Redigerer Norsk Kvinnesaksforening (avsnitt)

=== Kampen for stemmerett ===
[[File:Fredrikke Marie Qvam (cropped).jpg|thumb|left|«Statsministerinde» [[Fredrikke Marie Qvam]], NKF-leder 1899–1903, var en av Norges mest innflytelsesrike politiske lobbyister og ble omtalt som «Korridorenes Dronning». I perioden som NKF-leder var hun også leder i [[Norske Kvinners Sanitetsforening]] og [[Landskvindestemmeretsforeningen]], som hun begge grunnla.]]
I de første tre årtiene i NKFs historie stod kampen for [[kvinnelig stemmerett|kvinners stemmerett]] sentralt i kvinnesaken. Majoriteten i NKF med Gina Krog i spissen gikk inn for full likestilling med menn og vant raskt frem i foreningen med sitt syn, men valgte likevel å stifte to avleggere for å jobbe direkte med stemmerettssaken: [[Kvindestemmeretsforeningen]] (1885) og [[Landskvindestemmeretsforeningen]] (1898). Dette representerte ikke noe brudd med NKF, og medlemmene i begge disse organisasjonene var fortsatt med i NKF. NKF samarbeidet etterhvert nært med disse, og Landskvindestemmeretsforeningen var i hele sin eksistens i realiteten en datterorganisasjon av NKF med overlappende ledelse og politikk.

Internasjonalt var NKF og de norske stemmerettsforeningene med utspring i NKF knyttet til den etablerte, moderate kvinnestemmerettsbevegelsen – kalt [[suffragist]]ene i engelskspråklige land – som vektla konstruktive reformer og arbeid gjennom parlamentariske kanaler og samarbeid med myndighetene, og som pleiet tett kontakt spesielt med ledende liberale politikere. NKFs britiske søsterorganisasjon ledet av den moderate (liberale) suffragistlederen [[Millicent Fawcett]] omtalte seg som «''Law-Abiding Suffragists''» for å markere distanse til de radikale [[suffragette]]ne. Fawcett var selv et viktig forbilde for Gina Krog, også i valg av arbeidsform. I 1890-årene tok NKF og stemmerettsforeningene med utspring i foreningen etter initiativ fra Gina Krog [[Norsk Kvinnesaksforening#Symboler|solsikken]] og fargene gull og hvitt som symboler etter forbilde av den amerikanske liberale kvinnestemmerettsbevegelsen.[[File:Anna Rogstad, maleri av Eyolf Soot, 1914 (cropped).jpg|thumb|Maleri av [[Anna Rogstad]] av [[Eyolf Soot]] på [[Stortinget]]. Rogstad var medstifter, styremedlem og æresmedlem i NKF og ble den første kvinnen som møtte på Stortinget]]

Ved siden av kampen for stemmerett engasjerte NKF seg fra 1880-årene mot prostitusjon og særlig for å få slutt på ordningen med [[offentlig prostitusjon]], som skildret i romanen ''[[Albertine (roman)|Albertine]]''. NKFs fjerde leder [[Anna Bugge]] var særlig opptatt av kvinners økonomiske uavhengighet, og NKF engasjerte seg også for å bedre kvinners utdannelse og økonomi. NKF arbeidet også mot [[vold mot kvinner]], og kjempet for politisk innflytelse for kvinner.<ref name="om" />

I 1895 ble «Statsministerinde» [[Randi Blehr]] leder for NKF; hun var gift med NKFs medstifter og æresmedlem, statsminister [[Otto Blehr]], og var også en markant forkjemper for norsk selvstendighet fra Sverige og for humanitære saker. Hun ble i 1899 etterfulgt av «Statsministerinde» [[Fredrikke Marie Qvam]]. Qvam var gift med NKFs medstifter statsminister [[Ole Anton Qvam]] og ble regnet som en av Norges mest innflytelsesrike politiske lobbyister, og derfor omtalt som «Korridorenes Dronning». I 1903 ble Randi Blehr leder for andre gang, og da hun gikk av i 1922 hadde hun ledet foreningen i 23 år til sammen, herunder gjennom seieren i stemmerettskampen. I 1896 ble den humanitære organisasjonen [[Norske Kvinners Sanitetsforening]] etablert etter initiativ fra NKF av Fredrikke Marie Qvam, Gina Krog og Randi Blehr, og Qvam ledet sanitetsforeningen i 37 år. Sanitetsforeningen var opprinnelig tenkt som en kvinneorganisasjon for [[Norges Røde Kors]], og ble en bred massebevegelse med 250&nbsp;000 medlemmer på det meste. I styret de første årene av NKFs eksistens satt også blant andre [[Hildur Schirmer]], [[Laura Rømcke]] og hennes mann, regjeringsadvokat [[Annæus Johannes Schjødt|Annæus Schjødt]], Henrik Ibsens lege [[Edvard Bull (1845–1925)|Edvard Bull]] og høyesterettsadvokat og Coop-grunnlegger [[Ole Dehli]].

[[File:Nordisk kvinnekongress, Oslo 1902 - no-nb digifoto 20160318 00005 blds 05845 (cropped).jpg|thumb|Det nordiske kvinnesaksmøtet i Christiania i 1902, i [[Gamle Festsal]]. NKF-leder [[Fredrikke Marie Qvam]] leder møtet.]]
[[File:Statue av Camilla Collett av Gustav Vigeland, laget på oppdrag fra Norsk Kvinnesaksforening, avdukes i Slottsparken i 1911, med taler av Gina Krog og Hildur Schirmer.jpg|thumb|[[Gustav Vigeland]]s [[«I storm»|statue av Camilla Collett]], laget på oppdrag fra NKF, avdukes i Slottsparken i 1911, med taler av NKFs [[Gina Krog]] og [[Hildur Schirmer]]. Schirmer er kledd i hvitt, som var den liberale kvinnesaks- og stemmerettsbevegelsens viktigste farge sammen med gull.]]
NKF og datterorganisasjonen [[Landskvindestemmeretsforeningen]] stod bak underskriftsaksjonen i 1905, som samlet inn nærmere 300&nbsp;000 underskrifter til støtte for [[unionsoppløsningen]] fra kvinner som ikke fikk stemme. Da Stortinget i 1913 enstemmig vedtok stemmerett for kvinner var vedtaket i tråd med Landskvindestemmeretsforeningens lovforslag: «Stemmeberettigede ere de norske Borgere, Mænd og Kvinder, der have fyldt 25 Aar, og som have været bosatte i Landet i 5 Aar og opholde sig der».

[[Anna Rogstad]], den første kvinnen som møtte på Stortinget, var medstifter, styremedlem og æresmedlem i NKF. Den første kvinnen som fikk fast plass på Stortinget, [[Karen Platou]], var også NKF-medlem, og foreningens daværende leder [[Aadel Lampe]] var innvalgt som vararepresentant på den samme listen og valgkretsen som Platou.

I 1902 utlyste Norsk Kvinnesaksforening en konkurranse om et monument til hundreårsjubileet for [[Camilla Collett]]s fødsel. Oppdraget gikk etter en lang prosess til [[Gustav Vigeland]], og statuen [[«I storm»]] i [[Slottsparken]] ble reist i 1911. Bak initiativet stod styremedlem i NKF [[Hildur Schirmer]].