Redigerer Norsk avishistorie (avsnitt)

===Andre verdenskrig===
Flere aviser stoppet under krigen, særlig arbeiderpressen,

Norge hadde vel 260 aviser ved [[andre verdenskrig]]s start og under halvparten, 114 da krigen sluttet. Pressebildet før krigen bar preg av stor avistetthet og politisk bredde. De fleste steder hadde minst to aviser som representerte ulikt politisk syn.

Andre verdenskrig kom til å endre det norske avisbildet permanent. De tyske okkupantene og det norske NS-styret satte i gang en nyordning for de norske avisene, som i særlig grad fikk negative konsekvenser for avisene som støttet Arbeiderpartiet og Norges Kommunistiske parti (NKP). Alle NKP-avisene ble raskt stanset, senere også de aller fleste arbeiderpartiavisene. Av Høyres og Bondepartiets aviser ble vel halvparten stanset, mens Venstre mistet litt mer enn halvparten av sine. Men mer betydelig for det framtidige avisbildet var at mens venstresidens aviser ble stanset ved krigens begynnelse, ble de fleste borgerlige avisene stanset mot krigens slutt.

[[Pressedirektoratet]] hadde som hovedjobb å nyordne avisene i Norge og fikk februar 1942 lov til å legge ned aviser, samt erstatte redaktør eller andre ansatte eller innsette nye medarbeidere. På denne måten skulle man lettere kunne styre innholdet i avisene. De gjenværende avisene måtte derfor akseptere å få innsatt NS-redaktør, bli slått sammen med andre aviser, akseptere nytt navn eller å bli lagt ned. Noen få aviser fikk også lov til å legge ned frivillig.

Nyordningen gav seg flere utslag. Aviser som fikk tvangsinnsatt NS-redaktør var blant annet [[Aftenposten]], [[Fredriksstad Blad]], [[Østlendingen]], [[Tønsbergs Blad]], [[Varden (avis)|Varden]], [[Porsgrunns Dagblad]], [[Bergens Tidende]], [[Morgenavisen]], [[Sunnmørsposten]], [[Lofotposten]], [[Bladet Tromsø|Tromsø]], samt en rekke mindre aviser, særlig på Vestlandet.

I tillegg ble flere aviser slått sammen. I [[Stavanger]] ble [[Stavanger Aftenblad]] (V) og [[Aftenavisen Stavangeren|Stavangeren]] (H) bestemt slått sammen til [[Stavanger Avis]], i [[Sandefjord]] ble [[Sandefjords Blad]] (H) og [[Vestfold (avis)|Vestfold]] (V) slått sammen til [[Sandefjords Presse]]. Aftenposten ble utsatt for den kanskje sterkeste grad av sensur ettersom dette var landets største avis ved andre verdenskrigs start.

Direktoratet fikk ytterligere fullmakter til å stanse aviser i 1943. Pressedirektoratet selv beskrev høsten 1943 at den samlede presse nå brukte like mye papir som Aftenposten alene før krigen.

Mens direktoratet skulle jobbe med organiseringen av avisene sørget [[Presseabteilung]] for å forsyne avisene med innhold i tråd med okkupantenes eget syn på virkeligheten og krigslykken.

[[Oslo]] alene hadde ni dagsaviser før krigen og seks av disse ble stanset. De som fikk komme ut under hele krigen var [[Aftenposten]], [[Nationen]] og [[Morgenposten]]. I tillegg kom NS-organet [[Fritt Folk]] basert på lokaler og utstyr beslaglagt hos [[Arbeiderbladet]]. Av de fire avisene i [[Trondheim]] ble [[Nidaros (avis)|Nidaros]] (V) og [[Arbeider-Avisen]] (Ap) stanset, [[Dagsposten]] (uavh) lot seg frivillig nazifisere, mens Adresseavisen (H) fikk NS-redaktør.

Alt i 1943 var antallet aviser nede i 118. Men mens antall titler var mer enn halvert, holdt opplaget seg. Dermed økte opplaget sterkt for de avisene som fikk komme ut, og også abonnenter og annonsører fulgte med over til de gjenværende avisene. Annonseprisene økte, mens størrelsene krympet kraftig grunnet papirrasjonering. Avisene som fikk komme ut økte inntektene betydelig noe som fikk følger for debatten om avisenes lojalitet da krigen var slutt.

Andre verdenskrig gav også startskuddet til et annet pressekapittel, [[illegale aviser|den illegale pressen]]. Trolig ble så mange som 300 aviser utgitt i kortere eller lengre tidsrom i ulike deler av landet. De illegale avisene brakte ofte videre meldinger fra [[BBC]]s radiosendinger og ble et viktig korrektiv til de offisielle nyhetene i de avisene som fikk komme ut og som var sensurert.