Redigerer Nordmenn (avsnitt)

=== «Nordmenn» som kulturell gruppetilhørighet (etnisitiet) ===
[[File:Folkeavstemningen, 13. august 1905, Maridalen skole, Norge for nordmenn-symbol, Oslo Museum, OB.NW2889.jpg|thumb|Slagordet «Norge for Nordmænd» på [[Maridalen skole]] 13. august 1905, da skolen var stemmelokale under [[Folkeavstemning om oppløsning av unionen med Sverige|folkeavstemningen om oppløsning av unionen med Sverige]]. Uttrykket har seinere fått en [[nasjonalistisk]] betydning. {{byline|Jesper Jespersen / [[Oslo Museum]]}}]]
[[Fil:Oslo 17 mai 2010.jpg|thumb|«Nordmann» som [[etnisitet|etnisk identitet]] har vært sterkt knyttet til [[Norge]] som en fri [[nasjonalstat]]. Her fra feiring en av [[17. mai (grunnlovsdag)|17. mai]], som fikk ny betydning under og etter [[Hitler-Tyskland|Tysklands]] [[Norge under andre verdenskrig|okkupasjon 1940-1945]].]]
Historisk ble betegnelsen ''nordmenn'' brukt også om personer av (antatt) opphav i Norge og personer fra de norske koloniene i Atlanterhavet. På Island og Færøyene har samtidig personer fra Norge blitt omtalt som østmenn (''austmenn'' eller ''eysturmenn''). I stedsnavn tyder forleddet ''Nordmann-'' på enslig etnisk norsk bosetning for eksempel ''Nordmannset'' i Finnmark (nordmann til forskjell fra same eller kven). I slutten av middelalderen oppsto adjektivet ''norsk'' om personer fra eller hjemmehørende i Norge. Dette adjektivet oppsto fra ''norrønn'' (eller ''norræn'') som ble til ''norn'' og med tillegg av "-sk" etter mønster av ''svensk'' og ''dansk'' ble til ''nornisk'' og ''norsk.''<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1967 | tittel = Kulturhistorisk leksikon for nordisk middelalder fra vikingtid til reformasjonstid |forfatter=Finn Hødnebø| utgivelsessted = no | forlag = Gyldendal | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014110606045 | side = 334}}</ref>

