Redigerer Nordsjøen (avsnitt)

== Vannmasser og temperaturforhold ==
Nordsjøens vannmasser består av [[Estuar|brakkvann]] fra Østersjøen og salt vann fra [[Golfstrømmen|Atlanterhavsstrømmen]] i ulike blandingsforhold. Saltholdig, midtatlantisk vann strømmer inn i Norskerenna den korteste veien nord for [[Skottland]], og nedover norskekysten mot Skagerrak i ca. 150 meters dybde og lavere. Overflatevannet langs kysten av Norge er derimot brakt eller saltfattig. Det skyldes innsig av overflatevann fra tre saltfattige kilder: de store elvene i Sverige og Norge, brakt vann fra Østersjøen, og [[Jyllandsstrømmen]] som bringer nordover saltfattig vann påvirket av de store nordtyske elvene.

Gjennom Øresund og Bæltene strømmer overskuddsvann fra Østersjøen ut i [[Kattegat]] og Skagerrak, anslått til 30 000 m³/s. Dette vannet har en saltholdighet på bare 8 promille. Denne stømmen får tilførsel av ferskvann fra elver i Vest-Sverige og Sør-Norge, og fortsetter som en brakk kyststrøm langs kysten av Agder. Motsatt av overflatestrømmen gjennom Øresund går en noe saltere bunnstrøm (16 promille) inn i Østersjøen, anslått til 15 000 m³/s. På denne måten opprettholdes saltbalansen i Østersjøen.

Atlanterhavsvannet som kommer inn i Nordsjøen gjennom Den engelske kanal og nord om Skottland har en saltholdighet på over 35 promille. Vannet i Nordsjøen vil ha en saltholdighet mellom atlanterhavsvannets og kyststrømmens, vanligvis mellom 34 og 35 promille, i blant ned mot 30 promille.

Hovedstrømmen av atlanterhavsvann går sørover langs østkysten av Skottland og England. En del av denne stømmen (Dooleystrømmen) krysser Nordsjøen mellom 58° og 59°N, mens en annen del møter atlanterhavsvann fra Den engelske kanal lengst sør i Nordsjøen, går inn i [[Tyskebukta]] og nordover langs vestkysten av [[Jylland]], for så å møte den norske kyststrømmen.

En annen strøm (Eggastrømmen) kommer fra Norskehavet og går sørover langs vestskråningen av Norskerenna. Alt i alt utgjøres strømningsmønsteret i Nordsjøen av to strømvirvler mot urviseren, som igjen er nesten inneslutta av ferskere kyststrømmer.

I tillegg til de vinddrevne stømmene har [[tidevann]]et stor betydning for sirkulasjonen i Nordsjøens vannmasser. Tidevannsforskjellene er minst i Kattegat, Skagerrak og langs norskekysten – under 0,5 m. Forskjellen øker mot vest og sør, og kommer enkelte steder langs den engelske østkysten og ved [[Dover]] opp i 6 m. Tidevannsforskjellen er for øvrig over 10 m ved de engelske [[Kanaløyene]].

Ved [[Lista hydrografiske stasjon]] måler [[Havforskningsinstituttet]] annenhver uke temperatur og salinitet i ulike dybdelag. Overflatetemperaturen er typisk ca. 3°C om vinteren og 15°C om sommeren.<ref>[http://atlas.nodc.no/stasjoner/dato.php?stid=5870&year=2010 Fast hydrografisk stasjon Lista] {{Wayback|url=http://atlas.nodc.no/stasjoner/dato.php?stid=5870&year=2010 |date=20160305105733 }} - Havforskningsinstituttet. Besøkt 14. november 2010.</ref> Saltholdigheten veksler i overflaten mellom 31 og 34 promille. I atlantiske lag under 150 meter er temperaturen lavest i juni med 5,8°C, og høyest i januar med 7,0 - 7,8°C, mens saltholdigheten er om lag 35 hele året. 

Ved stasjonen er det i overflaten målt -1,77°C i februar 1985, og 21,5°C i august 1982.

Målte temperaturer og saltinnhold ved 1 meter dybde og 150 meter de siste årene fordeler seg slik:<ref>[http://atlas.nodc.no/stasjoner/dato.php?page=1&year=2010&id=14376&date=20100108&stid=5870 Måleverdier Lista] {{Wayback|url=http://atlas.nodc.no/stasjoner/dato.php?page=1&year=2010&id=14376&date=20100108&stid=5870 |date=20160304124843 }} - Havforskningsinstituttets datatjeneste, meny til venstre.</ref>

