Redigerer Nygaards Bataljon (avsnitt)

==Historie==
===Fra begynnelsen i 1857 til 1900===
[[Fil:Nygaardsbataljon.150år.3.JPG|thumb|Minnestund under feiringen av 150-årsjubileet {{byline|Nina Aldin Thune}}]]
Det var [[14. juni]] [[1857]] at Wilhelm Frimann Meyer, Albert Fougner og Adolf Jahn stiftet Nygaards Bataljon. Wilhelm Frimann Meyer var ideens far, Albert Fougner ble den første sjef og Adolf Jahn sørget for at korpset kom til å drive sine øvelser på Nygård.

Korpset var uniformert helt fra begynnelsen og hadde et mer militært preg enn både Dræggens og Nordnæs. Nygaards stiftere tok nemlig forbildet til korpset fra Borgervæpningen og drev eksersis etter dens mønster. Våpenet var bue og navnet var opprinnelig Nygaards Buekorps.

I 1868-69 ble buen byttet med tregeværer og navnet ble forandret til Nygaards Compagnie. Den [[18. mai]] [[1869]] tørnet [[Nordnæs Bataillon]] og Nygaards Bataljon sammen i det berømmelige «Nygaardsslaget», og utfallet av dette har man diskutert i alle år siden.

I 1870-årene gikk det opp og ned, men Nygaards hevdet seg bra i forhold til [[Dræggens Buekorps]] og [[Nordnæs Bataillon]], først i [[1880]] og [[1881]] var det tydelige svakhetstegn å spore. Men – hjelpen var nær: Den [[18. april]] [[1882]] ble nemlig Johan Blytt valgt til sjef og det var han i 7 år, helt til [[1888]]. Da han fratrådte var Nygaards Bataljon på alle måter på høyde med [[Dræggens Buekorps]] og [[Nordnæs Bataillon]] og tiden frem til århundreskiftet ble gode år for Nygaards.

===Fra 1901 til 100-årsjubileet i 1957===
[[Fil:Nygaardsbataljon.150.4.JPG|thumb|Bataljonen hilser på gamlekarene under jubileumsfeiringen i 2007 {{byline|Nina Aldin Thune}}]]
[[1901]] var et stort år med faneavsløring og avdukingen av [[Ole Bull]]-statuen, hvor lørdagskorpsene spilte en sentral rolle.

I [[1907]] ble det første jubileum – 50-årsjubileet – feiret med pomp og prakt. Soldatfesten ble holdt på Marineholmen og det skulle ikke bli siste gang det skjedde.

Årene etter [[1907]] var også gode år og Nygaards fikk i [[1910]] eget musikkorps.

Årene som fulgte ble vanskelige år for Nygaards, det hendte det var under 10 soldater en vanlig eksersisdag, men Bataljonen kom gjennom denne perioden også og 60-årsjubileet i [[1917]] innledet en ny æra.

Ti år frem – til [[1927]] og nytt jubileum, 70-årsjubileet – Nygaards er for første gang på 20 år igjen over 100 soldater.

Nygaards Bataljon og buekorpsene marsjerte nå inn i sin storhetstid og den varte helt til [[1940]]. Soldatantallet var enormt – bortimot 200 soldater enkelte år – og begivenhetene var mange. I [[1930]] var det fellestur til [[Oslo]] og [[Trondheim]] med [[Dræggens Buekorps]] og [[Nordnæs Bataillon]]. Og i [[1931]] hilste Kong [[Haakon VII]] på buekorpsene på [[Bergenhus]].

Så brøt [[andre verdenskrig]] ut i 1940, og Nygaards Bataljon la selv ned sin synlig virksomhet slik som de andre buekorpsene.

Ikke før hadde tyskerne kapitulert i [[1945]] så marsjerte buekorpsene på ny, større en noensinne. I [[1947]] feiret Nygaards Bataljon sitt 90-årsjubileum med over 200 gutter på linje, og den største høytidelighet jubileumsdagen var avdukingen av statuen «Nygaardsgutten» i [[Nygårdsparken]] – et minnesmerke over gutter i Nygaards Bataljon som falt under [[2. verdenskrig]], laget av [[Sofus Madsen]].

Da 100-årsjubileet nærmet seg, steg også tilslutningen. 100-årsjubileet i [[1957]] ble feiret i tre dager med bl.a. matiné på [[Den Nationale Scene]].

===Fra 1958 og frem til i dag===
[[Fil:Nygaardsbataljon.150.5.JPG|thumb|Gamlekarer under jubileumsfeiringen i 2007 {{byline|Nina Aldin Thune}}]]
[[Fil:Nygaardsbataljon.150.6.JPG|thumb|Innmarsj på Møhlenpris idrettsplass under jubileumsfeiringen i 2007 {{byline|Nina Aldin Thune}}]]
Årene etter 100-årsjubileet var gode år med stor tilslutning. Fra begynnelsen av 1960-årene begynte en nedgang i antall som nådde bunnen i [[1966]]. Tilslutningen steg igjen ved 110-årsjubileet i [[1967]] og fortsatte å stige i årene etter.

