Redigerer Obeliskskipet (avsnitt)

== Hatshepsuts obeliskskip ==
Det stiliserte relieffet av det store fartøyet og bukserfartøyene kan ha blitt forvrengt med vilje for å vise hva slags transport man hadde på skipet, det er to obelisker liggende med den flate enden mot hverandre. Det betyr at det blir bare spekulasjoner om hva slags obelisker som kan ha blitt fraktet på skipet, og størrelsesforholdet mellom gjenstandene på relieffet er ikke pålitelige. Den mest pålitelige tolkningen av avbildningen er at man hadde to obelisker liggende side om side, de mange utvendige trosser for å motstå [[hogging og sagging|hogging]] langs fartøyets lengderetning er en indikasjon på et bredt skip som lå høyt på vannet.

=== August Kösters hypotesen om størrelsen ===
I 1934 ble boken ''«Studien zur Geschicte des antiken Seewesens»'' utgitt i Leipzig, Tyskland av August Köster om hans studier av antikkens skip. Köster tok utgangspunkt i obelisken på tretti meters høyde og sammenlagt vekt på 748 tonn for et par obelisker, og relieffets lengde/høyde-proporsjoner for sine beregninger av den aktuelle størrelsen.

Han beregnet høyden på skroget midtskips til 6 meter med en tykkelse på bordleggingen på 40&nbsp;cm og bjelkenes dimensjoner på 60 x 30&nbsp;cm utenfor skrogssiden om skipet var bygd med lokale treemner. Deretter konkluderte Köster med at prammen skulle være 84 meter langt og 28 meter bredt. Dødvekten på obeliskskipet skulle være på 1130 tonn, med last på 1502 tonn med dybde på 2 meter ned i vannet. Basert på relieffet med to obelisker langs lengderetningen mellom stevnene mente Köster at det var to tretti meter lange obelisker pluss 24 meter ekstra, dermed skulle skipet være 84 meter langt med et deplasement på 2664 tonn.

=== Carl V. Sölvers hypotesen om størrelsen ===
En dansk forfatter, Carl V. Sölver, har utgitt flere artikler på tidsskriftet [[The Mariner’s Mirror]] (MM 26, 33, 34, 39, 55) om de egyptiske obeliskskipene fra 1940- og 1950-årene. Sølver kom med den nå aksepterte teorien om at relieffet egentlige var misvisende fordi kunstneren ønsket å vise at lasten besto av to obelisker. En lite kjent avbildning av et obeliskskip funnet på en tekst annetsteds viste bare en obelisk med spissen vendt mot forstevnen.

Med dette som utgangspunktet sluttet Sölver seg til den konklusjonen om at skipets bredde med plass til to obelisker side om side, kunne observeres ved å telle opp antallet trosser som var spent over lasten mellom stevnene. Relieffet fra dronningens gravtempel viste fem massive trosser som var spent over sju til åtte gaffelstøtter med kraftige tverrgående stokker reist over lasten.

Sölver beregnet seg fram til følgende data for Hatshepsuts skip; en lengde på 63 meter, bredde på 25 meter, høyde midtskips 6 meter, bordleggingens tykkelse på 30&nbsp;cm, dødvekt på 800 tonn, deplasement med last på 1500 tonn. Største dybde ned i vannet på 2 meter.

G.A. Ballard har i sine artikler om obeliskskipet i The Mariner’s Mirror (MM 6, 12, 13, 23, 33) kommet til den samme konklusjonen om hvor stor prammen skulle være; lengde på 63 meter, hvorav over 35 meter langs vannlinjen og bredde på 21 meter ved vannlinjen.

=== Med 57 meter høye obelisker ===
[[Fil:Aligat hatshepsut fallen.jpg|thumb|En av de ødelagte obelisker i Karnak.]]
Et nytt tekstfunn om lasten på obeliskskipet hevdet at disse to obelisker i virkeligheten skulle være 108 alner eller 57 meter høye. Bare biter av disse eksisterer i dag etter å ha blitt ødelagt. Dessverre vet man ikke hvor store disse ødelagte obelisker egentlig var, de som hadde forsøkt å utradere alt om dronning Hatshepsut var meget grundige i sine ødeleggelser.

Om man skulle akseptere Sölvers hypotese om størrelsen på obeliskskipet som opprinnelig er basert på frakt av tretti meter høye obelisker, vil det være et enormt skip med utrolige proporsjoner; lengde 95 meter, bredde 32 meter, dødvekt omkring 2500 tonn, deplasement med last 7300 tonn, dybde omkring 3 meter ned i vannet i Nilen.

Kösters hypotese som gikk ut på hva relieffet viser, mente at det ville ha en utrolig lengde på 140 meter.

