Redigerer Norges herrelandslag i fotball (avsnitt)

=== 1930-årene ===
:''Se også [[Liste over Norges landskamper i fotball for herrer 1930–1934|Norges landskamper 1930–1934]] og [[Liste over Norges landskamper i fotball for herrer 1935–1939|Norges landskamper 1935–1939]]''

I 1933 debuterte [[Reidar Kvammen]] på det norske landslaget. To år senere fikk [[Arne Brustad]] sin debut, og i 1934 returnerte den tidligere landslagsspilleren [[Asbjørn Halvorsen]] til Norge etter tolv år i tysk fotball. Disse begivenhetene markerer begynnelsen på «bronsealderen» i norsk fotball.

Da Halvorsen returnerte fra sitt Tysklandsopphold ble han ansatt som generalsekretær i NFF. Han ble dermed formann i landslagets uttakskomité, og fungerte også som landslagstrener. På denne tiden hadde landslagstreneren kun ansvar for å trene spillerne, mens alt som hadde med laguttak ble foretatt av uttakskomitéen. Den kombinerte rollen gjorde imidlertid at Halvorsen ble Norges første «moderne» landslagssjef.

Selv om Norge hadde hatt ganske gode resultater i årene før [[Sommer-OL 1936|Berlin-OL]] (deriblant seire over [[Østerrikes herrelandslag i fotball|Østerrike]] og {{F|Ungarn}}) var det få som trodde laget kunne hevde seg blant de beste i OL-turneringen. Den første kampen gav en oppskriftsmessig seier over {{F|Tyrkia}}. Neste motstander var vertsnasjonen {{F|Tyskland}}, som hadde slått {{F|Luxembourg}} 9-0 i sin første kamp. Det sies at de norske lederne allerede hadde planlagt hjemreise to dager etter Tysklands-kampen. De planene måtte i så fall endres.

Med [[Adolf Hitler|Hitler]] og [[Joseph Goebbels|Goebbels]] blant tilskuerne vant Norge fullt fortjent 2-0 over Tyskland. Begge målene ble scoret av [[Magnar Isaksen]]. Tyskerne var slått ut, og Norge var klare for semifinale mot {{F|Italia}}. Semifinalen ble jevnspilt, men det var italienerne som trakk det lengste strået. Sluttresultatet ble 2-1 etter ekstraomganger, og Arne Brustad scoret det norske målet. Brustad ble også den store spilleren i bronsefinalen mot {{F|Polen}}, hvor Norge vant 3-2, og sikret seg bronsemedaljene. Brustad scoret alle de tre norske målene, og ble fremhevet som en av turneringens beste spillere av både norsk og utenlandsk presse. [[Bronselaget]] var født.

[[Fil:Bronselaget_1936.jpg|thumb|300px|'''Bronselaget fra 1936'''<br /><br />'''Bak fra venstre:''' [[Arne Brustad|Brustad]], [[Magnar Isaksen|Isaksen]], [[Reidar Kvammen|Kvammen]], [[Frithjof Ulleberg|Ulleberg]], [[Rolf Holmberg|Holmberg]], [[Alf Martinsen|Martinsen]], [[Odd Frantzen|Frantzen]], [[Jørgen Juve|Juve]]. <br />'''Foran fra venstre:''' [[Nils Eriksen|Eriksen]], [[Henry Johansen|Johansen]], [[Øivind Holmsen|Holmsen]].]]

To år senere deltok Norge i [[VM i fotball 1938|fotball-VM]]. Norge hadde kvalifisert seg etter å ha slått {{F|Irland}} 6-5 sammenlagt over to kamper. Reidar Kvammen scoret to mål i begge kampene. I sluttspillet, som ble arrangert i [[Frankrike]] og ble spilt i cupformat, ble Norge trukket mot de regjerende verdensmesterne Italia.

Kampen, som ble spilt i [[Marseille]], var svært jevnspilt og spennende. Italia tok en tidlig ledelse, men Norge utlignet sju minutter før slutt da Brustad driblet seg gjennom hele det italienske forsvaret og satte ballen i mål. Noen minutter senere trodde alle at Brustad hadde scoret sitt andre, men dette målet ble meget tvilsomt annullert for offside. ''«Hvordan dommeren kunne annullere dette flotte mål står for tilskuerne ennå som en gåte»'', skrev [[Dagbladet]] i sitt referat. Dermed ble det nok en gang ekstraomganger, hvor Italia gikk seirende ut etter en scoring av [[Silvio Piola]]. Akkurat som i OL to år tidligere tapte Norge for Italia etter ekstraomganger, og akkurat som i Berlin-OL gikk Italia til topps i hele turneringen. Brustad fikk et plaster på såret da han noen måneder senere ble tatt ut på Europalaget som møtte {{F|England}} på Wembley.

22. oktober 1939 tapte Norge 4-1 for Danmark i [[København]]. Det skulle vise seg å bli Norges siste landskamp på nesten seks år.