Redigerer Nordlandsbanen (avsnitt)

== Historikk ==
Historisk består Nordlandsbanen av disse delstrekningene:
{| class="wikitable"
|-
!Strekning!!Kilometrering!!Åpnet!!Navn!!Anmerkning
|-
|Trondheim–Hell||0 - 31,5||1881||del av [[Meråkerbanen]]||
|-
|Hell–Sunnan||31,5 - 133,66||1902–1905||[[Hell–Sunnanbanen]]||Fra 1927 inngår den som en del av Nordlandsbanen<ref>Bjerke. T. & Holom, F. (2004). Banedata 2004. Hamar/Oslo: Norsk Jernbanemuseum & Norsk Jernbaneklubb. s. 117.</ref>
|-
|Sunnan–Grong||133,66 - 219,54||1926–1929||del av Sunnan-Grong-Namsosbanen||Fra 1927 inngår den åpnede delen Sunnan-Snåsa som en del av Nordlandsbanen.
|-
|Grong–Gullsmedvik||219,54 - 500,85||1940–1942||Nordlandsbanen||
|-
|Gullsmedvik–Storforshei||500,85 - 522,88||(1904)1942||[[Dunderlandsbanen]]||Privat industribane i drift fra 1904. Inngikk i Nordlandsbanen fra 15. mai 1942.
|-
|Storforshei–Fauske||522,88 - 674,23||1943–1958||Nordlandsbanen||
|-
|Fauske–Bodø||674,23 - 728,75||[[7. juni]] [[1962]]||Nordlandsbanens sidelinje til Bodø||
|}

Den egentlige Nordlandsbanen ble vedtatt gjennom tre omganger i Stortinget, nemlig 1. mars [[1894]] (Hell-Sunnan), 10. juli [[1908]] (Sunnan-Grong) og 17. november [[1923]] (Grong-Bodø). Med "egentlige" Nordlandsbanen menes at Trondheim - Hell (del av Meråkerbanen) ble vedtatt i 1873 som en mellomriksbane østover, og ikke som et ledd i en bane mot Nord-Norge.

=== 2. verdenskrig ===
[[File:Details of the blown bridge at Brekkvasselv.jpg|thumb|De første tyske [[Gebirgsjäger|bergjegerne]] har kommet til [[Brekkvasselv]] jernbanestasjon [[Angrepet på Norge i 1940|tidlig i mai 1940]] der skinnegangen var sprengt.]]
Mange forbinder Nordlandsbanen med Hitlers ambisjoner om en rask utbygging av jernbanen helt til Kirkenes, og at mye av dagens Nordlandsbane ble bygget under andre verdenskrig. Men våren 1940 var skinnegangen allerede lagt på det meste av strekningen Grong-Mosjøen (186&nbsp;km). Etter invasjonen forlangte tyskerne åpning snarest. Åpningen ble forsert og skjedde 5. juli 1940. 
Videre nordover var anleggsarbeidet allerede i full gang før invasjonen. Også på denne delen av jernbanestrekningen ønsket okkupasjonsmakten å få til en rask åpning og de forlangte toskiftsdrift. Anleggsarbeidet ble drevet med fokus på rask fremdrift. Banen ble åpnet frem til Elsfjord i mars 1941 og frem til [[Mo i Rana]] i mars 1942. Fra Gullsmedvik ved Mo i Rana og 23,7&nbsp;km oppover Dunderlandsdalen til [[Storforshei]] fantes allerede den private industribanen [[Dunderlandsbanen]]. Denne ble etter okkupantenes forlangende driftsmessig innlemmet i Nordlandsbanen den 22. mai 1942 til tross for at den ikke holdt den tekniske standarden som var fastsatt for Nordlandsbanen. Tilkoblingen skjedde ved Tverrånes rett nord for Gullsmedvik. I april 1943 ble Nordlandsbanen forlenget 4,3&nbsp;km til Grønnfjelldal.

Den 1. mai 1945, like før [[Frigjøringsdagen (Norge)|frigjøringsdagen]] 8. mai 1945, da krigen sluttet, ble den 15.7 km lange strekningen mellom [[Grønfjelldal]] og [[Dunderland stasjon]] åpnet.