I [[1967]] ble det avslørt en ny fane og i [[1968]] var Nygaards igjen 100 soldater på linje.

I [[1969]] var Nygaards Bataljon sammen med [[Dræggens Buekorps]] og [[Nordnæs Bataillon]] på tur til [[Århus]] og [[Göteborg]] – korpsenes første utenlandstur sammen og den ble meget vellykket. I byjubileumsåret [[1970]] ble det arrangert en vellykket Buekorpsenes Dag med deltagelse av både buekorps og gamlekarer, men før det – den [[14. mai]] [[1970]] skjedde en begivenhet, idet kronprins Harald på [[Gamlehaugen]] ble tildelt tre lørdagskorps Ordener.

I [[1973]] var Nygaards Bataljon byens klart største korps med vel 160 innmeldte gutter.

I [[1982]] var Nygaards Bataljon 125 år og jubileet ble feiret hele tre dager til ende, med bl.a. stafett både for aktive og gamlekarer, fotballturnering i forbindelse med at det var 100 år siden Johan N. L. Blytt innførte fotballen til Norge samt en stor buekorpsmatiné i [[Grieghallen]], hvor alle byens buekorps var invitert. Bataljonen fikk også ny fane til jubileet.

De senere år har tildels vært vanskelige år for buekorpsbevegelsen og Nygaards Bataljon har ikke vært stort. I [[1992]] ble 100-årsjubileet for Lørdagskorpsenes fellesutmarsj feiret og samme år ble 135-årsdagen feiret i enkle, men verdige former.

I anledning 130-årsjubileet for "Nygaardsslaget" ble det [[17. mai]] [[1999]] i nærvær av Nygaards Bataljon og [[Nordnæs Bataillon]] avduket en minneplate i Harald Hårfagres gate, der man mener slaget hovedsakelig fant sted. Det ble også utgitt en bok om slaget.

===150-års jubileet===
[[Fil:Gavernygaards.JPG|thumb|Overrekkelse av gaver fra Staten ved Forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen{{byline|Nina Aldin Thune}}]]
[[Fil:Einar Langlo med Kongens fortjenstmedalje i gull.jpg|thumb|Einar Langlo med Kongens fortjenestemedalje i gull{{byline|Nina Aldin Thune}}]]
Lørdag 21. april 2007 ble Nygaards Bataljons 150-årsjubileum feiret. Det ble et av tidenes største og mest høytidelige buekorpsjubileer i Bergen. 85 Nygaardsgutter stilte på linje i strålende vårsol denne lørdagen i slutten av april. Etter bekransning av Nygaardsgutten var det marsjering i [[Nygård (Bergen)|strøket]] og i [[Sentrum (Bergen)|sentrum]]. På ''Grand'' ble det avholdt soldatfest. Blant gjestene var ordfører [[Herman Friele (1943)|Herman Friele]], [[fylkesmann]] [[Svein Alsaker]], [[politimester]] Ragnar Auglend, [[kommandør]] Åsmund Andersen ([[Haakonsvern]]) og [[generalmajor]] Jan Blom ([[Bergenhus festning|Bergenhus]])

Etter lunsjen møttes korpset og gamlekarene på [[Torgallmenningen (Bergen)|Torgallmenningen]]. 180 gamlekarer marsjerte sammen med korpset over Torgallmenningen. Ved sjømannsmonumentet var det faneoverlevering og salutt fra [[Skansen (Bergen)|Skansen]].

På ettermiddagen på [[Møhlenpris]] var det gaveoverrekkelser, taler og gratulasjoner. Forsvarsminister [[Anne-Grete Strøm-Erichsen]] holdt hovedtale og overrakte gave fra Staten: et [[signalhorn]] fra [[Hans Majestet Kongens Garde]] og et våpenskjold fra [[Forsvarsdepartementet (Norge)|Forsvarsdepartementet]]. Ordfører Herman Friele overrakte en [[sabel]] i gave fra Bergen by.

Etter talene og gratulasjonene holdt korpset oppvisning etterfulgt av defilering og fellesparade.

På kvelden ble det holdt jubileumsbankett på Grand selskapslokaler. 185 offiserer, gamlekarer og gjester deltok. Under banketten ble nygaardsgamlekar Einar Langlo tildelt [[Kongens fortjenstmedalje]] i gull for sin enestående og livslange innsats for Nygaards Bataljon og buekorpsbevegelsen.