Nordmann brukes i moderne tid til dels i betydning om en etnisk norsk (av og til presisert som etnisk nordmann) til forskjell fra innvandrere<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Spranget fra hvem somer rasist, til når , hvor og hvordan|publikasjon=Tidsskrift for samfunnsforskning|doi=10.18261/issn.1504-291X-2021-01-10|url=http://www.idunn.no/doi/10.18261/issn.1504-291X-2021-01-10|dato=2021-02-03|fornavn=Julia|etternavn=Orupabo|serie=|språk=no|bind=62|hefte=1|sider=116–120|issn=0040-716X|besøksdato=2023-11-15|sitat=Nyere studier illustrerer hvordan arbeidsgivere foretrekker innvandrere og styrer unna nordmenn i tradisjonelle arbeiderklasseyrker (Orupabo & Nadim, 2020; Friberg & Midtbøen, 2017). Mens nordmenn oppfattes som late og upålitelige, blir innvandrere oppfattet som arbeidsvillig attraktiv arbeidskraft.}}</ref><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Flaten, Hilde | utgivelsesår = 2000 | tittel = Etnisk mangfold i arbeidslivet | isbn = 8242703620 | forlag = Utlendingsdirektoratet, Integreringsavdelingen | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009031800040 | side = }}</ref><ref name=":2">{{Kilde artikkel|tittel=Historiske anfektelser|publikasjon=Norsk antropologisk tidsskrift|doi=10.18261/ISSN1504-2898-2012-01-07|url=http://www.idunn.no/doi/10.18261/ISSN1504-2898-2012-01-07|dato=2012-02-14|fornavn=Stein|etternavn=Tønnesson|serie=|språk=no|bind=23|hefte=1|sider=48–54|issn=0802-7285|besøksdato=2023-11-15}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|tittel=Den norske kirke for «nordmenn»?: Et sosiologisk blikk på immigranter og kirke|publikasjon=Kirke og Kultur|doi=10.18261/issn.1504-3002-2019-03-08|url=http://www.idunn.no/doi/10.18261/issn.1504-3002-2019-03-08|dato=2019-09-17|fornavn=Inger|etternavn=Furseth|serie=|språk=no|bind=124|hefte=3|sider=280–290|issn=0023-186X|besøksdato=2023-11-15}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|tittel=Rasialisering, hvithet og norskhet: Nasjonal identitetsdannelse i og gjennom idrett|publikasjon=Norsk sosiologisk tidsskrift|doi=10.18261/nost.7.1.4|url=http://www.idunn.no/doi/10.18261/nost.7.1.4|dato=2023-02-03|fornavn=Prisca Bruno|etternavn=Massao|etternavn2=Skogvang|fornavn2=Bente Ovedie|serie=|språk=no|bind=7|hefte=1|sider=41–57|issn=2535-2512|besøksdato=2023-11-15}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|tittel=Eit svar på kvifor eg er motstandar av innvandring|publikasjon=Plan|doi=10.18261/ISSN1504-3045-2016-02-03|url=http://www.idunn.no/doi/10.18261/ISSN1504-3045-2016-02-03|dato=2016-05-10|fornavn=Jon|etternavn=Hustad|serie=|språk=no|bind=48|hefte=2|sider=10–15|issn=0805-083X|besøksdato=2023-11-16}}</ref> og ikke-kristne innbyggere i Norge<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Folkekirken og statens verdigrunnlag|publikasjon=Kirke og Kultur|doi=10.18261/ISSN1504-3002-2005-01-06|url=http://www.idunn.no/doi/10.18261/ISSN1504-3002-2005-01-06|dato=2005-04-18|fornavn=Trond|etternavn=Bakkevig|serie=|språk=no|bind=110|hefte=1|sider=51–56|issn=0023-186X|besøksdato=2023-11-15|sitat=Det gikk an å være nordmann uten å tilhøre statskirken. Slik hadde det egentlig lenge vært, men både da og nå har vi etniske nordmenn en tendens til å overse at Norge alltid har vært et flerkulturelt land. Før tvangskristningen av samene var vi også et flerreligiøst land. Ved den innvandring som skjøt fart på nittensyttitallet, ble dette svært synlig. Innvandrere til Norge er hverken nordmenn eller lutheranere. De er stort sett enten muslimer, katolikker eller ortodokse.}}</ref><ref>{{Kilde bok|url=http://www.idunn.no/doi/book/10.18261/9788215028163-2017|tittel=Immateriell kapital: Fjordantologien 2017|dato=2017-06-09|utgiver=Universitetsforlaget|isbn=978-82-15-02815-6|redaktør-etternavn=Andersen|redaktør-fornavn=John Roger|redaktør2-etternavn=Bjørhusdal|redaktør2-fornavn=Eli|redaktør3-etternavn=Nesse|redaktør3-fornavn=Jon Gunnar|redaktør4-etternavn=Årethun|redaktør4-fornavn=Torbjørn|utgivelsessted=Oslo|språk=no|doi=10.18261/9788215028163-2017-04|sitat=Da Tayyba kom til Oslo, var det svært få innvandrere i Norge. Det var både lettere og vanskeligere enn i dag, sier hun. Hun opplevde sjelden rasisme, samtidig som nordmenns kunnskap om islam og muslimske innvandrere var fraværende.}}</ref><ref name=":3">{{Kilde artikkel|tittel=Muhammad og norsk folkeskikk|publikasjon=Kirke og Kultur|doi=10.18261/ISSN1504-3002-2011-03-04|url=http://www.idunn.no/doi/10.18261/ISSN1504-3002-2011-03-04|dato=2011-09-30|fornavn=Aksel M.|etternavn=Bjerke|serie=|språk=no|bind=116|hefte=3|sider=147–158|issn=0023-186X|besøksdato=2023-11-15}}</ref> og nordmann har i denne sammenhengen vært brukt om en tenkt [[Etnisitet|etnisk gruppe]] som historisk og tradisjonelt har bodd i Norge.<ref name=":1">{{Kilde artikkel|tittel=Diasporaer og norsk utenrikspolitikk|publikasjon=Internasjonal Politikk|doi=10.18261/ISSN1891-1757-2011-04-03|url=https://www.idunn.no/ip/2011/04/art01|dato=2011-12-22|fornavn=Jakub M.