Redigerer Nimrud (avsnitt)

=== Detaljert tidlig historie ===
[[Fil:Ashurnasipal with official.jpg|right|thumb|Asurnasirpal II (i midten) møter myndighetspersoner etter et vellykket slag. Relieff fra Nimrud.]]
Den assyriske konge [[Salmanassar I]] (1274 – 1245 f.Kr.) bygde Kalhu (Calah/Nimrud) i det mellomassyriske rikes tid. Men den eldre byen [[Assur (by)|Ashur]] forble Assyrias hovedstad, som den hadde vært siden en gang rundt 3500 f.Kr.
[[Fil:Nimrud stele.jpg|thumb|left|[[Stele]] fra Nimrud.]]
[[Fil:The Gate of Nimrud (Metropolitan Museum).jpg|left|thumb|Nimruds port]]
[[Fil:Nimrud palace lion.JPG|thumb|left|Løvehode i basalt fra Hama-palasset]]
Flere historikere, som for eksempel [[Julian Jaynes]], tror at den bibelske skikkelse [[Nimrod]] (som inspirerte de langt senere arabere til å velge bynavn) var inspirert av den historisk belagte reelle konge av Assyria [[Tukulti-Ninurta I]] (1244–1207 f.Kr.), sønn av Salmanassar I, og en mektig erobrer. Men andre gjetter at navnet er avledet fra den assyriske Gud [[Ninurta]], som det fantes et stort kultisk senter for i Kalhu /Nimrud.<ref> Jaynes, Julian (2000): ''The Origin of Consciousness in the Breakdown of the Bicameral Mind''. Mariner Books.</ref>

'''Ashurnasirpal II:''' Byen tiltok i ry da kong [[Ashurnasirpal II]] av [[det nyassyriske rike]] (883 f.Kr.–859 f.Kr.) gjorde den til sin hovedstad, på bekostning av Ashur. Han bygde et stort palass og templer i en by som var begynt å forfalle etter nedgangstidene fra midten av den 11. århundre til midten av det 10. århundre. Tusener av mann bygde på en fem kilometer land mur som omkranset byen og dens store palass. Mange inskripsjoner ble risset inn i kalkstein, og en av dem sa at

:''«Palasset av [[sedertre]], [[sypress]]er, [[einerslekten|einertre]], [[Buksbomslekta|buksbom]], [[Morbærslekten|morbærtre]], [[pistasj]]tre og [[tamarisk]], for min kongelige bolig og for mitt herskapelige vellevned til enhver tid, har jeg grunnlagt herinnenfor. Bestier fra fjellene og fra havene, i hvit [[kalkstein]] og [[alabast]]er, har jeg formet og oppstilt på portene.»''

Inaskripsjonene beskrev ogst plyndret godt oppbevart i palasset.

:''«Sølv, gull, kobber og jern, bytte som min hånd har medbragt fra land som jeg har lagt under meg, - dette har jeg tatt og plassert herinnenfor.»''
[[File:Iraq;_Nimrud_-_Assyria,_Lamassu's_Guarding_Palace_Entrance.jpg|thumb|[[Lamassu]]er ved nordvestpalassets inngang]]
Inskripsjonene skildrer også store fester. Men mange av hans ofre var forskrekket over hans erobringer. Teksten sier også at:

:''«Mange fanger har jeg tatt og brent på ilden. Mange tok jeg til fange i levende live og fra noen kuttet jeg av deres hender til vristen, fra andre skar jeg av neser, ører og fingrer; jeg stakk ut øynene til mange av soldatene. Jeg brente deres unge menn, kvinner og barn til døde.»''

Om en erobring av en annen underkuet by skrives det:

:''«Jeg flådde adelsfolkene ettersom mange av dem hadde gjort opprør, og spente ut deres huder over haugene.»''

