Redigerer Notodden (avsnitt)

==Historie==
[[Fil:Notodden Tinnelva.jpeg|thumb|left|[[Tinnelva]]s utløp i [[Heddalsvannet]] på Notodden fotografert [[1892]].]]

===Før industrien===
Så sent som i [[1865]] bodde det bare ca. 350 mennesker i det som i dag er Notodden by. Området var da en del av jordbruksbygda [[Heddal]], men på selve stedet Notodden var det kun et dusin store gårder med mange husmannsplasser under seg.

Etter hvert viste det seg at stedets strategiske plassering – øverst i [[Skiensvassdraget]] og med kort avstand til [[Kongsberg]] i øst – gjorde at Notodden utviklet seg til et kommunikasjonssentrum for [[Aust-Telemark]]. Viktige begivenheter var den nye veien til Kongsberg i [[1839]] samt åpningen av [[Norsjø–Skienkanalen]] i [[1861]]. 
På denne tiden gikk det allerede dampskip over [[Heddalsvannet]] og [[Norsjø]], men med kanalen ble det også forbindelse til [[Grenland]] og havet. I [[1871]] startet togdriften mellom [[Kongsberg]] og [[Oslo]], og dermed var ikke veien lang fra Notodden til hovedstaden.

Notodden fikk også merke den gryende turisttrafikken i andre halvdel av 1800-tallet. [[Rjukanfossen]] var en magnet for mange reisende, og Notodden ble en mellomstasjon – med kort reisevei til både [[Oslo]] og [[Skien]].<ref>Jens Christian Hansen – Notodden (Notodden kommune 1963)</ref>

===Utbygging===
[[Fil:Admini Notodden.jpg|thumb|Arkitekt [[Henning Kloumann]]s ''Notodden-Admini'', [[Norsk Hydro|Norsk Hydro-Elektrisk Kvælstofaktieselskab]] første administrasjonsbygg ([[1906]]). Admini ble fredet i 2015, i forkant av oppføringen av Rjukan-Notodden industriarv på UNESCOs verdensarvliste.]]
Utbyggingen av kommunikasjonene var en betingelse for industriens framvekst. 
De store fossene med potensiell vannkraft langs [[Tinnelva]] kombinert med en massiv tilgang på skog førte til økt interesse fra bedriftsledere i [[Grenland]]sområdet. Tinfos sliperi ble stiftet i 1873, og de påfølgende år ble det også startet papp- og papirproduksjon. Etter et par tiår med varierende økonomisk suksess ble [[Tinfos]] tatt over av [[Ole.H.Holta]], en trelasthandler fra nabokommunen [[Sauherad]]. Med denne overtakelsen etablerte Holta et konsern ([[Tinfos]]) som eksisterer den dag i dag.

===Industribyen Notodden===
I år 1900 var Notodden blitt det naturlige sentrum i [[Heddal]], og ved hjelp av industri, handel og kommunikasjon nærmet befolkningen seg 1000 innbyggere i kommunen.

Ingeniøren og gründeren [[Sam Eyde]] hadde en tid kjøpt opp flere fossefallrettigheter, og nå var han på jakt etter nye metoder for å utnytte vannkraften sin. Et tilfeldig møte med professor [[Kristian Birkeland]] førte til en patent på anvendelse av en elektrisk flamme til fremstilling av kvelstofforbindelser. Kort sagt hadde Birkeland funnet opp en metode for å lage kunstgjødsel,([[Birkeland-Eyde-prosessen]]) og ved hjelp av Eyde, Eydes franske bankforbindelser samt den svenske storinvestoren [[Marcus Wallenberg (1864–1943)|Marcus Wallenberg]] ble [[Norsk Hydro]]-Elektrisk Kvælstofaktieselskab dannet i [[1905]].

En viktig medarbeider for Sam Eyde ved utbyggingen av fossefall og industri var ingeniør [[Sigurd Kloumann]].
[[File:Sam Eyde photographed 1910.jpg|thumb|left|[[Sam Eyde]] grunnla [[Norsk Hydro]] sammen med [[Kristian Birkeland]].]]

