Redigerer Novaja Semlja (avsnitt)

== Historie ==
Det ser ut til at Novaja Semlja var kjent for jegere fra [[Novgorod]] allerede på [[1000-tallet]], men dens geografiske oppdagelse inntraff først på [[1500-tallet]]. Det er vanlig å anta at Novaja Semlja var det øde landet som [[Hugh Willoughby]] påtraff i [[1553]] ([[Otto Nordenskiöld]] anser imidlertid dette for å ha vært øya [[Kolgujev]]). Med sikkerhet vet vi at Novaja Semlja ble besøkt av Stephen Borough i [[1556]].
[[Fil:Death of Wiliam Barents.jpg|thumb|left|Willem Barents' død, maleri av Christiaan Julius Lodewyck Portman]]
[[Fil:C.G. Zorgdragers Bloeyende opkomst der aloude en hedendaagsche Groenlandsche visschery - no-nb digibok 2014010724007-V6.jpg|thumb|Novaja Semlja på nederlandsk kart fra 1720.]]
De viktigste beskrivelsene av øya fra 1500-tallet, har vi imidlertid fra [[Willem Barents]], som i [[1594]] undersøkte en del av vestkysten. I [[1596]]–[[1597]] kom han også fram til østkysten av øya. Ekspedisjonen ble da fast i isen, og ble tvunget til en beinhard overvintring på Nordøya, som kostet Barents livet. Historien om den skrekkelige overvintringen på Novaja Semlja ble beskrevet av skipets tømmermann Gerrit de Veer. Han ble med det den første som beskrev den atmosfæriske anomali som nå er kjent som [[Novaja Semlja-effekten]]: Han beskrev den [[24. januar]] [[1597]] en soloppgang – to uker tidligere en den var forventet og rett og slett umulig på denne breddegrad. Det var ikke før i [[1998]] at man fant en forklaring på dette fenomenet, som var en arktisk luftspeiling.

Ryktet om [[gull]] og [[sølv]] på øya satte i gang flere russiske ekspedisjoner til øya i siste halvdel av [[1700-tallet]]. Under en slik ekspedisjon ledet av [[Savva Losjkin]], ble den første rundseilingen av øya gjennomført mellom [[1760]] og [[1762]].

Den viktigste ekspedisjonen til øya etter Barents, ble utført av ''Rozmyslov'' i [[1769]]. Han etterlot seg den første beskrivelsen av Matotsjkin Sjar. Nyere mer eller mindre viktige ekspedisjoner som nevnes er ''Lütkes'' reiser i 1821-24, ''Pachtusovs'' i 1832–35, ''Baërs'' ekspedisjon i 1837, ''Moisejevs og Zivolkas'' i 1838–39 samt reiser av ''Rosenthal og Heuglin, Wilczek'' i 1872, ''Payer og Weyprecht, Johannesen, Nordenskiöld'' i 1875.

De norske fangstekspedisjonene tok til i 1868. Østsiden av øya ble kartlagt i [[1870]] av den norske ishavsskipperen og oppdagelsesreisende [[Edvard Holm Johannesen]]. I 1873 omkom den norske ishavsfareren Sivert Tobiesen og hans sønn under overvintring på øyene.

Den første permanente bosettingen ble nedsatt i Malye Karmakuly (norsk navn [[Møllerviken]]) på vestkysten av sørøya i 1870. Dette var det administrative hovedsetet for Novaya Zemlya inntil 1926, da administrasjonen ble overført til [[Belusja Guba]].

På oppdrag av den russiske regjeringen anla løytnant ''Tjagin'' i [[1877]] en permanent stasjon til tjeneste for sjøfarende, med gode hus og livredningsbåt ved Malye Karmakuly. I [[1878]] dro ''Grinevetskij'' tvers over øya fra Karmakuli til østkysten, og i [[1895]] undersøkte ''T. Tjernysjev'' vestkysten av Gåselandet, i tillegg til at også han gikk over øya fra Karmakuli til Golitsynviken på østkysten.

Bosettingen besto av [[nenetsere]]. De ble flyttet til øya av russiske myndigheter for å motvirke de begynnende norske interessene.<ref>[http://www.eki.ee/books/redbook/nenets.shtml «The Nenets»], Rødboken om folkene i det russiske riket (på engelsk)</ref> Fram til 1894 var det bare to bosetninger på øyene, med [[reindrift]] som viktigste næringsvei. I 1920 ble de organisert i ett kollektiv. Befolkningen var da totalt 157, hvorav 128 var nenets. Matotsjkin Sjar radiostasjon ble etablert sommeren 1923.<ref name="IAEA">[http://www-ns.iaea.org/downloads/rw/waste-safety/north-test-site-final.pdf IAEA refreransemateriale om prøvesprengningene (på engelsk)]</ref>

Ved forberedelsen til atomprøvesprengningene på 1950-tallet ble hele nenets-befolkningen, omkring 1500 mennesker, forflyttet til øya [[Kolgujev]] og [[Narjan-Mar]] på fastlandet.<ref>[http://archive.greenpeace.org/comms/vrml/rw/text/t15.html Greenpeace-manifestet «Nuclear Free Seas» (på engelsk)]  {{Wayback|url=http://archive.greenpeace.org/comms/vrml/rw/text/t15.html |date=20090110233657 }}</ref>