Redigerer Norske biland og områder med særstatus (avsnitt)

===Peter I Øy===
{{utdypende|Peter I Øy}}
[[Fil:Küste der Peter-I.-Insel in der Bellingshausensee 1994.jpg|miniatyr|Kysten av Peter I Øy, fotografert i 1994 i forbindelse med besøket av RV «Polarstern».]]
Peter I Øy er en ubebodd vulkansk øy i Sørishavet omtrent 450&nbsp;km utenfor det antarktiske kontinentet. Øya har et areal på 156&nbsp;km², og er nærmest helt dekket av isbreer, bare avbrutt av enkeltområder med frembrytende fjell. Mesteparten av året er farvannene rundt øya dessuten dekket av [[Is|pakkis]], og en omtrent 40 meter høy isvegg og vertikale [[klipper]] danner en barriere rundt øya.  Dette gjør øya særs vanskelig tilgjengelig, og ilandstigning er bare mulig på tre steder på vestkysten i en kort periode av året når farvannene ikke er dekket av pakkis.

Øya ble oppdaget av russeren Fabian Gottlieb von Bellingshausen den [[21. januar]] [[1821]], men pakkisen gjorde det umulig for ham og hans ekspedisjon å gå i land. Likevel navnga han øya etter den russiske tsaren [[Peter den store]]. Et nytt forsøk på ilandstigelse ble gjort av [[Jean-Baptiste Charcot]]s andre antarktisekspedisjon i [[januar]] [[1910]], men også dette forsøket ble forhindret av pakkis. Den første suksessfulle ilandstigningen ble utført av [[den andre Norvegia-ekspedisjonen]] den [[2. februar]] [[1929]]. Samstundes ble det gjort krav på øya på vegne av Norge. Annekteringen ble stadfestet av myndighetene ved [[kongelig resolusjon]] [[6. mars]] [[1931]], og Peter I Øy fikk status som norsk biland den [[24. mars]] [[1933]].

Først i [[1987]] ble det gjennomført nøyaktige topografiske oppmålinger og flyfotografering av Peter I Øy, dette i regi av Norsk Polarinstitutt som sendte fem forskere som tilbrakte elleve dager på øya. I tillegg ble det satt opp en automatisk værstasjon.