=== Slavearbeid under andre verdenskrig ===
[[Fil:Memorial stone for Soviet war prisoners.jpg|thumb|Minnestein i [[Storvoll]] over [[Sovjetunionen|sovjetiske]] krigsfanger som bygde Nordlandsbanen, avduket i juni 1945.{{byline|Foto: Magne Aga|26. august 2007}} ]]
[[Fil:Memorial of Soviet war prisoners A.JPG|thumb|Minneplate satt opp av [[Rana Museum]] i 2003.{{byline|Foto: Magne Aga|26. august 2007}}]]
[[Fil:Memorial of Soviet war prisoners B.JPG|thumb|Minneplate satt opp av [[Rana Museum]] i 2003.{{byline|Foto: Magne Aga|26. august 2007}}]]
I [[Dunderlandsdalen]], over [[Saltfjellet]] og videre nordover mot [[Fauske]] satte den tyske okkupasjonsmakten, i samarbeid med NSB,<ref>Bjørn Westlie, ''Fangene som forsvant'', Oslo 2015</ref> fra årsskiftet 1942–1943 inn krigsfanger i stort antall og anlegget ble et forferdelig slaveanlegg med krigsfanger fra [[Serbia]], [[Ukraina]] og [[Russland]]. Byggherre var [[Organisation Todt]]s [[Organisasjon Todts virksomhet i Norge|Einsatzgruppe Wiking]].<ref>{{Kilde artikkel|tittel=«Teknisk æresoppdrag av høyeste orden»|publikasjon=Historisk tidsskrift|doi=10.18261/issn.1504–2944-2018-03-05|url=https://www.idunn.no/ht/2018/03/teknisk_aeresoppdrag_av_hoeyeste_orden|dato=2018-09-07|fornavn=Ketil Gjølme|etternavn=Andersen|serie=03|språk=no-NO|bind=97|sider=206–223|issn=0018-263X|besøksdato=2018-12-18}}</ref> Det ble arbeidet med minimalt med mat, under grusomme forhold. Arbeidet resulterte i rundt 2000 døde, av både henrettelser, utmattelse og sult. 

I juni 1945 ble det avduket en minnestein ved [[Storvoll]] i [[Rana]] kommune, over de sovjetiske krigsfangene som, gjennom slavearbeid for den tyske [[nazisme|nazistiske]] okkupasjonsmakten, bygde Ranas del av Nordlandsbanen.<ref name=Akersposten2021>
Bjørg Duve: [https://www.akersposten.no/dagen-i-dag-1-februar/s/5-142-62869 Dagen i dag, 1. februar], akersposten.no, 1. februar 2021 kl 8:05</ref><ref name="nrk060612"/>

I 2003 satte [[Rana Museum]] opp en minnetavle ved Storvoll, for å hedre krigsfangene som bygde strekningene av Nordlandsbanen i Rana.<ref name=Akersposten2021/>

====Antall døde====
{{Ufullstendig liste}}
{| class="wikitable" bgcolor="#cccccc"
! Sted
! Sovjetiske krigsfanger
|- bgcolor=#FFE8E8
|Gullsmedvika
|476 - 591
|- bgcolor=#FFE8E8
|[[Skonseng]] (Lager Røssvoll)
|211
|- bgcolor=#FFE8E8
|[[Eiterå (Rana)|Eiterå]]
|348
|- bgcolor=#FFE8E8
|[[Dunderland]] (Nylandsleiren)
|480
|- bgcolor=#FFE8E8
|[[Storvoll]]en (Bjøllånes)
|422 - 429
|- bgcolor=#FFE8E8
|Hjartåsen (Raudfjellfoss)
|922
|- bgcolor=#FFE8E8
|Nabbvollen
|436
|- bgcolor=#FFE8E8
|Andfjell
|509
|- bgcolor=#FFE8E8
|Randalsvollen
|523
|- bgcolor=#FFE8E8
|[[Bolna]]
|539
|}

=== Etter krigen ===
Den 59.1 km lange strekningen mellom [[Dunderland]] og [[Lønsdal stasjon]] ble åpnet 10. desember 1947.<ref name="jernbanenett"/>

Den 32.3 km lange strekningen mellom Lønsdal og [[Røkland stasjon]] åpnet 1. desember 1955.<ref name="jernbanenett"/>

Den 39.8 km lange strekningen mellom [[Røkland]] og [[Fauske stasjon]] åpnet 1. desember 1958.<ref name="jernbanenett"/>

Den 54.5 km lange strekningen mellom Fauske og [[Bodø stasjon]] ble åpnet for godstrafikk 1. desember 1961 og for persontrafikk to måneder senere. Den offisielle åpningen av Nordlandsbanen ble foretatt av kong [[Olav V]] den 7. juni 1962.<ref name="nrk060612">Beth Mørch Pedersen, Lars-Bjørn Martinsen: [https://www.nrk.no/nordland/for-a-bygge-denne-dode-1200-slaver-1.8184129 1200 slaver døde under bygging av Nordlandsbanen], NRK, 6. juni 2012 kl 21:45</ref><ref name="jernbanenett">
[https://jernbane.net/bo/subpage.php?s=3&t=10021 #31 Nordlandsbanen – Mo i Rana - Bodø], jernbane.net, 1998</ref>

