Redigerer Odyssevs (avsnitt)

== Før den trojanske krig ==
[[Fil:Helen Etex cour Carree Louvre.jpg|thumb|Helena, «den vakreste kvinne i verden», skulptur av Antoine Étex (1859).]]
Odyssevs' liv er plassert i [[De mørke århundrer i Hellas|de mørke århundrene]] i [[Hellas’ historie|gresk historie]], en gang på 1200-tallet f.Kr., og sagnene om Odyssevs og [[Trojakrigen]] ble formidlet muntlig av omreisende [[skald]]er og sangere i flere århundrer før de ble skrevet ned og fant sin form i [[epos]]ene ''[[Iliaden]]'' og ''[[Odysseen]]'', bestående av henholdsvis 16 000 og 12 000 linjer. Disse diktene har sannsynligvis en historisk kjerne på samme måte som fortiden lever videre i andre [[heltedikt]].<ref name="Finley">Finley, M. I. (1980): ''Grekerne i antikken. Et møte med mennesker og kultur''. Universitetsforlaget. Kapittel 2: «De mørke århundrer og de homerske dikt», s. 20-27</ref>
Derimot handler ''Iliaden'' om kun noen få dager av den ti år lange beleiringen av [[Troja]] som ender med [[Hektor]]s død. ''Odysseen'' beskriver den ti år lange reisen fra Troja til Odyssevs hjemsted på [[Ithaka]], preget av storslåtte [[eventyr]] og fantastiske skipperskrøner som er blitt samlet i ett verk. 

[[Homer]]s verker, i den grad det er en eller flere forfattere, ble antagelig nedskrevet en gang fra slutten av 800- til begynnelsen av 600-tallet f.Kr. Først på 400-tallet fikk grekerne sans for [[historie]] i moderne forståelse av begrepet, men da var den mytiske fortiden allerede for fjern.<ref name="Finley" />
Hva som fortelles om Odyssevs' liv før Trojakrigen er hovedsakelig fra mytografene [[Bibliotheca (Pseudo-Apollodorus)|Pseudo-Apollodorus]] (100-tallet f.Kr.) og [[Hyginus]] (ca. 64 f.Kr. –17 e.Kr.) som begge kommer etter Homer med adskillige århundrer. To historier er særskilt velkjente:

Odyssevs var opprinnelig en av [[Helena]]s friere. Han forsøkte å hjelpe hennes far [[Tyndareos]] med å avgjøre hvem som skulle få gifte seg med datteren; til gjengjeld støttet Tyndareos Odyssevs i hans frieri til [[Penelope]]. Odyssevs og alle de andre frierne ga sitt ord på å forsvare Helenas ekteskap med den vinnende frieren, [[Menelaos]], kongen av [[Sparta]]. Da Helena ble bortført, tilkalte Menelaos de andre frierne for å innfri deres eder, og for å få hjelp til å skaffe henne tilbake, et forsøk som førte til mobiliseringen av [[den trojanske krig]]en. Odyssevs forsøkte å unngå det med å simulere galskap, da et [[orakel]] hadde forutsett en langvarig hjemreise for ham om han dro ut i krigen. Han spente et [[esel]] og en [[okse]] til [[plog]]en (da de hadde ulik lengde, forhindret det å pløye hensiktsmessig) og begynte å så sine marker med [[salt]]. [[Palamedes]], på vegne av Menelaos' bror [[Agamemnon]], forsøkte å motbevise Odyssevs' galskap, og plasserte [[Telemakhos]], Odyssevs' unge sønn, foran plogen. Odyssevs vred plogen vekk fra sønnen, og avslørte således sitt lureri.<ref>[http://www.theoi.com/Text/HyginusFabulae2.html#95 Hyginus: ''Fabulæ'' 95]. Cf. Apollodorus: [http://www.theoi.com/Text/ApollodorusE.html#3 ''Epitome'' 3.7].</ref>
Odyssevs beholdt et nag mot Palamedes under hele krigen for å ha avslørt hans list og for å ha dratt ham vekk hjemmefra.

Odyssevs og de andre sendebudene til Agamemnon reiste deretter til øya [[Skiros]] for å rekruttere [[Akilles]], ettersom en spådom hadde sagt at Troja ikke kunne bli erobret uten ham. De fleste redegjørelser forteller at Akilles' mor [[Thetis]] forkledde den unge krigeren som en kvinne for å skjule ham fra sendebudene, ettersom et orakel hadde fortalt at Akilles verken ville leve et langt, fredelig liv eller oppnå evig ære om han døde ung. Den lure Odyssevs oppdaget hvem av kvinnene foran ham som var Akilles, da kun én av dem var interessert i å undersøke våpnene som var skjult blant en rekke kostbare gaver for døtrene til deres vert. Odyssevs sørget deretter for at et krigshorn ble blåst, og øyeblikkelig grep Akilles et våpen og avslørte seg selv. Da måtte han følge Agamemnons innkalling, og dra med de andre grekerne i krigen.<ref>[http://www.theoi.com/Text/HyginusFabulae2.html#96 «Hyginus 96»]. Theoi.com.</ref>