{| class="wikitable"
!Lista (Farsund) !! 1935 !! 1940 !! 1945 !! 1950 !! 1955 !! 1960 !! 1965 !! 1970 !! 1975 !! 1980 !! 1985 !! 1990 !! 1995 !! 2000 !! 2005 !! 2010
|-
|'''Januar'''
|-
|Temp i °C 1 meter ||.. ||.. ||2,8 ||6,0 ||.. ||4,9 ||5,5 ||2,7 ||7,1 ||2,2 ||4,5 ||6,5 ||6,1 ||7,2 ||7,2 ||3,2
|-
|Temp i °C 150 meter  ||.. ||.. ||7,7 ||8,3 ||.. ||8,3 ||7,1 ||6,2 ||8,1 ||7,1 ||8,7 ||9,1 ||8,5 ||7,9 ||7,9 ||9,2
|-
|Salinitet 1 meter  ||.. ||.. ||31,9 ||33,3 ||.. ||29,8 ||31,6 ||31,7 ||33,1 ||30,1 ||38,7 ||33,0 ||32,6 ||32,7 ||33,9 ||29,6
|-
|Salinitet 150 meter  ||.. ||.. ||35,0 ||34,8 ||.. ||34,7 ||34,1 ||34,9 ||34,6 ||34,9 ||34,7 ||35,0 ||34,7 ||34,8 ||34,7 ||35,0
|-
|'''Juli'''
|-
|Temp i °C 1 meter ||.. ||..||14,1 ||16,8 ||.. ||14,8 ||11,9 ||14,9 ||11,5 ||18,1 ||13,9 ||13,9 ||10,1 ||14,7 ||15,3  ||14,8
|-
|Temp i °C 150 meter ||.. ||..||6,5 ||7,5 ||.. ||7,0 ||6,4 ||5,9 ||6,5 ||5,7 ||5,4 ||7,9 ||6,5 ||7,1 || 6,2 ||6,5
|-
|Salinitet 1 meter ||.. ||.. ||29,7 ||29,8 ||.. ||29,7 ||32,2 ||29,1 ||32,3 ||25,3 ||30,7 ||30,7 ||33,2 ||29,5 ||27,1  ||30,4
|-
|Salinitet 150 meter ||.. ||.. ||35,0 ||35,1 ||.. ||34,9 ||34,8 ||34,8 ||35,1 ||34,7 ||34,8 ||35,1 ||34,9 ||35,0 ||35,1  ||35,1
|-
|}

Det er også en tilsvarende målestasjon vest av [[Utsira]] – [[Ytre Utsira hydrografiske stasjon]]. Den ligger midt i den sørgående, atlantiske havstrømmen som renner inn fra nord om Skottland, og har det salteste vannet ved noen norsk målestasjon. Overflatetemperaturen er typisk ca. 5-6°C om vinteren og 6-8°C om sommeren og tidlig høst. I lag omkring bunnen på 250 meter er temperaturen i august om lag 6°C, og i januar drøye 7°C. 

Målte temperaturer og saltinnhold ved 1 meter dybde og 150 meter de siste årene fordeler seg slik:<ref>[http://atlas.nodc.no/stasjoner/dato.php?page=1&year=2010&id=14388&date=20100129&stid=5868 Måleverdier Ytre Utsira] {{Wayback|url=http://atlas.nodc.no/stasjoner/dato.php?page=1&year=2010&id=14388&date=20100129&stid=5868 |date=20160304124742 }} - Havforskningsinstituttets datatjeneste, meny til venstre. 1955-dataene i tabellen er tatt opp i 1954., mens 2010-dataene er tatt opp i 2009.</ref>

{| class="wikitable"
!Ytre Utsira !! 1935 !! 1940 !! 1945 !! 1950 !! 1955 !! 1960 !! 1965 !! 1970 !! 1975 !! 1980 !! 1985 !! 1990 !! 1995 !! 2000 !! 2005 !! 2010
|-
|'''Januar'''
|-
|Temp i °C 1 meter || || || || || || || || || ||5,2 ||5,8 ||7,3 ||7,4 ||6,9 ||3,7 ||4,7
|-
|Temp i °C 150 meter || || || || || || || || || ||7,5 ||8,5 ||8,6 ||8,4 ||8,7 ||7,9 ||8,6
|-
|Salinitet 1 meter || || || || || || || || || ||33,2 ||32,1 ||33,6 ||33,9 ||33,7 ||31,4 ||28,9
|-
|Salinitet 150 meter || || || || || || || || || ||34,9 ||35,0 ||35,1 ||34,8 ||35,0 ||34,9 ||35,1
|-
|'''Juli'''
|-
|Temp i °C 1 meter || || || || || || || || || ||16,4 ||14,0 ||14,0 ||14,5 ||10,9 ||17,4 ||14,3
|-
|Temp i °C 150 meter || || || || || || || || || ||5,6 ||6,2 ||7,7 ||6,5 ||7,0 ||7,6 ||6,9
|-
|Salinitet 1 meter || || || || || || || || || ||28,1 ||31,9 ||29,9 ||32,6 ||33,4 ||27,8 ||32,2
|-
|Salinitet 150 meter || || || || || || || || || ||34,7 ||35,0 ||35,0 ||34,7 ||35,0 ||35,2 ||35,1
|-
|}

Det måles også temperaturer og saltholdighet ved [[Forskningsstasjon Flødevigen|Arendal]] og i [[Sognesjøen hydrografiske stasjon|Sognesjøen]].