Redigerer Norges geologi (avsnitt)

==Jordens eldste oldtid i Norge==
Første halvdel av jordens oldtid var i Norge karakterisert av ''[[Kaledonsk fjellkjede|den kaledonske fjellkjedefolding]]''. Tidligere dannete bergarter ble sterkt omdannet i denne tidsperioden.

Landområdene var samlet i et superkontinent uten liv, mens de første tegn til planter og dyr oppsto i havet i denne såkalte kambrosilurtiden.<ref>H. A. Nakrem og D. Worsley: ''Jordens eldste oldtid. Kambrium, ordovicium og silur – et yrende liv i havet; 542-416 millioner år''. I I. Ramberg, I. Bryhni og A. Nøttvedt (red.): ''Norges geologi''. Norsk Geologisk Forening. 2006.</ref>
Mesteparten av Norge var dekket av havområder der det ble avsatt tynne lagpakker av leirskifre. Mesteparten av sedimentene er senere erodert bort, spesielt i forbindelse med den kaledonske fjellkjedefolding. Kambrosilurske avsetninger finnes imidlertid på Vestlandet, i Trøndelag og en relativt komplett lagrekke i Oslofeltet.

===Kambrosilur i Oslofeltet===
{{Se også|Oslofeltet}}

[[Fil:Geo Oslofeltet map no 02.JPG|thumb|400px|Geologisk kart over Oslofeltet.]]

Fra [[Langesund]] i sør til [[Mjøsa]] i nord. Dette er den lagrekken fra kambrosilurtiden som er minst omdannet ved metamorfose, den er svært fossilrik og antagelig verdens mest studerte lagrekke.

====Kambriumtiden====
Kambriske avsetninger har mest komplett lagrekke lengst nord i Oslofeltet. ''Vangsåsformasjonen'' på [[Ringsaker]] er datert til tidlig kambriumtiden. Mange steder, f.eks. i Oslo, finnes ellers et tynt konglomeratlag fra midtre kambriumtiden som ligger direkte på prekambriske bergarter. Midtre og øvre lag fra kambriumtiden består for det meste av [[alunskifer]].

Hele den kambriske lagrekken har [[trilobitt]]er som ledefossiler: [[Holmia]] fra tidligkambrium, [[Paradoxides]] fra midtre kambrium og [[olenid]]er fra overkambrium.

====Ordoviciumtiden====
Gradvis bedre vannsirkulasjon i havet gav etterhvert avsetning av lysere leire, selv om leiren fra begynnelsen av ordoviciumtiden var svart. I ordoviciumtiden ble det også dannet kalklag, og spesielt omkring Oslo finnes lag av [[knollekalk]]. Kalken kalles [[Ortocerkalk]], som bl.a. består av fossile [[Endoceras]]-skall. Leirskiferen har fossiler av [[graptolitt]], som er svært gode ledefossiler til aldersbestemmelse. [[Korall]]ene oppsto for første gang i ordovicium.

====Silurtiden====
[[Ringerikssandstein]] utgjør en opptil 1000 meter tykk lagrekke av rødlig og grønnlig sandstein.

===Trondheimsfeltet===
{{Se også|Trondheimsfeltet}}

[[Trøndelag]] har avsetninger fra kambrosilur, men i dette såkalte Trondheimsfeltet har lagrekken gjennomgått metamorfose under den fennoskandiske fjellkjedefolding. Lagrekken inneholder også en del vulkansk materiale.

===Nordlandsprovinsen===
{{Se også|Nordlands geologi}}

Lagrekken i Trøndelag fortsetter nordover og inn i sørlige del av [[Nordland]], som også vesentlig består av kaledonske skifre. Sentralt i ''Nordlandsprovinsen'' finnes fire skyvedekker som består av skifre med lag av [[marmor]].