|etternavn=Godzimirski|serie=|bind=69|hefte=4|sider=579–615|issn=1891-1757|besøksdato=2023-11-15|sitat=Norske interesser er omtalt utførlig i Meld. St. 15 (2008–2009). Imidlertid nevnes diasporaer kun fire ganger i det 178 sider lange dokumentet. Når det gjelder forholdet til den nye voksende norske diaspora i utlandet, satser den norske stat, i motsetning til den tyske eller ungarske, på en formell statsborgerskapsbasert tilnærming og ikke på det etniske prinsippet. Forstått slik er alle norske statsborgere nordmenn, uansett hvor i verden de måtte befinne seg og uansett deres tidligere statsborgerskap og nasjonalitet.}}</ref><ref name=":2" /><ref name=":3" /> I offentlig ordskifte har "etnisk nordmann" til dels blitt brukt som en omskriving av lys hudfarge til forskjell fra innbyggere med mørk hud.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Populisme som samtidsdiagnose og faresignal|publikasjon=Agora|doi=10.18261/ISSN1500-1571-2017-01-16|url=http://www.idunn.no/doi/10.18261/ISSN1500-1571-2017-01-16|dato=september 2017|fornavn=Andreas H.|etternavn=Hvidsten|etternavn2=Thorsen|fornavn2=Dag Einar|serie=1|språk=no|bind=35|sider=327–338|issn=0800-7136|besøksdato=2023-11-15}}</ref> Det har til dels vært vært satt opp et omstridt skille mellom samer og etniske nordmenn samt mellom [[Skandinaviske romanifolk|tatere]]/[[Romanifolket|romani]] og etniske nordmenn. For eksempel har noen samer omtalte seg selv som norsk men ikke som nordmenn.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=En hyllest til Harald Eidheim|publikasjon=Norsk antropologisk tidsskrift|doi=10.18261/ISSN1504-2898-2005-04-03|url=http://www.idunn.no/doi/10.18261/ISSN1504-2898-2005-04-03|dato=2006-01-10|fornavn=Robert|etternavn=Paine|serie=|språk=no|bind=16|hefte=4|sider=194–201|issn=0802-7285|besøksdato=2023-11-15|sitat=Han påviser at «en voksende offentlig opinion i Norge forstår at det ydmykende og kulturelt ødeleggende formynderiet må bli nedtrappet, og at en relasjon bygd på etnisk likeverd mellom samer og nordmenn må etableres» (Eidheim et al. 1985:168).}}</ref><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Hovland, Arild | utgivelsesår = 1999 | tittel = Moderne urfolk | isbn = 8278940800 | utgivelsessted = no# | forlag = Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009102104003 | side = }}</ref><ref>{{Kilde artikkel|tittel=«Er ikke blodet mitt bra nok?» - Om etniske konstruksjoner og identitetsforvaltning i Sápmi|publikasjon=Nytt Norsk Tidsskrift|doi=10.18261/issn.1504-3053-2016-01-02-02|url=http://www.idunn.no/doi/10.18261/issn.1504-3053-2016-01-02-02|dato=2016-05-25|fornavn=Ivar|etternavn=Bjørklund|serie=|språk=no|bind=33|hefte=1-2|sider=8–20|issn=0800-336X|besøksdato=2023-11-15}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|tittel=Fanget i fortiden?: Majoritetsbefolkningens syn på rom (sigøynere) og deresplass i samtiden|publikasjon=Norsk antropologisk tidsskrift|doi=10.18261/issn.1504-2898-2017-02-04|url=http://www.idunn.no/doi/10.18261/issn.1504-2898-2017-02-04|dato=2017-12-20|fornavn=Brage Hammeren|etternavn=Pedersen|serie=|språk=no|bind=28|hefte=2|sider=118–132|issn=0802-7285|besøksdato=2023-11-15}}</ref> [[Harald V|Kong Harald]] uttalte ved åpningen av Sametinget i 1997 at staten Norge er tuftet på territoriet til to folk: nordmenn og samer.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1999 | tittel = Samer og nordmenn | isbn = 8245606162 | forlag = Cappelen | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017091207087 | forfatter=Harald Eidheim }}</ref> Med «[[etnisitet]]» menes enhver form for kollektiv identitet knyttet til forestillinger om et kulturelt fellesskap som følge av et antatt felles opphav.{{tr}} Kjennetegnene for etniske nordmenn er imidlertid ikke helt klart definert, og har blitt et område for stor debatt i Norge etter tiltagende [[Innvandrere i Norge|innvandring til Norge]] fra slutten av 1900-tallet.<ref name="solberg" /> I den mest generelle definisjon innbefatter det i det minste en viss tilknytning til [[Norge]], som for eksempel at man snakker [[norsk]], eller noe strengere, har norsk som morsmål.{{tr}} En mer rigid (og vanskelig operasjonaliserbar) definisjon vil for eksempel kreve at man i tillegg har røtter i [[norrøn]], [[katolsk]] og/eller [[protestantisk]] religionsutøvelse{{trenger referanse}}. Til syvende og sist er det et spørsmål om egen identitet, opplevelse av selv å tilhøre, eller bli tillagt andre å tilhøre gruppen ''nordmenn''.{{tr}} I befolkningsstatistikk blir gjerne eget, foreldres og besteforeldres [[statsborgerskap]] eller fødeland brukt som operasjonalisering av folkemessig etnisitet/opphav.{{av hvem}} selv om dette kan utelukke nasjonale minoriteter som [[samer]] og [[sigøynere]]. Etnisitet regnes også som en meget sensitiv personopplysning i Norge, og er dermed ikke vanlig å kartlegge eller registrere, i motsetning til eksempelvis us-amerikanske folketellinger og spørreundersøkelser.{{tr}}

