Redigerer Ogham-skrift (avsnitt)

== Alfabet: ''Beith-Luis-Nin'' ==
[[Fil:A mug with Ogham letters - Tasse mit Ogham-Zeichen.jpg|thumb|Krus med ogham-bokstaver: de fire seriene (''aicmi'') av de 20 opprinnelige bokstavene og de fem viktigste tilleggsbokstavene (''forfeda'')]]
Strengt tatt refererer ordet ogham bare til formen på bokstaver eller skriften, mens bokstavene i seg selv er kjent samlet som ''Beith-luis-nin'' etter bokstavnavnene til de første bokstavene (på samme måte som det moderne ordet «alfabet» stammer fra de greske bokstavene ''[[alfa]]'' og ''[[beta]]''). Rekkefølgen på bokstavene er BLFSN. En forklaring er at ordet ''nin'', som bokstavelig talt betyr «en forgrenet gren», også regelmessig ble brukt til å bety et skrevet brev generelt. Beith-luis-nin kan derfor ganske enkelt bety «Beith-luis-bokstaver». Den andre forklaringen er at Beith-luis-nin er en praktisk sammentrekning av de fem første bokstavene: ''Beith-LVS-nin''.<ref>McManus (1988), s. 36, 167; Ó Cuív, B. ( (1980): «Irish words for Alphabet», ''Eriu'' 31, s. 101. Det er også det faktum at det ville være umulig å endre rekkefølgen av bokstaver i ogham, gitt at det er en nummerert serie streker. Med andre ord, å endre N fra den tredje til den femte bokstaven vil også bety å endre symbolet fra tre slag til fem slag. Bokstavene F og S må også endres. Dette ville åpenbart føre til stor forvirring, og ville bare bli gjort hvis det var en tvingende grunn for endringen.</ref>

Ogham-alfabetet besto opprinnelig av tjue distinkte tegn (''feda''), arrangert i fire serier ''aicmí'' (flertall av ''aicme'', «familie»; sammenlign ''aett''). Hver ''aicme'' ble oppkalt etter sin første karakter (''Aicme Beithe, Aicme hÚatha, Aicme Muine, Aicme Ailme'', «B-gruppen», «H-gruppen», «M-gruppen», «A-gruppen»). Ytterligere fem bokstaver ble senere introdusert (hovedsakelig i manuskripttradisjonen), den såkalte ''forfeda''.

''Oghamtrakten'' eller ''[[In Lebor Ogaim]]'' («Boken om orghamer»),<ref>[https://ogham.glasgow.ac.uk/index.php/2022/06/29/in-lebor-ogaim-the-book-of-ogam/ ''In Lebor Ogaim'', ‘The Book of Ogam’], ''AHRC/IRC Project OG(H)AM: Harnessing digital technologies to transform understanding of ogham writing, from the 4th century to the 21st.''</ref> en avhandling om oghamer på [[gammelirsk]], gir også en rekke på rundt hundre varianter eller hemmelige skrivemåter av ogham (92 i ''Ballymoteboken'', ''Leabhar Bhaile an Mhóta''), for eksempel «skjold-ogham» (''ogam airenach'', nr. 73). Verket avsluttes med en samling hemmelige måter å skrive ogham, noen som minner om kryptiske runer. Blant disse er to [[den yngre futharken|yngre futharker]] med ett sett hver med runenavn og lydverdier. Futharkene får titlene ''Gallogam'' – «fremmed-ogham» og ''Ogam lochlinnach'' – «ogham til nordboerne». Begge disse kunne også vært oversatt idiomatisk som en slags «viking-ogham» (nr. 91, 92).<ref>Gjerde, Tor (2016–2022): [http://old.no/runes/manuscript/ogham/ «The Book of Oghams»], ''Younger Runes in Manuscripts and Early Printed Works'' (old.no)</ref><ref>[https://canmore.org.uk/site/search/result?SITETYPE=1558 «Sites (36)»], ''Canmore''. Se bsekrivelse for «712 White Ness, St Ola's Church»</ref>

