Redigerer Norsk bergindustrihistorie (avsnitt)

== 1700-tallet ==
Fra [[1700-tallet]] og frem til siste årtusenskifte var [[bergverk]]ene [[hjørnesteinsbedrift]]er for [[bygd]]ene og Norges økonomi.

I 1708 ble det funnet kobber i [[Selbu]].<ref name="smeltehytter" />

Fra [[1737]] til [[1815]] ble det brutt ut [[alunskifer]] ved [[Alunverket]] fra [[Ekebergskrenten]] i Oslo.

Fra [[1753]] ble det tatt ut marmor i [[Lier]] ved [[Drammen]] som blant annet leverte stein til [[Marmorkirken]] i [[København]]. 

Dit gikk også marmor fra [[Marmorøyen]] i [[Bergen]]. To marmorsager i Hopsfossen like ved tok også imot marmor fra åren inne ved det nåværende [[Paradis (Bergen)|Paradiskrysset]]. Fra [[Hop (Bergen)|Hop]] ble marmor fraktet i småbåter over [[Nordåsvannet]] til Straume, og derfra med skip videre, først og fremst til København, til [[Christiansborg Slot|Christiansborg slott]] i 1730-årene, og i 1740-årene til byggingen av Marmorkirken. Driften ble lagt ned i 1750-årene og frem til [[Werner Christie (1746–1822)|Werner Hosewinkel Christie]] kjøpte øyen og driften i 1775. Da Christie kjøpte Hop i 1784, kom marmoruttakene i gang igjen, både på Hopsholmen 
og i Korsdalen på Paradis med fire ansatte. De to marmorsagene på Hop var i drift frem til Christies død i 1822.<ref>[https://www.bergen.kommune.no/hvaskjer/tema/kulturminner-i-bergen/skriftserie-og-publikasjoner/kulturminnegrunnlag/kulturminnegrunnlag-kommunedelplan-for-ny-paradis-hop-nesttun-og-nesttun-vest] ''Kulturminnegrunnlag: Kommunedelplan for Ny-Paradis, Hop, Nesttun og Nesttun vest'' (s. 40)</ref> 

Den første [[betong]]-konstruksjon i Norge var [[Farris]]dammen i [[Larvik]] som ble bygget i [[1767]].

I [[1773]] ble [[Blaafarveværket]] etablert som kongelig verk. Vervet utvant [[kobolt]].

I [[1789]] ble også gruvedriften ved [[Åsterudtjern]] på [[Holleia]] i Ringerike utvidet med blant annet produksjon av kobolt.