Slike sjokktiltak førte til seiere som i 877 f.Kr., da han etter en marsj til [[Middelhavet]] erklærte:

:''«Jeg vasket mine våpen i storhavet og foretok saueoffer til gudene»''.<ref>Time Life Lost Civilizations series: ''Mesopotamia: The Mighty Kings''. (1995), s. 96–97</ref>

En stor åpningsseremoni med festivitas og storslagen bankett i 879&nbsp;f.Kr. er skildret på en beskriftet [[stele]] funnet under arkeologiske utgravninger. Kong Ashurnasirpal IIs by husel kanskje så mange som 100.000 innbyggere, og hadde [[botanisk hage|botaniske hager]] og en [[zoologisk hage]].

'''Salmanassar III:''' Kong Ashurnasirpals sønn [[Salmanassar III]] (858–824&nbsp;f.Kr), fortsatte der faren slapp. Han bygde det monument som er kjent som den store [[ziggurat]], og et tilknyttet tempel.

Salmanassar III bedrev krig og erobringer i 31 av de 35 år han regjerte. Etter et slag ved elven [[Orontes]] mot en koalisjon av [[arameere]] og [[kanaanitter]]/[[fønikere]] skrøt han:

:''«Jeg slaktet 14.000 av deres krigere med sverdet. Som [[Adad]] lot jeg ødeleggelse regne ned over dem. Jeg spreste deres lik i det vide og brede, og dekket den øde slettens åsyn med deres vidt utspredte hærstyrker. Med mine våpen lot jeg deres blod flyte ned i landets dalfører. Sletten var for liten for å deres kropper; hele landskapet måtte til for å begrave dem. Med deres legemer spente jeg elven (Orontes) som en bro.»''<ref>Miller, J.M.; Hayes, J.H. (1986): [http://books.google.com/books?id=uDijjc_D5P0C&pg=PA257&dq=shalmaneser+III+campaigns#PPA259,M1 ''A History of Ancient Israel and Judah'']. Westminster: John Knox Press, s. 257-259.</ref>

Det palass han bygde i Nimrud overgikk stort det som faren hadde reist. Det var dobbelt så stort og dekket et område på om lag {{Convert|12|acre|m2}} og hadde mer enn 200 rom.<ref name="Mesopotamia 1995 p. 100">Time Life Lost Civilizations series: ''Mesopotamia: The Mighty Kings''. (1995) s. 100–1</ref>

I 828&nbsp;f.Kr. gjorde hans sønn opprør mot ham og fikk støtte fra 27 andre assyriske byer, blant dem Ninive og Ashur. Konflikten varte til  821&nbsp;f.Kr., 3&nbsp;år etter Salmanassars og inn i [[Shamshi-Adad V]]s regjeringstid (822–811 f.Kr.).<ref name="Mesopotamia 1995 p. 100" /> forble Det assyriske rikes hovedstad under kongene Shamshi-Adad V, [[Adad-nirari III]] (810–782 f.Kr.), dronning [[Semiramis]] (810–806 f.Kr.), kongene [[Adad-nirari III]] (806–782 f.Kr.), [[Salmanassar IV]] (782–773 f.Kr.), [[Ashur-dan III]] (772–755 f.Kr.), [[Ashur-nirari V]] (754–746 f.Kr.), [[Tiglat-Pileser III]] (745–727 f.Kr.) og [[Salmanassar V]] (726–723 f.Kr.). Ikke minst [[Tiglat-Pileser III]] forestod store byggeprosjekter i byen, og introduserte [[gammelsyrisk|østarameisk]] som rikets ''[[lingua franca]]'' (fellesspråk).

[[Fil:Nimrud_plan_1920.png|thumb|left]]
Men i 706&nbsp;f.Kr. flyttet [[Sargon II]] (722–705 f.Kr.) rikets hovedstad til [[Dur-Sharrukin|Dur Sharrukin]]. Og etter hans død flyttet [[Sennacherib]] (705–681 f.Kr.) den til [[Ninive]]. Kalhu fortsatte imidlertid som en viktig by med kongelige residenser helt til byen ble i stor grad ødelagt ved Det assyriske rikes fall for en allianse bestående av tidligere underlagte folk, [[babylonerne]], [[kaldeerne]], [[Medea|medere]], [[Persia|persere]], [[skytere]] og [[kimmeriere]] (mellom 616 f.Kr. og 605 f.Kr.).