De fire primære ''aicmí'' er, med sine transkripsjoner i manuskripttradisjon og deres navn i henhold til manuskripttradisjon på normalisert gammelirsk, etterfulgt av deres primitive irske lydverdier, og deres antatte opprinnelige navn på primitiv irsk i tilfeller der navnets [[etymologi]] er kjent:

[[File:All Ogham letters including Forfeda - Übersicht aller Ogham-Zeichen einschließlich Forfeda.jpg|thumb|350px|De tjue standardbokstavene i ogham-alfabetet og seks ''[[forfeda]]'' (tilleggsbokstaver). Bokstaven merket ''IA'' ([[Ifín]]) hadde tidligere verdien ''p''. En ekstra (sekundær) bokstav ''p'' vises som 26. tegn (''[[peith]]''). Dette er den vertikale skriften til ogham; i horisontal form vil høyre side vende nedover.]]

*Høyre side/nedoverslag
*#B ''beith'' [b] (''*betwi-s'')
*#L ''luis'' [l] (''*lubsti-'')
*#F ''fearn'' [w] (''*wernā'')
*#S ''saille'' [s] (''*salik-s'')
*#N ''nuin'' [n]
*Venstre side/oppoverslag
*#H ''úath'' [j] (''*osato-'')
*#D ''duir'' [d] (''*darek-s'')
*#T ''tinne'' [t]
*#C ''coll'' [k] (''*koslas'')
*#Q ''ceirt'' [kʷ] (''*kʷer[x]tā'')
*Tvers/pendikulære slag
*#M ''muin'' [m]
*#G ''gort'' [ɡ] (''*gorto-s'')
*#NG ''gétal'' [ɡʷ] (''*gʷēdtlo-'')
*#Z ''straif'' [sw] eller [ts]?
*#R ''ruis'' [r] (''*rudsti-'')
*Skår/hakk (vokaler)
*#A ''ailm'' [a]
*#O ''onn'' [o] (''*osno-'')
*#U ''úr'' [u]
*#E ''edad'' [e]
*#I ''idad'' [i]

En bokstav for p er påfallende fraværende, ettersom [[fonem]]et gikk tapt i [[urkeltisk]], og gapet ikke ble fylt ut i [[Goidelske språk|Q-keltisk]],<ref>[https://www.oxfordreference.com/display/10.1093/oi/authority.20110803100356973 «Q-Celts»], ''Oxford Refeence''</ref><ref> Jones, Mary (2004): [http://www.maryjones.us/jce/qceltic.html «Q-Celtic»], ''Maryjones.us''</ref> og ingen tegn var nødvendig før lånord fra latin som inneholder p dukket opp på irsk (eksempelvis sankt [[Patrick av Irland|Patrick]]). Motsatt er det en bokstav for [[Labiovelar konsonant|labiovelar]] q (ᚊ ceirt), et fonem tapt på gammelirsk. Grunnalfabetet er derfor så å si designet for ur-Q-keltisk.

Av de fem forfeda- eller tilleggsbokstavene opptrer bare den første, ''ébad'', regelmessig i inskripsjoner, men mest med verdien K<ref> McManus (1991), § 5.3</ref> i ordet ''koi'' (ᚕᚑᚔ «her»). De andre, bortsett fra ''emancholl'', har på det meste bare én bestemt ’ortodoks’ inskripsjon hver.<ref>Se inskripsjon 235 for ''óir'', 240 for ''uillen'', og 327 og 231 for ''pín'' i Macalister CIIC, Vol I</ref> På grunn av deres begrensede praktiske bruk, gjorde senere utøvere av ogham tilleggsbokstavene til en serie [[diftong]]er, og endret fullstendig verdiene for ''pín'' og ''emancholl''.<ref>MacManus (1988), §7.13–14</ref> Dette betydde at alfabetet igjen var uten bokstav for «P»-lyden, og tvang oppfinnelsen av bokstaven ''peithboc'' (myk «B»), som bare vises i manuskriptene.