Redigerer Norges petroleumshistorie (avsnitt)

=== Geneve-konvensjonen fra 1958 ===
[[Fil:Oscar Christian Gundersen (1908-1991).jpg|thumb|O.C. Gundersen ledet den norske delegasjonen til Genève-konferansen.  Foto fra ca. 1940]]
I september 1945 erklærte president Harry Truman at alle naturressurser på kontinentalsokkelen utenfor USA skulle være amerikansk eiendom, underlagt amerikansk jurisdiksjon og 
kontroll.<ref name=HELLE1/> I årene etter fulgte flere stater det amerikanske eksempelet.  Behovet for et internasjonal rammeverk for
eiendomsforhold til sjøs ledet til Genève-konferansen i 1958, der 87 nasjoner deltok.

Den norske delegasjonen i Genève ble ledet av høyesterettsdommer [[O.C. Gundersen]]. 
Før konferansen hentet delegasjonen inn informasjon om mulige naturressurser utenfor den norske kysten, og
i et brev til Utenriksdepartementet datert februar 1958 skrev [[Norges geologiske undersøkelse]]: «Man kan se bort fra mulighetene for at det skulle finnes kull, olje eller svovel på 
kontinentalsokkelen langs den norske kyst».<ref name=HELLE1/>  Ekspertene trodde den gang at geologien i havet var omtrent den samme som en fant på land i Norge.
Den norske delegasjonen var derfor primært interessert i å begrense kyststatenes rettigheter, slik at internasjonal skipstrafikk ikke ble hindret.  Skipsfart og fiske var på denne 
tiden de viktige motivasjonsfaktorene for den norske politikken.

Den store vansken på Genève-konferansen var å bli enige om hvor langt ut kontinentalsokkelen strekker seg fra en kyststat:  Skulle en definere grensen ut fra et havdyp eller som en viss avstand i fra land?
Folkerettskommisjonen som forberedte konferansen, hadde foreslått en dybdegrense på 200 meter eller «så langt ut som havdypet tillater utnyttelse av naturforekomstene».  
Med det store dypet i Norskerenna ville en slik definisjon gi en svært liten kontinentalsokkel til Norge.  Definisjonen ble av Norge også oppfattet som for vag, siden den var avhengig av den teknologiske utviklingen.

Den endelige konvensjonen som ble vedtatt av konferansen, slår fast at grensene til havs skal fastsettes gjennom avtaler med de berørte statene, og utgangspunktet for forhandlingene skal være 
[[midtlinjeprinsippet]].  Norge avsto fra å stemme i den endelige voteringen over konvensjonen, offisielt fordi konvensjonen manglet bestemmelser om tvungen rettshåndtering av tvister.  
Uklarhet rundt spørsmålet om utstrekningen av kontinentalsokkelen var antagelig en viktigere uoffisiell grunn.<ref name=HELLE1/>