Redigerer Norsk historie fra enevelde til Kielfreden (avsnitt)

== Den store nordiske krig ==
{{utdypende|Den store nordiske krig}}
[[Fil:Fredriksten festning.jpg|thumb|[[Fredriksten festning]] i [[Halden]]. Her falt [[Carl XII]] i [[1718]].]]
Den store nordiske krig pågikk mellom [[1700]] og [[1721]], og var en serie kriger mellom [[Sverige]] på den ene siden og flere ulike [[koalisjon]]er på den andre; blant annet Danmark-Norge, [[Sachsen]], [[Polen]] og [[Russland]]. Dansk-norske kong [[Frederik IV av Danmark og Norge|Frederik IV]] ønsket å vinne tilbake landområder som Danmark-Norge hadde måttet avstå til Sverige på 1600-tallet, som [[Båhuslen]] og [[Jemtland og Herjedalen]]. Han inngikk derfor en allianse med Sachsen og Russland, og angrep den svenske kong [[Carl XII]] i 1700. Dette var mislykket for Danmark-Norges del, men krigen fortsatte mellom svenskene og deres allierte. Danmark-Norge kom inn i krigen igjen i [[1709]], men igjen ble det nederlag mot svenskene. Flere nordmenn måtte delta i krigene. Mest kjent er den norske sjøoffiseren [[Peter Wessel]], også kalt «Tordenskjold».<ref>Norgeshistorie.no, [[Ola Teige]]: [http://www.norgeshistorie.no/enevelde/artikler/1219-norge-i-den-store-nordiske-krig.html «Norge i den store nordiske krig»]. Hentet 7. des. 2016.</ref>
Sverige forsøkte å erobre Norge to ganger; i [[1716]] og [[1718]]. Begge forsøkene var mislykkede. Carl XII ledet svenske styrker inn i Norge via [[Østfold]] og beleiret deretter [[Akershus festning]], men måtte trekke seg ut noen måneder senere. To år etter angrep svenskene igjen, og beleiret [[Fredriksten festning]]. Under beleiringen ble Carl XII truffet av en kanonkule og døde, og dermed ble beleiringen opphevet og svenskene trakk seg ut. Det har vært spekulert i om Carl XII kan ha blitt skutt av sine egne, fordi svenskene hadde lidd store tap, og folk var lei av krig. Det er likevel mest sannsynlig at han ble truffet av nordmennene.<ref>Norgeshistorie.no, Ola Teige: [http://www.norgeshistorie.no/enevelde/artikler/1227-de-svenske-invasjonene-av-norge-1716-og-1718.html «De svenske invasjonene av Norge i 1716 og 1718»]. Hentet 7. des. 2016.</ref>

De økonomiske byrdene på nordmennene var store.  I [[Bergens stift]] ble det skrevet ut 9153 mann. På denne tiden bodde det omtrent 500 000 mennesker i Norge, så hvis tallene fra Bergen er representative for utskrivingen av soldater på landsbasis, gjorde 50 000 mann militærtjeneste. Det er 20 % av alle mennene. Skulle like mange bli utskrevet i dag, ville [[den norske hæren]] bestå av hele 500 000 soldater. Det er bare under [[Napoleonskrigene]] at den norske hæren har vært like stor som under den store nordiske krigen. Skattebyrdene var også store, og siden så mange unge menn deltok i krigen, var det stor mangel på arbeidskraft. Krigen rammet også handelen med utlandet. Etter krigen ga den dansk-norske kongen skattelettelser til bønder i områder som var blitt rammet av krigshandlinger, i et forsøk på å kompensere for byrdene de hadde hatt.<ref>Norgeshistorie.no, Ola Teige: [http://www.norgeshistorie.no/enevelde/artikler/1226-krigsbyrder-i-norge-under-store-nordiske-krig.html «Krigsbyrder i Norge under den store nordiske krig»]. Hentet 7. des. 2016.</ref>