Redigerer Norrøn religion (avsnitt)

=== Arkeologiske kilder===
[[Fil:helleristning.JPG|thumb|Helleristning i [[Moelv]]]]
[[Fil:Rosslandsguden2.JPG|thumb|[[Rosslandsguden]] er etter alt å dømme et genuint gudebilde fra førkristen tid. Dette er en kopi, plassert ved det opprinnelige funnstedet {{Byline|Jarle Vines}}]]

Mange steder i Skandinavia har gitt verdifull informasjon om tidlig skandinavisk kultur. De eldste bevarte kulturelle eksempler er petroglyfer, billedsteiner, eller som det helst kalles på norsk, [[helleristning]]er.<ref>Arild Hauge: [http://www.arild-hauge.com/helleristningbild-se.htm ''Helleristninger – Rock Carving'' (halristinger)]</ref> Disse er vanligvis delt inn i to kategorier i henhold til alder: helleristninger i henhold [[jegere og samlere]], og helleristninger i henhold til [[jordbruk]]ssamfunn. Førstnevnte er de eldste, fra mellom 9 000 og 6000 f.Kr. og er hovedsakelig funnet i nordlige [[Skandinavia]] som ([[Jämtland]], [[Nord-Trøndelag]] og [[Nordland]]. Disse synes å indikere en eksistens basert hovedsakelig på jakt og fiske. Motivene ble gradvis innbefattet eller underordnet i tiden mellom 4 000 og 2 000 f.Kr. av motiver med mer zoomorfiske eller dyremotiver, eller det som kan tolkes som religiøse motiver. Helleristninger er uklare i sitt vesen, og det er vanskelig å avdekke deres fulle betydning og mening. Det er antatt at de hadde [[magi]]sk funksjon, kanskje ikke utelukkende i deres motiver, men også i utførelsen da mange faste motiver, som [[skålgroper]], synes å ha blitt gjentatt på samme sted i løpet av mange år.

Helleristninger fra region norske [[Østlandet]] og dagens svenske område [[Bohuslän]] (tidligere det norsk [[len]]et [[Båhuslen]]) synes å være preget av senere tillegg av en yngre jordbrukshelleristninger fra tiden 2 300-500 f.Kr., risset av samfunn basert hovedsakelig på jordbruk. Disse motivene avbilder skip, sol og månemotiver, geometriske spiraler og [[Antropomorfisme|antropomorfiske]] figurer (vesener med overmenneskelige egenskaper eller dyrelignende vesener med menneskelige egenskaper). Disse synes å indikere en [[ideografi]] eller begrepskifte til begynnelsen av en skandinavisk religion, norrøn hedendom.

Andre bemerkelsesverdige arkeologiske funn som kan avbilde tidlig norrøn religion er [[jernalderen]]s [[moselik]], eksempelvis [[Tollundmannen]] som er funnet nær [[Silkeborg]] i [[Jylland]]. Dette ''kan'' være en indikasjon på menneskelig ofring, senket ned i myr, i en tilsynelatende religiøs kontekst. Fra andre steder i Danmark er det funnet gjenstander i store mengder som er blitt lagt i vann og tjern, særlig [[Illerupfunnet]].<ref>Ilkjær, Jørgen (forord og etterskrift ved Terje Gansum): ''Den første Norgeshistorien. Illerupfunnet: Ny innsikt i skandinavisk romertid''. Oslo 2000. ISBN 82-92069-09-7</ref> Her er det blitt avdekket mer enn 15 000 gjenstander, hovedsakelig våpen og personlig utstyr. Arkeologene regner med at dette utgjør knapt halvparten av det som er blitt ofret. Det er identifisert fire separate ofringer, anslått i tid til 200, 225, 375 og 450 e.Kr. 90 prosent av gjenstandene er fra den første ofringen rundt år 200. Dette tolkes som flere krigerske angrep mot østjyderne. Etter seire i større slag har fiendens utstyr blitt ødelagt, lagt i sekker og senket i sjøen.

[[Nerthus]], en urnordisk eller gammelgermansk jord- og fruktbarhetsgudinne, antagelig beslektet med norrøne [[Njord]], beskrives av [[Tacitus]], en ikke-kristen [[romersk]] historiker fra slutten av [[100-tallet]], i boken ''[[Germania (Tacitus)|Germania]]'' som en ''terra mater'' – «moder jord» – og blir ført i en vogn som besøker alle de lokale stammene, og hun knyttes til [[vann]]. Denne kulten blir bekreftet av flere arkeologiske funn hvor det er avdekket krigsbytte som er ofret til vann i innsjøer, som med Illerupfunnet.

