Redigerer Norrøn kosmologi (avsnitt)

== Jordens innretning ==
[[Image:Hermod before Hela.jpg|right|thumb|«[[Hermod]] foran Hel», illustrasjon ved John Charles Dollman (1909).]]
Begrepet ''De ni verdener'', eller ''ni heimer'' (norrønt ''níu heimar''), betydde hele verden, men det er ingenting som tyder på at det noen gang fantes én bestemt liste over hva de ni verdener var. Kosmologien i den førkristne tid var ikke nødvendigvis preget av ensretting, men sannsynligvis har det i stedet eksistert mange alternative kosmologier som varierte lokalt fra sted til sted og fra tid til tid.<ref>Kofoed & Warming (1989) ss. 38</ref> Det er derfor vanskelig å sette sammen en sammenhengende beskrivelse av verdens innretning ut fra hva kildene forteller. De kosmologiske uklarhetene kan ikke forklares utelukkende med de kildene som er blitt bevart. Paradokser og selvmotsigelser forekommer i mytologien, ikke bare den norrøne, men i de fleste mytologier og religioner.<ref>Stjernfeldt (1990) ss. 42</ref> Bestemte forhold er likevel gjennomgående i de ulike framstillingene, som at gudenes land heter Åsgard og at både vaner og æser hører til der. Jorden framstilles som sirkelrund øy, omgitt av et verdenshav, og rundt dette vannet ligger Midgardsormen nedsunket. I midten vokser et enormt stort tre, asken Yggdrasil, og røttene strekker seg helt ned til underverden, og dens trekroner opp til himmelen. Treet er et symbol på universalitet da alle verdener blir forbundet av Yggdrasil.<ref>Ellis-Davidson (1966) ss. 191</ref>

Snorres beskrivelse av den førkristne kosmologi er den mest sammenhengende kosmologiske framstillingen, men han har sannsynligvis ikke fortalt alt han vet. Det er sannsynlig at han har valgt bort en del elementer som ikke passet inn i den disposisjon som han ønsket å gi stoffet i sin presentasjon. Han brukte særlig materiale fra diktet ''[[Grimnismål]]'' mens han så bort fra passasjer i ''[[Voluspå]]'' som ikke passet inn med førstnevnte kilde.<ref name="baeksted44">Bæksted (1994) ss. 44</ref> den kosmologi som blir framlagt i ''[[Den yngre Edda]]'' bærer derfor preg av forfatterens ønske systematikk på et område hvor det er tvilsomt at det noen gang har eksistert en slik. Snorre ordnet den norrøne gudeverden etter klassisk gresk mønster og tildelt gudene bestemte funksjoner og plassert deres boliger i en innbyrdes orden.

Forestillingen om verdens innretning har også endret seg over tid. I de sene norrøne kildene opptrer [[Muspell]] som en person og Muspellheim som et sted mens ''[[Muspilli]]'' i et eldre germansk dikt snarere skal oppfattes som en begivenhet, nemlig den verdensbrann hvor jorden går under. Ettersom mytologien ble stadig utbedret og utvidet er det ikke slik at den eldste kilden nødvendigvis er den meste korrekte. Snorre beskrev [[Odin]] i ''[[Gylvaginning]]'' som en himmelgud og forteller at han styrte [[Hel (underverdenens herskerinne)|Hel]] ned i [[Nivlheim]] hvor hun fikk makten over ni verdener.<ref>''Edda (Den eldre Edda og Den yngre Edda)'', Det Norske Samlaget 2002. Side 276</ref> Denne teksten er blitt tolket som at hun fikk makten over alle som døde i verden, men det usikkert i hvilken grad Snorre omskrev sine kilder til en kristen og klassisk struktur hvor verden ble delt mellom en himmelsk guddommelig sfære og en underverden assosiert med ondskap og straff.

I noen tekster opptrer Hel, [[Helheim]] og Nivlheim som forskjellige navn for samme sted, mens det i andre framgår at kun selve inngangen til Hels rike befant seg i Nivlheim. Sannsynligvis ble dødsriket opprinnelig ikke oppfattet som et særskilt domene slik som de bevarte mytene framstiller det, men som de dødes grav. Navnet Hel har etymologisk samme rot som ordet «(inn)hylle» (norrønt ''hylja''), det vil si tildekket, og personifiseringen av døden i form av en kvinnelig gudinne har antagelig vært en sen utvikling. Dødsriket var antagelig noe som var lokalisert utenfor menneskenes samfunn. I ''Den eldre Edda'' er for eksempel Åsgard aldri lokalisert i himmelen og underverden var aldri forbeholdt de døde alene. Inndelingen Oppe og Nede kan isteden ha sin bakgrunn i inndelingen kvinnelighet og [[mann]]lighet; døden ble assosiert med [[kvinne]]lighet som igjen ble assosiert med underverden.<ref>Clunies Ross (1994) ss. 248-252</ref>