Redigerer Nordnes (avsnitt)

==Rettersted==
Begge de viktigste [[rettersted|retterstedene]] i Bergen - Kristiansholm og Nordnes - lå godt synlige i innseilingen til byen, slik at tilreisende kunne se at forbrytelse lønnet seg ikke her. [[Saga]]ene forteller om Nordnes' rykte som rettersted alt på 1100-tallet. [[Sigurd Slembe]] meldte seg i [[1136]] hos kong [[Harald Gille]] i Bergen og ville ha hans bekreftelse på at de begge var sønner av [[Magnus Barfot]].  I stedet beskyldte Harald Gille sin mulige halvbror for å ha deltatt i drapet på Haralds gode venn Torkjell Fostre Sumarlidason på Orknøyene. Det ble reist dødssak mot Sigurd for dette, og etter råd fra [[lendmann|lendmennene]] ble Sigurd lokket ut i en båt en kveld. Han ble rodd «sør til Nordnes» og engstet seg for at dette kunne være svik, så han klarte å hoppe over bord, svømme i land og gjemme seg i det som i dag kalles «Sigurd Slembe-hola» i [[Mjølkeråen]].<ref>[https://www.bergenbyarkiv.no/bergenbyleksikon/arkiv/1425170 «Slembevegen», ''Bergen byleksikon]</ref>

[[Sigurd Jorsalfare]]s datter, [[Kristin Sigurdsdatter]], fikk en sønn som ble kalt Harald med sin fetter [[Sigurd Munn]]. Kristins mann, [[Erling Skakke]], bekymret seg for at stesønnen Harald skulle konkurrere om kongeverdigheten med hans egen sønn med Kristin, [[Magnus Erlingsson]], som var blitt hyllet som konge alt som femåring. Erling Skakke lot derfor stesønnen føre over til Nordnes, der han ble halshugget tidlig på 1170-tallet.

Lendmannen [[Audun Hugleiksson]] ble hengt på Nordnes i 1302, og Bergens første [[hekseprosesser|hekseprosess]], mot biskopens enke [[Anne Pedersdotter]], endte med at hun ble brent på bål her i 1590.<ref>[https://www.bergen.kommune.no/api/rest/filer/V11532203 ''Kulturminnegrunnlag: Nordnes ytre deler'' (s. 11),] [[Bergen kommune]]</ref> Bergens siste halshugging (av [[Jakob Alexander Jakobsen Wallin|Jakob Wallin]] i 1876) fant sted her med rundt 5&nbsp;000 tilskuere, og [[bøddel]]en [[Theodor Larsen]] svingte [[øks]]en.<ref>[https://justismuseet.no/henrettelsen-av-jacob-alexander-jacobsen-wallin/ «Henrettelsen av Jacob Wallin»,] [[Justismuseet]]</ref> 

I [[1301]] ble «den [[falske Margrete]]» brent her. Hun påstod at hun var [[Margareta Eiriksdatter]] (født i [[1283]], kongsdatteren som døde på Orknøyene i [[1290]] under overfarten til sitt bryllup med den engelske tronarvingen. Nå var hun angivelig kommet med sin mann for å kreve sin rett som kongsdatter, men verken biskop eller myndigheter festet lit til historien, da kvinnen fra [[Lübeck]] hadde gråsprengt [[hår]] og selv mente hun var rundt førti år, mens den virkelige Margareta ville vært en syttenåring. Bedragerskens mann ble halshugget og hun selv brent - den første i Norge som ble brent på bål. Men folk flest og deler av geistligheten ser ut til å ha trodd på henne, og [[valfart]]et til hennes rettersted. I [[1320]] forbød biskop [[Audfinn Sigurdsson]] dyrkelsen av hennes, men til ingen nytte, for mer enn seksti år etter hennes død ble det reist en kirke på Nordnes i hennes navn, «Margaretakirken» eller «Sanct Maritte kirke». Man kjenner til [[testament]]ariske gaver til Margaretakirken så sent som i [[1515]].<ref>[https://www.katolsk.no/biografier/historisk/falmarber «Den falske Margrete i Bergen», ''katolsk.no]</ref>