[[Fil:Brakteat von Djupbrunns.jpg|right|thumb|Skandinavisk brakteat med inskripsjonen ''alu''.]] 
Senere i tiden før og i vikingtiden er det avdekket materiale som synes å indikere en voksende forfinelse i den norrøne religion, eksempelvis gjenstander som portretterer ''gripdjur'' eller motiver av udyr og beist, kompliserte kunst og smykker med abstrakte flettinger, symbolske smykker som hammeren [[Mjølner]], og tallrike våpen og [[brakteat]]er (en liten, rund, tynn [[gull]]- eller [[sølv]]plate, som er forsynt med et hull eller en hempe, og som bæres i en snor rundt halsen) med [[runer]] risset eller støpt inn i dem, særlig ''alu''-runen, knyttet til [[mjød]], som hadde antatt magisk betydning.

Runene synes å ha utviklet seg fra tidligere helleristninger der de synes å ha en hel ideografisk anvendelse. Runer utviklet seg senere til et skriftsystem som kanskje var avledet fra en kombinasjon av førgermanske språk og [[etruskisk]] eller [[gotisk skrift]]. Opprinnelsen har ennå ikke blitt fyllestgjørende fastsatt, og det eksisterer mange teorier. Runene dukket opp som innskrifter på arkeologiske funn fra rundt 100-200 e.Kr. og de eldste, fra 200-800 e.Kr., hadde stor spredning innenfor de germanske språkområdene. Men fram til 400 e.Kr. forekommer de nesten utelukkende i Norden (noe som har blitt sett på som en indikasjon at Norden var runenes kjerneområde og mulige opprinnelse).<ref>Enoksen, Lars Magnar: ''Runor. Historia, tydning, tolkning''. Lund 1998. ISBN 91-89442-55-5. Side 17.</ref>

Dette var ikke utelukkende et skriftsystem for å skape beskjeder (se [[manske runesteiner]]), men hadde også en magisk funksjon. [[Odin]] hengte seg i verdenstreet [[Yggdrasil]], ''ofret seg selv til seg selv'', for å oppnå en høyere visdom, og således ble han gitt kunnskapen om runene. I ''[[Håvamål]]'', vers 144, stiller Odin spørsmål som indikerer runenes betydning:

:''Veit du å riste dei?''
:''veit du å råde dei?''
:''veit du å farge dei?''
:''veit du freiste dei?''
:''veit du til bøn dei?''
:''veit du til blót dei?''
:''veit du å sende dei?''
:''veit du å stogge dei?''<ref>''Edda'', ved Ivar Mortensson-Egnund. Oslo 2002. ISBN 82-521-5961-3. Side 47</ref>

[[Fil:SÖ179 Gripsholm Runestone.jpg|right|thumb|Gripsholm-runesteinen.]]
Mange andre ideografiske og [[ikonografi]]ske motiver kan også ha portrettert religiøs tro finnes på [[runestein]]er, som vanligvis ble reist som minne eller som markører. Disse minnesteinene var vanligvis ikke plassert i umiddelbar nærhet til en gravlagt, og flere ganger er det en epitaf(ium) skrevet i runer for å minnes den avdøde. Denne praksisen fortsatte godt inn i nytiden med innføring av kristendommen. Et interessant eksempel er [[Gripsholm-runesteinen]] i nærheten av [[Gripsholms slott]] i Mariefred, [[Södermanland]] i [[Sverige]]. Selve runeteksten minnes de døde etter det svenske Ingvartogets ferd, ledet av høvdingen [[Ingvar den vidfarne]], til [[Svartehavet]]. Men de er formet som en slange, et av de dyr som hadde mytologisk betydning. [[Midgardsormen]] som ble oppfattet som et produkt av kryssavl og med dertil [[kosmologi]]ske krefter som går ut over ordinære grenser, men også den som holder verden sammen og med betydning for endetiden [[Ragnarok]].<ref>Steinsland (2005): ''Norrøn religion'', s. 140.</ref>

Som med [[antikken]]s og [[middelalderen]]s folk var samfunnene i Norden og Island delt inn i flere klasser, og de praktiserte målbevisst [[slaveri]]. Flertallet av de jordfestinger fra den hedenske tiden synes å være avledet hovedsakelig fra de øvre klassene. Nyere utgravninger, blant annet i middelalderkirker, men også lokale gårdstun i eksempelvis [[Trøndelag]], har derimot gitt et bredere innblikk i livet til folk flest, eller i de bredere samfunnslag.<ref>Stenvik, Lars F.: ''Skei – et maktsenter fram fra skyggen''. Vitenskapsmuseet, NTNU, Trondheim 2001. ISBN 82-519-1648-8. Se kapittel «Perspektiv», side 73.</ref>