Redigerer Norske Gaardnavne (avsnitt)

==Publisering==
Etter at matrikkelen var ferdigstilt i [[1892]], ble materialet oversendt [[Riksarkivet]].  Interessen for arbeidet var så stor at Stortinget i 1896 bevilget penger til trykking av opplysningene som var samlet til bruk ved matrikkelrevisjonen. I 1897 ble det første bindet i serien ''Norske Gaardnavne'' trykket. 

''Norske Gaardnavne'' ble utgitt med ett bind for hvert [[amt]] og et bind med forord og innledning, slik at folk kunne kjøpe enkeltbind.  Da Oluf Rygh døde, var innledningsbindet og de to første amtsbindene (Smaalenenes Amt og Akershus Amt) utgitt, og bind 3 og første halvdel av bind 4 var på det nærmeste ferdige til å trykkes (Hedemarkens Amt og Kristians Amt, første halvdel).  Manuskriptet til de neste bindene ble bearbeidet av [[Albert Kjær]] (bind 4 [del 2], 6, 7, 9, 12 og 19), [[Hjalmar Falk]] (bind 5), [[Amund B. Larsen]] (bind 8), [[Magnus Olsen]] (bind 10 og 11) og [[Karl Ditlev Rygh]] (bind 13, 14, 15, 16 og 17). 

I 1924 ble det ved [[Just Knud Qvigstad]] og Magnus Olsen utgitt et 18. bind med navn på matrikulerte jordeiendommer i Finmarkens amt.

Det er siden gitt ut flere [[faksimile]]utgaver av verket.  

Med økonomisk støtte fra [[Norsk kulturråd]] og ni fylkeskommuner er det laget en digital utgave av ''Norske Gaardnavne'', altså et søkbart oppslagsverk på nettet. Professor Tom Schmidt ved Navnegransking, Institutt for lingvistiske og nordiske studier ved [[Universitetet i Oslo]], har hatt det faglige ansvaret for den digitale utgaven.

===Bruk av navneverket===
I [[Norge]] er ''Norske Gaardnavne'' ett av nokså få nasjonale standardverk. I 18 bind er nær alle de cirka 50&nbsp;000 gårdsnavn i landet tolket og drøftet på forskjellige vis. Verket tar også opp navn på [[kirkesogn]] og [[herred]] slik de var ved forrige hundreårsskifte og historiske skrivemåter tilbake til de tidligste skriftlige kildene fra [[høymiddelalderen]].

[[Fil:Øvstebø.jpg|høyre|thumb|Om gnr 24 i [[Vangen]] sokn i [[Aurland]], Nordre Bergenhus, skrev Rygh og Kjær: <br/>«[[Østerbø]]. Kaldes ''au'rdalen.'' <br/>Vrdall NRJ. III 404. 1563. 1603. Ourdall 1563.   Østebøe 1667. 1723. <br/>Efter den opg. Udtale er det ældre Navn *Aurdalr.  Se forøvrigt under Herredsnavnet og jf. frg. GN.  Det synes rimeligt, at det senere Navn egentlig er at forstaa som *Øvstebø (*Øfstibær), den øverste Gaard (jf. GN. 22); Øvste- kan i ældre Tids Skrivemaade sammenblandes med Øst-, Øster-.»<br/>Foto ca. 1900.]]

Serien ''Norske Gaardnavne'' er blitt stående som standardverket for skrivning og tydning av stedsnavn i Norge.  Det betyr ikke at alle navn er tolket riktig. Men i senere tolkninger er det ofte vist til tolkningen i O. Rygh. I 1949 fikk Norsk stadnamnarkiv støtte fra forskningsrådet til å samle materiale til en revidert og utvidet utgave av 'Norske Gaardnavne'. Det ble samlet inn om lag 100 000 "bustadnavn", altså navn på både gårder, bruk og (tidligere) husmannsplasser. Manus ble utarbeidet av førstamanuensis Kåre Hoel for Østfold, 7789 håndskrevne A-5 sider. Dette materialet blir nå redigert og utgitt av Navnegransking ved Institutt for lingvistiske og nordiske studer (ILN). Pr. 2009 er åtte bind utgitt under navnet Bustadnavn i Østfold. 

Skrivemåten i ''Norske Gaardnavne'' kan ikke stå som noen fasit, siden Rygh normerte navnene til dansk anno 1890 med visse norske drag i enkelte navn. I dag vil vi normere navnene etter gjeldende rettskrivingsprinsipp.  Men med uttaleformene i [[lydskrift]] er verket en god hjelp når vi vil følge [[lov om stedsnavn|stedsnavnsloven]] og ta utgangspunkt i den nedarvede lokale uttalen.