Redigerer Norge under andre verdenskrig (avsnitt)

=== Norsk nøytralitet under press ===
I oktober 1939 ble det amerikanske [[SS «City of Flint»]] tatt som [[prise]] av den tyske marine og ført til norsk havn, hvor de tyske soldatene ble internert og skipet returnert til den amerikanske besetningen. I slutten av november 1939 passerte «Westerwald» norsk farvann og [[Bergen krigshavn]], uten å la seg inspisere av nøytralitetsvakten.<ref name="Fred1" /> I desember 1939 ble tre skip i britisk tjeneste torpederte av tyske ubåter i norsk farvann, de allierte fremholdt at Tyskland utnyttet nøytralt område til krigføring uten at Norge gjorde noe.<ref name="Skodvin1" /> I løpet av januar 1940 forliste minst 18 norske skip og over 200 mannskap omkom i Nordsjøen og Atlanterhavet, blant annet lasteskipet [[D/S «Bisp»]], flere ble torpedert av tyske ubåter.<ref>{{Kilde bok|tittel=Krigsforliste norske skip. 3.september 1939 - 8.mai 1945|etternavn=Sjøfartskontoret|fornavn=|utgiver=I kommisjon hos Grøndahl & Søn|år=1949|isbn=|utgivelsessted=Oslo|sider=|kapittel=}}</ref> En av de alvorligste hendelsene var [[Altmark-saken]] 16. februar, der den britiske jageren [[HMS «Cossack»]] bordet det tyske skipet [[«Altmark»]] i [[Jøssingfjorden]] for å befri britiske krigsfanger, til tross for norske protester. Dette ble brukt fra tysk side som argument for at Norge ikke var i stand til å ivareta sin nøytralitet. I virkeligheten hadde Tyskland begynt å planlegge invasjonen allerede i desember året før. Tyskland fryktet for at de allierte skulle ta kontroll over Norge og benytte landet som base for angrep mot Tysklands indre, samtidig som malmeksporten fra Sverige til Tyskland ville bli blokkert.

[[Curt Bräuer]], Tysklands sendemann i Norge, rapporterte vinteren 1939-1940 til utenriksdepartementet i Berlin at han var overbevist om Norges nøytralitetslinje. Han trodde Norge ville motsette seg britiske støttepunkter på kysten og at det demokratiske Storbritannia ikke ville ta den moralske belastningen å være den første til å krenke et lands nøytralitet. Bräuer mente også at Tyskland hadde fordel av et nøytralt Norge og at det var lettere å frakte jernmalm langs kysten om Norge var nøytralt enn om kysten skulle erobres og holdes med militærmakt. Han gikk derfor inn for at Tyskland skulle støtte Norges nøytralitet. Sjefen for Skandinavia-avdeling, [[Werner von Grundherr]], i utenriksdepartementet var av samme mening. Både Grundherr (som blant annet hadde vært stasjonert i Finland) og viseutenriksminister [[Ernst von Weizsäcker]] (som hadde vært stasjonert i Oslo) hadde god kjennskap til Norge, og de støttet Bräuers vurderinger av Norge. Senest i et notat 2. mars uttalte Bräuer at en forebyggende aksjon mot Norge ikke var nødvendig, han sendte ikke noen ny melding til Berlin om endring i situasjonen.<ref>{{Kilde bok | utgivelsesår = 1969 | forfatter=[[Berit Nøkleby]]|tittel = 1940: fra nøytral til okkupert | utgivelsessted = Oslo | forlag = Universitetsforlaget | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007073004024 | side = }}</ref> Staben til general [[Alfred Jodl]] mente det ikke var fare for alliert landgang i Norge etter at vinterkrigen var over. Admiral [[Erich Raeder]] uttalte 26. mars at det ikke var fare for britisk landgang i Norge.<ref name="Skodvin1969" />