Redigerer Oktoberrevolusjonen (avsnitt)

=== Nederlag i krigen mot Japan, tidlige revolusjonsforsøk ===
{{utdypende|Den russisk-japanske krig|1905-revolusjonen}}
[[Fil:Battle of Port Arthur crop2.jpg|thumb|Under [[den russisk-japanske krig]]en 1904-05 gikk den russiske flåten gikk på flere tap mot japanerne, og den sviktende krigslykken ble en utløsende årsak til [[1905-revolusjonen]].{{byline|Samtidig japansk plakat}}]]

Russland hadde en sterk militærmakt, og ved hoffet og i øvre lag i statsforvaltningen var gjeldende holdning at en «mindre, seierrik krig» kunne samle landet og gjøre slutt på den sosiale uroen. Etter århundreskiftet hadde russerne kommet i konflikt med Japan om hvem som skulle ha mest innflytelse over landene i [[Øst-Asia]], og [[Den russisk-japanske krig|krig brøt ut i januar 1904]]. Krigen endte med katastrofe for den russiske militærmakten, og patriotismen og støtten til krigsinnsatsen tok fort slutt. Innen slutten av året var landet plaget av streiker, studentdemonstrasjoner og vold og terrorangrep mot statstjenestemenn.<ref name="Fitzpatrick-425-433" />

Den {{JULGREGDATO|22|1|1905|Dagsformat="sann"}} ledet presten [[Georgij Gapon]] en demonstrasjon på slottsplassen i St. Petersburg, og i hendelsen som ble kjent som «[[den blodige søndagen (1905)|den blodige søndagen]]» ble de fredelige demonstrantene meid ned av keiserens styrker. Dette utløste en omfattende uro i store deler av landet, og innledet [[1905-revolusjonen]]. Streikene økte i omfang, det kom til mytterier i militæravdelinger, og opptøyer i de ikke-russiske delene av riket. Myndighetene slet med å oppretteholde offentlig ro og orden, men situasjonen bedret seg noe etter at Witte fikk fremforhandlet en fredsavtale med japanerne i august. Likevel ble [[Nikolaj II av Russland|keiser Nikolaj II]] tvunget til å gå med reformer som et svar på revolusjonsforsøket, og den {{JULGREGDATO|30|10|1905|Dagsformat="sann"}} utstedte han [[Oktobermanifestet]]. Det tok likevel til slutten av året før byene var kommet under kontroll igjen, og store deler av landsbygda var satt under unntakstilstand med militærstyre helt til vinteren 1906/07.<ref name="Fitzpatrick-433-458" />

Oktobermanifestet førte til at noe som minnet om en grunnlov ble vedtatt i 1906. Politiske partier ble nå lovlige, og det ble innført valg til et parlament, [[Statsdumaen (Det russiske keiserdømmet)|Statsdumaen]]. Det ble likevel ikke slutt på eneveldet, og regjeringen stod fortsatt kun ansvarlig overfor keiseren. Keiseren kunne oppløse Statsdumaen etter behov, noe som skjedde de to første gangene parlamentet samlet seg. Før valget til den tredje Statsdumaen sørget Nikolaj for å endre reglene for stemmerett slik at kun den landeiende overklassen og høyere sosiale lag kunne stemme, noe som gjorde slutt på at parlamentet prøvde å utfordre keiserens makt. 1905-revolusjonen greide heller ikke å gjøre slutt på politistaten, og de fleste reformene vare i praksis bare et spill for galleriet. For eksempel var fagforeninger i teorien blitt lovlige, men politiet stengte dem likevel ned når de fant det for godt. Arrestasjonene av venstreorienterte politikere fortsatte også, og partilederne måtte rømme landet for å unngå fengsling og tvangseksil.<ref name="Fitzpatrick-458-475" />