===Notodden blir egen by===
Med [[Norsk Hydro]] og [[Tinfos]] som lokomotiver startet en storstilt industriutbygging på Notodde og i et meget høyt tempo. Byens innbyggertall gikk fra ca. 1000 til ca. 5000 innbyggere på ti år, og det ble raskt klart at infrastrukturen i bykjernen ikke klarte å følge utviklingen. Husmangelen var prekær, og ropene om moderne anlegg for vann,kloakk og brannvesen ble stadig høyere.

I disse årene vokste det fram et ønske fra byboerne om at Notodden skulle bli en egen by og dermed skilles ut fra [[Heddal]] kommune. Partene kunne derimot ikke bli enige om hvordan grensene skulle trekkes, så saken måtte til slutt avgjøres av [[Stortinget]]. Ved "Lov om oprettelse av kjøpstaden Notodden", av 26. juli 1912, det fastslått at Notodden skulle få bystatus, gjeldende fra 1. januar [[1913]].<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Hansen, Jens Christian | utgivelsesår = 1963 | tittel = Notodden | utgivelsessted = no# | forlag = Kommunen | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011012806023 | side = 155}}</ref>

===Fall og vekst===
[[File:Birkeland–Eyde furnace 1905.jpg|thumb|Elektrisk lysbueovn fra 1905, oppstilt utenfor Ovnshus A i Hydroparken.|alt=]]
[[File:Ceramic pots for storage of acid.jpg|thumb|Store keramiske krukker for mellomlagring av salpetersyre under konsentrasjonsprosessen i den første fabrikken. Krukkene står i dag sammen med lysbueovnen utenfor Ovnshus A.|alt=Store keramiske krukker som ble brukt i konsentrasjonsprosessen i den første fabrikken. Krukkene står sammen med lysbueovnen utenfor Ovnshus A.]]
[[File:Hydrogen Plant Notodden 1926.jpg|thumb|Hydrogenfabrikken på Notodden ble tegnet i 1926 av arkitekt [[Thorvald Astrup]] og oppført i 1927-28 i forbindelse med omlegging til [[Haber-Bosch-prosessen]]]]

I årene etter den første industriutbyggingen og nesten opp mot [[2.verdenskrig|2. verdenskrig]] opplevde byen en økonomisk stagnasjon og etter hvert nedgang. Mye av produksjonen ble nå flyttet enten nærmere de store fossene ([[Rjukan]]) eller nærmere markedet. ([[Grenland]] og [[Herøya]]). Dessuten tok nye metoder innenfor kunstgjødsel (den mindre energikrevende [[Haber-Bosch-prosessen]]) over for [[Birkeland-Eyde-prosessen]].

Etter krigen bedret situasjonen seg, mye fordi det var bedre tider på verdensmarkedene og fordi [[Norsk Hydro]] fant andre bruksområder for bygningsmassen sin. Blant annet ble det startet en egen sekkefabrikk, som sørget for mange arbeidsplasser i kommunen. I toppåret [[1960]] forsørget arbeidere fra Tinfos og [[Norsk Hydro]] 38 prosent av Notoddens befolkning.

===Etter industrien===
Etter 77 års drift ble hjørnesteinsbedriften [[Tinfos Jernverk]] nedlagt i 1987. Da hadde allerede [[Norsk Hydro]] i et par tiår rasjonalisert bort eller flyttet arbeidsplasser fra byen. Dette betydde slutten på Notodden som en tradisjonell industriby.<ref>Red.Hallgrim Høydal – Notodden – jubileumsskrift (Notodden kommune 1988)</ref>

Byen har siden den gang etablert seg som en handels- og serviceby for [[Aust-Telemark]] og områdene rundt. De siste årene har det derimot blitt etablert en del nye industribedrifter og da særlig innenfor høyteknologi, offshore og forsvarsindustri.