Redigerer Numidia (avsnitt)

=== Delt Numidia ===
[[Fil:Tomb of Massinissa 01.jpg|thumb|De numidiske [[mausoleum]] [[El-Khroub]].]]
Etter Jugurthas død ble den del av Numidia som lå lengst vest gitt til Bocchus I, konge av Mauretania.<ref name="Chisholm"/> Et [[Reststat|restkongerike]] fortsatte å bli styrt av innfødte fyrster.<ref name="Chisholm"/> Det synes som at da kong [[Gauda (konge i Numidia)|Gauda]] døde i 88 f.Kr. ble kongeriket delt i et større østlig kongerike og et mindre vestlig rike, grovt sett Petite Kabylie. Kongene i øst preget mynter, men ingen mynter er kjent fra det vestlige riket, og det er mulig at det vestlige rike var en vasallstat under det østlige.<ref>Roller, Duane W. (2003): ''The World of Juba II and Kleopatra Selene: Royal Scholarship on Rome's African Frontier'', New York: Routledge, s. 25.</ref><ref> Camps, Gabriel (1989; publisert 2012): [http://encyclopedieberbere.revues.org/2569 «Arabion»], ''Encyclopédie berbère, 6: Antilopes–Arzuges'', Aix-en-Provence: Edisud, s. 831–834</ref>

Da [[Cæsars borgerkrig|borgerkrigen]] mellom [[Julius Cæsar]] og [[Pompeius]] ble avsluttet, førte det også på slutten til et uavhengig Numidia i 46 f.Kr.<ref name="Chisholm"/> Det vestlige kongeriket mellom elvene Sava (Oued Soummam) og Ampsaga (Oued-el-Kebir) ble gitt til Bocchus II av Mauretania mens den østlige delen ble omgjort til en [[romersk provins]]. Det gjenværende av det vestlige riket, pluss den gamle hovedstaden [[Cirta]] ble kortvarig et selvstyrt fyrstedømme under [[Publius Sittius]], en romersk leiesoldat. Mellom 44 og 40 f.Kr. havnet det gamle vestlige igjen under en numidisk konge ved navn Arabion, muligens en sønnesønn av Gauda. Han drepte Sittius og tok hans posisjon. Som den siste numidiske konge ble han involvert i Romas borgerkriger og ble drept av Sextus Pompeius, sønn av den store Pompeius.<ref> Law, R.C.C. (2002): «North Africa in the Hellenistic and Roman Periods, 323 BC to AD 305» i: Fage, J.D.: ''The Cambridge History of Africa, Volume 2: From c. 500 BC to AD 1050''. Cambridge: Cambridge University Press, s. 148–208.</ref>