Mange{{hvem}} vil legge til den etnisk definisjon av nasjonsbegrepet og tilhørighet til Norge, at en nasjon er en gruppe mennesker som har et felles språk, felles historie, felles levende tradisjoner, felles kultur, felles territoriet og som oftest felles [[religion]].<ref name="Nolet" /> Uttrykket ''etniske nordmenn'' har ifølge Smith og Nolet på denne måten en [[nasjonalisme|nasjonalistisk forankring]], da den etniske faktoren knyttes til felles avstamning – altså [[genetikk]]. Denne forestillingen baserer seg for det meste på mytiske forestillinger om de norske forfedrenes fellesskap og [[heraldikk]]<ref name="Nolet" /> (se biologisk definisjon). Nordmenn anses eksempelvis i [[populærkultur]]en som etterkommere av [[vikinger|vikingene]], sammen med [[svensker]], [[dansker]], [[islendinger]] og [[færøyinger]]. De færreste etniske nordmenn i vikingtiden var dog det vi normalt ville kalle vikinger.

Fokus på felles avstamning - altså [[genetikk]] - kan bygge på mytiske forestillinger om ens forfedres fellesskap og [[heraldikk]].<ref name="Nolet">
{{Kilde www
 |url         = http://www.fag.hiof.no/~ron/Kultur%20og%20samfunn.ppt
 |tittel      = Om identitet og kultur i det moderne samfunn
 |besøksdato = 09.10.2011
 |forfatter   = Ronald Nolet
 |utgiver     = Høgskolen i Østfold
 |arkiv-url   = https://web.archive.org/web/20160305171303/http://www.fag.hiof.no/~ron/Kultur%20og%20samfunn.ppt
 |arkivdato   = 2016-03-05
 |url-status = død
}}
</ref> På slutten av 1900-tallet opplevde Norge en endring i [[Norges_demografi|landets demografi]] ved den økende [[innvandring]]en. Samtidig opplevde man en endring i synet på andre [[kultur]]er og [[minoritet]]er. [[Globalisering]], interkulturell kommunikasjon og forflytning på kryss av landegrensene har en økende innflytelse på nordmenn.<ref>[http://www.aftenposten.no/reise/nyheter/article2348653.ece Reiseguru kritisk til nordmenns reisevaner]</ref> Ettersom stadig flere personer med en annen etnisk bakgrunn etablerte seg i Norge og fikk barn, ble en slik definisjon av nordmenn problematisk.<ref>[http://www.nm.no/tekst.cfm?path=10197,10201,10289&id=2239 Norske nordmenn og Språkrådet] {{Wayback|url=http://www.nm.no/tekst.cfm?path=10197%2C10201%2C10289&id=2239 |date=20160701172012 }}</ref> Særlig med tanke på barn født i Norge og med foreldre fra andre kulturer, og barn med annen etnisitet adoptert av nordmenn fremsto den tidligere holdningen [[paradoks]]al.

Andre paradokser ved den nasjonalistiske definisjonen gjelder personer med utenlandsk bakgrunn (eksempelvis fødeland), og dermed ikke «ekte» nordmenn, men som i det daglige betraktes som nordmenn, for eksempel [[Olav V|Kong Olav]], sønn av [[Haakon VII|danskfødte Kong Haakon]] og kåret til ''Århundrets Nordmann''<ref>[http://www.nrk.no/underholdning/store_norske/5330082.html Olav 5 er århundrets nordmann]</ref>, er etter [[Statistisk sentralbyrå]]s [[Innvandrere i Norge|tidligere definisjoner]] en ''førstegenerasjons innvandrer'', ikke en ''nordmann'', da hverken han eller hans foreldre er født i Norge. Heller ikke hans sønn [[Harald V|Kong Harald]] vil være en ''nordmann'' i tråd med SSBs tidligere ordbruk, siden han er en ''andregenerasjonsinnvandrer''.

