Redigerer Ny-Caledonia (avsnitt)

=== Plante- og dyreliv ===
Ny-Caledonia har et distinkt plante- og dyreliv. Artsrikdommen, med [[endemisk]]e og [[relikt]]e arter, er særskilt stor for en øy av denne størrelsen.<ref name="Murienne" /> Ny-Caledonia er den minste enkeltstående globale biologiske hotspot.<ref name="PetitPrudent">Petit, Jérôme og Guillaume Prudent: [https://portals.iucn.org/library/sites/library/files/documents/2010-064.pdf ''Climate Change and Biodiversity in the European Union Overseas Entities''], Gland/Brussel: International Union for Conservation of Nature, 2010, s. 110–113.</ref>

[[Fil:Kagu Rhynchetos jubatus detail.JPG|mini|Den flygeudyktige [[kagu]]en er en emblematisk fugleart for Ny-Caledonia {{Byline|Pierre Fidenci}}]]
Det biologiske mangfoldet er svært stort, både på land og i havet. Floraen har en av de høyeste andelene endemiske arter i verden. Plantemangfoldet er stort med {{formatnum:3261}} stedegne arter.<ref name="PetitPrudent" /> Det finnes 106 endemiske [[Krypdyr|reptilarter]], blant annet ''[[Rhacodactylus leachianus]]'', den største [[Gekkoer|gekkoen]] i verden. Seks endemiske [[flaggermus]]arter finnes. 90 % av de {{formatnum:4500}} artene [[virvelløse dyr]] er endemiske. Blant de 23 endemiske fugleartene finnes den flygeudyktige [[kagu]]en (''Rhynochetos jubatus'') og [[Ducula goliath|goliatkeiserdue]] (''Ducula goliath'').<ref name="PetitPrudent" />

Ny-Caledonia har vært isolert siden oppsplittingen av [[Gondwana]] for 80 millioner år siden.<ref name="Murienne">Murienne, Jérôme: «New Caledonia, Biology», i Rosemary Gillespie og David Clague (red.): ''Encyclopedia of Islands'', Berkeley: University of California Press, 2009, s. 643-645.</ref> Tidligere ble artsmangfoldet med de mange [[endemisk]]e og [[relikt]]e artene forklart som et resultat av isolasjonen som fulgte ved oppsplittingen av Gondwana. Imidlertid lå Ny-Caledonia for mellom 65 og 45 millioner år siden under havnivå og relikte arter er ikke eldre enn 40 millioner år. Artene på Ny-Caledonia er spredt fra nærliggende områder, og har utviklet seg lokalt i et mangfoldig og spesielt miljø, med mulighet for at det kan ha eksistert [[Refugium (økologi)|refugier]].<ref name="Murienne" />

Grande-Terre har både [[regnskog]] og tørr skog. Videre finnes det områder med [[krattskog]] (maki), [[mangrove]] og [[sump]]. Østsiden av Grande-Terre har et fuktig klima med regnskog, fra 300 meters høyde og oppover til de høyeste punktene. Regnskogen dekker 21 % av arealet.<ref name="PetitPrudent" />

[[Fil:Amborella trichopoda (3065968016) fragment.jpg|mini|''[[Amborella trichopoda]]'' {{Byline|Scott Zona}}]]
Vestsiden av øya ligger i le for vinden og er tørrere enn østsiden. Opprinnelig vokste det her tørr skog fra havnivå opp mot 400 meters høyde.<ref name="Murienne" /> Denne typen skog har 262 endemiske plantearter. Treet som står som symbol for Ny-Caledonia, ''[[Melaleuca quinquenervia]]'', hører hjemme på vestsiden. 60 plantearter finnes bare i disse skogsområdene. De tørre skogene er også habitat for særegne reptiler, virvelløse dyr og fugler. 33 sommerfuglarter lever kun i disse skogene.<ref name="PetitPrudent" /> Den [[sklerofyll]]iske skogen med eviggrønne trær på 10-15 meter er den mest truede vegetasjonstypen.<ref name="Murienne" /> Mye av den tørre skogen er erstattet av savanne med lave planter. Spredte områder av den tørre skogen er bevart, til sammen 50&nbsp;km² fordelt på 253 steder.<ref name="PetitPrudent" />

I krattskogen er 89 % av planteartene endemiske, mens andelen er 82 % i regnskogen og 57 % i sklerofyllskogen. På savannen er derimot 6 % av planteartene endemiske.<ref name="Murienne" />
 
Av 19 arter i [[apeskrekkslekten]] (''Araucaria''), er 13 endemiske på Ny-Caledonia. ''[[Amborella trichopoda]]'' er det eneste medlem av [[Familie (biologi)|familien]] ''[[Amborellaceae]]'', [[søstergruppe]]n til alle resterende [[blomsterplanter]].<ref name="Murienne" />

Mellom 150 og 200&nbsp;km² av kysten er dekket av mangrove.