=== Åpningsdatoer for delstrekningene ===
Dette er offisielle åpningsdatoer for delstrekningene som etter hvert ble til ''Nordlandsbanen''.<ref name="jernbanenett"/>
[[Fil:CargoNet Di 12 Euro 4000 Lønsdal - Bolna.jpg|thumb|Godstog på [[Saltfjellet]] ([[Lønsdal]]-[[Bolna]]).{{byline|Foto: Kabelleger / David Gubler|17. mars 2011}}]]
[[Fil:Nordlandsbanen at Storvoll.JPG|thumb|Nordlandsbanen som krysser [[Ranelva]] ved [[Storvoll]], Rana{{byline|Foto: Magne Aga|26. august 2007}}]]
{| class="wikitable"
|-
!Fra
!Til
!Lengde
!Åpnet
!Anmerkning
|-
|[[Trondheim]]
|[[Hell]]
|31,5&nbsp;km
|[[17. oktober]] [[1881]] <ref name=Bakken/>
| [[Meråkerbanen]]
|-
|[[Hell]]
|[[Stjørdal]]
|3,0&nbsp;km
|[[1. oktober]] [[1902]] <ref name=Bakken/>
| rowspan="4" | [[Hell–Sunnanbanen]]
|-
|[[Stjørdal]]
|[[Levanger]]
|49,4&nbsp;km
|[[29. oktober]] [[1902]] <ref name=Bakken/>
|-
|[[Levanger]]
|[[Verdal]]
|12,4&nbsp;km
|[[1. november]] [[1904]] <ref name=Bakken/>
|-
|[[Verdal]]
|[[Sunnan]]
|40,4&nbsp;km
|[[14. november]] [[1905]] <ref name=Bakken/>
|-
|[[Sunnan]]
|[[Snåsa]]
|45,1&nbsp;km
|[[30. oktober]] [[1926]] <ref name=Bakken/>
| rowspan="2" | [[Sunnan–Grongbanen]]
|-
|[[Snåsa]]
|[[Grong]]
|38,0&nbsp;km
|[[30. november]] [[1929]] <ref name=Bakken/>
|-
|[[Grong]]
|[[Namsos]]
|51,6&nbsp;km
|[[1. juli]] [[1934]] <ref name=Bakken/>
| [[Namsosbanen]]
|-
|[[Grong]]
|[[Mosjøen stasjon|Mosjøen]]
|186,5&nbsp;km
|[[5. juli]] [[1940]] <ref name=Bakken/>
| rowspan="4" | [[Nordlandsbanen]]
|-
|[[Mosjøen stasjon|Mosjøen]]
|[[Elsfjord]]
|41,6&nbsp;km
|[[15. mai]] [[1941]] <ref name=Bakken/>
|-
|[[Elsfjord]]
|[[Finneidfjord]]
|21,1&nbsp;km
|[[20. februar]] [[1942]] <ref name=Bakken/>
|-
|[[Finneidfjord]]
|[[Mo i Rana]]
|9,3&nbsp;km
|[[15. mars]] [[1942]] <ref name=Bakken/>
|-
|[[Mo i Rana]]
|[[Storforshei]]
|2,9&nbsp;km
|[[15. mai]] [[1942]] <ref name=Bakken/>
| rowspan="3" | [[Dunderlandsbanen]]
|-
|[[Storforshei]]
|[[Grønfjelldalen|Grønfjelldal]]
|4,3&nbsp;km
|[[12. april]] [[1943]] <ref name=Bakken/>
|-
|[[Grønfjelldalen|Grønfjelldal]]
|[[Dunderland]]
|15,7&nbsp;km
|[[1. mai]] [[1945]] <ref name=Bakken/>
|-
|[[Dunderland]]
|[[Lønsdal]]
|59,1&nbsp;km
|[[10. desember]] [[1947]] <ref name=Bakken/>
| rowspan="3" | [[Nordlandsbanen]]
|-
|[[Lønsdal]]
|[[Røkland]]
|32,3&nbsp;km
|[[1. desember]] [[1955]] <ref name=Bakken/>
|-
|[[Røkland]]
|[[Fauske stasjon|Fauske]]
|39,8&nbsp;km
|[[1. desember]] [[1958]] <ref name=Bakken/>
|-
|[[Fauske stasjon|Fauske]]
|[[Bodø]]
|54,5&nbsp;km
|[[7. juni]] [[1962]] <ref name=Bakken/>
| rowspan="1" | [[Nordlandsbanens sidelinje til Bodø]]
|}

Banestrekningen mellom Tverrånes og Storforshei ble bygd som privat gruvebane ([[Dunderlandsbanen]]) i 1904 og beslaglagt av de tyske okkupasjonsmaktene under krigen for innlemming i Nordlandsbanen.