==== Språkrådets uttalelse om etniske nordmenn i 2006====
Språkrådet uttalte i 2006 at ''«nordmann» i utgangspunktet betyr 'person av etnisk norsk opprinnelse'.''<ref name="nrk" /> Uttalelsen førte til debatt om hvem som kunne kalles nordmenn.<ref name="nytid" /> Språkrådet modererte senere synspunktet, beklaget uttalelsen og tilkjennega at ordet nordmann har flere betydninger.

Debatten ble utløst av en e-post fra Språkrådet til Ny tid hvor [[Språkrådet]] blant annet skrev: ''«Vi tror at det ikke er noe behov for å erstatte "etniske nordmenn" med en annen betegnelse. Betegnelsen "etniske nordmenn" har oppstått på grunn av den store innvandringen i de siste tiårene. Før den kom, brukte en bare betegnelsen "nordmenn", og den betyr det samme som det som noen nå kaller "etniske nordmenn".»''<ref name=etnisk>Sitert fra: Artikkel fra ukeavisen Ny Tid 27. oktober 2006 Adresse: http://www.nytid.no?sk=8&id=3780 hentet 8. desember 2012 fra:  http://omod.info/pdfs/271006NyTid.pdf</ref>. Uttalelsen førte til en opphetet debatt.<ref>Se for eksempel Aftensposten, søk på etnisk nordmann i 2006 utgaven [http://www.aftenposten.no/sok/?query=etnisk+nordmann&pSearchView=&navigation.breadcrumbs=ZG9jeWVhcseBMjAwNseBUHVibGlzZXJ0IMOlcseBMjAwNseBx4I%3D&offset=0&date_from=&date_to=&where=specify_section&section=&author=&where=specify_section&section=]</ref><ref>Se for eksempel Dagsavisen søk på språkrådet+nordmann 8. desember 2012 (''Hårreisende av Språkrådet, Nødvendig beklagelse, Vi er alle nordmenn, «Ord som sverter», Lomheim la seg flat'') http://www.dagsavisen.no/sok?query=språkrådet+nordmann {{Wayback|url=http://www.dagsavisen.no/sok?query=spr%C3%A5kr%C3%A5det+nordmann |date=20140819134713 }}</ref>

Leder for [[Høyre]], [[Erna Solberg]], skrev:''«Språkrådet startet et språklig rabalder tidligere i høst. En medarbeider forsøkte å definere hva det vil si å være etnisk nordmann. Det gjør han nok ikke en gang til. Responsen var overveldende for direktør Sylfest Lomheim, som til slutt måtte gi opp i sine forsøk på å forklare hva Språkrådet egentlig mente. Det var ikke lenger så viktig å definere en etnisk nordmann. Jeg er enig med ham. Det er ikke så viktig.»''<ref>Sitat hentet 8. desember 2012 fra Erna Solbergs blogg publisert 29.des.2006:  {{kilde www |url=http://ernasolberg.nettblogg.no/291206124133_om_nordmenn_og_andre_mennesker.html |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2010-02-14 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20080821044914/http://ernasolberg.nettblogg.no/291206124133_om_nordmenn_og_andre_mennesker.html |arkivdato=2008-08-21 }}</ref>

Daværende utenriksministeren [[Jonas Gahr Støre]] konkluderte med: ''«En nordmann er en norsk statsborger. Som svar på sitt innledende spørsmål, "hvem er vi nordmenn?", sa Gahr Støre at sammensetningen av Norge bare i løpet av hans levetid har endret seg veldig og at vi trenger å utvide det norske "vi". - Å skille mellom "nordmann" og "etnisk nordmann" er søkt. En nordmann er en norsk statsborger, ferdig med det, mente utenriksministeren.»''<ref>Sitat hentet 8. desember 2012 fra:  ''Vil ha folkets mening om norsk utenrikspolitikk'' en artikkel publisert 24. aug. 2007 i Uniforum nettavis for Universitetet i Oslo,  ISSN1891-5825 (trykt utgave)  ISSN 1991-5833 (nettutgave)  http://www.uniforum.uio.no/nyheter/2007/08/vil-ha-folkets-mening-om-norsk-utenrikspolitikk.html</ref>