralt kirkerom som gir en god og høytidelig romvirkning:
{{Sitat|Klassicismens egentlige kirkeform blev imidlertid den ottekantede kirke, snart ovalt utstrakt, snart som markeret centralanlæg. Her skaptes en ny grundplan, som i mange retninger maa sies at være en betydelig kunstnerisk erobring og som i vort land har efterlatt sig en række interessante arbeider. Slik som denne grundplan har slaat an i vort folk kan den sies at være blit helt national. Her er selvstændig til vort træmateriale overfært europæiske tanker og her er skapt verker som maa regnes til virkelig helt monumentale indsatser i vor arkitektur. Som vore stavkirker i middelalderen blev en fri utfoldelse av vor gamle reisverksteknik med en fast og sterk konstruktion, saa blev disse svære tømmerkirker monumenter over vor laftebygningskunst med en følelse for rummets værdighet, høihet og helt, som var klassicismens egen. Denne indsats er ikke paa langt nær tilstrækkelig værdsat eller blit ordentlig undersøkt.|Harry Fett (1927)<ref name="Fett" />}}

De oktogonale kirkene er oppført i ulike perioder og er utformet i ulike stilretninger. For eksempel ble de tre steinkirkene Sør-Fron, Røros og Vang oppført innenfor en relativt kort periode og med Svend Aspås involvert. Ifølge Hosar har likevel stilidealene forandret seg tydelig i perioden for eksempel ved at Røroskirkens tunge og svulmende barokkformet interiøret er erstattet av [[nyklassisisme]]ns og [[louis-seize-stil]]ens slankere og enklere former i Sør-Fron. Nyklassisismen preget også Vang kirke.<ref name="Hosar1992" /> Andre eksempler er Flekkefjord kirke (1833) som regnes som et godt eksempel på [[empire]]stil.<ref name=":2" />

Mo kirke i Nord-Odal (1864) omtales som nygotikk. Klæbu kirke (1790) omtales som senbarokk med Louis-seize, mens Hospitalskirken (1705) betegnes som barokk. Rasmussen omtaler [[Otterøy kirke]] (1858) og Tangen kirke (1861) som eksempler på «stavkirkestil».<ref name=":4">{{Kilde bok|forfatter= Rasmussen, Alf Henry|utgivelsesår= 1993|tittel=Våre kirker. Norsk kirkeleksikon|utgivelsessted= Kirkenær|forlag=Vanebo forlag|side=|isbn=82-7527-022-7}}</ref> En av Grosch' typetegning av trekirke er åttekantet med stavkirkepreg, blant annet med tårn strukket i høyden,<ref name="Eldal" /> og tidligere [[Kirkenes kirke]] (1862) hadde Grosch gitt et stavkirkeinspirert tårn.<ref name="Hage" />