=== Konstruksjon ===
Landström rekonstruerte utseendet av obeliskskipet basert på relieffet i sin bok ''«Egyptiska Skepp 4000-600 f.Kr»'' med de to 57 meter høye obelisker som utgangspunkt, men måtte konstaterte at ethvert rekonstruksjonsforsøk basert på relieffet og ufullstendige opplysninger aldri ville klare å gjengi det korrekte bildet. Sluttresultatet var et umåtelig stort skip med et 95 meter langt skrog som skulle være 9,5 meter høyt midtskips. Detaljene om prammens konstruksjon har blitt bevart på relieffet og er generelt ansett for å være lettere å tolke.

Tre synlige rekker av utstikkende endestykker på de gjennomgående bjelker kunne observeres på skroget. Dette betyr at man hadde forsterket konstruksjonen med bedre tverrskips styrke med 22 bjelker per rekke låst fast mellom bordgangene fra relingen nedover til vannlinjen, dermed tilsammen 66 tverrgående bjelker formodentlig av sedertre istedenfor lokale treemner. For- og akterstevner var nesten visket bort på relieffet, og kunne ikke rekonstrueres med absolutt sikkerhet utover grove skisser. Massive trosser var bundet rundt endene for å spenne sammen endene på skroget som på havgående skip under ekspedisjonen til Punt i Hatshepsuts regjeringstid, et konstruksjonstrekk som hadde eksistert helt siden det gamle rikets tid.

Nesten samtidige havgående fartøyer i det gamle Egypt fram til slutten på det nye rikets tidsregning hadde ikke indre avstivning i lengderetningen, og dermed var ekstra sårbart mot [[hogging og sagging|sagging- eller hogging]]-fenomenet. Det oppstår bøyespenninger på skipsskroget når det er i vannet, om man har mer last foran og akter i skipet, kan det bøye seg under vekten, dvs. ''hogging''. Det motsatte tilfellet er om man har mer last i midten av skipet og mindre foran og akter, dvs. ''sagging''. Skroget måtte ha tilfredsstillende styrke i lengderetningen, og det var ikke mulig å ha kjøl på obeliskskipet. Egypterne hadde sine egne løsninger på dette, og det er den utvendige trossen som ble spent mellom stevnene ovenpå galger eller gafler.

Obeliskskipet hadde ikke én, men mange utvendige trosser fra forstevnen mot en tverrgående stokk reist mellom to «gaffelstøtter», deretter seks andre fram til akterstevnen over det åpne lasterommet som de to obelisker var lagt på. Et komplisert system med minst fem trosser var brukt for å spenne sammen stevnene på skroget og dermed stabilisere det på langs. Dessverre er det ikke gode detaljer om dette systemet på relieffet, slik at det kom en rekke tolkninger på hva og hvordan dette var utformet. Sölvers tolkning av dette systemet gikk ut på at man hadde meget kraftige trosser midtskips mellom de to innerste gaffelstøtter som trossene fra stevnene sluttet mot, men det er bare en hypotese.

Som de fleste elvefartøyer i Nilen hadde ikke prammen kjøl, men var flatbunnet, med hjelp av vanntrykket som skulle holde sammen undervannsskroget. Forholdene på den relative rolige floden med nedgående strøm med muddergrunn og sandbanker gjorde kjølen overflødige, den flate og glatte bunnen var mest hensiktsmessig. Obeliskskipet hadde fire store stevnror, to på hver side, som er nesten like lange som den mindre båten langs forskipet på relieffet. Landströms rekonstruksjonen indikerte en lengde på 18 meter.

=== Under slep ===
Storparten av relieffene på veggen i gravtemplet ble opptatt av et stort antall fartøyer i tillegg til det enslige obeliskskipet. Fra forstevnen på prammen går tre slepetau til de tre siste bukserfartøy i en flåte på ti fartøyer med et utseende tatt fra «Punt-skipene» med kjøl, deretter løper slepetauet fra skip til skip langs rekken av bukserfartøyene. Sammenlagt 27 til 30 skip hadde tatt obeliskskipet under slep, hvert av disse hadde tretti roere med hver sin åre.

G.A. Ballard, Sölver og Edouard Naville kom med sine tolkninger av systemet om hvordan tretti skip kunne buksere et enslig storskip, men disse er omstridte. Slepetauet går først til det siste skipet, ble fastgjort på akterstevnen ved stevnrorene og ført opp til en slags mast uten rigging, deretter til forstevnen. Men hvordan man kunne koble sammen ti fartøyer med ett slepetau er ikke mulig å få et tilfredsstillende svar på.

Nedover Nilen var det enkelt å flyte nedover så lenge man hadde akterskipet mot strømmen, men det var viktig å kunne kontrollere skipets bevegelser med stevnror eller styreårer så man ikke mistet styringen. De mange bukserfartøyene egentlig skulle bare ha det store obeliskskipet under kontroll så lenge det var i fart med strømmen.