Redigerer Nils Kjær (avsnitt)

===Antisemittisme===
Nils Kjær uttalte i sitt [[essay]] «Ghetto» til ''Aftenposten'' april 1917, at «den [[jødisk]]e befolkningen synes at utsondre smuds som [[snegl]]ene svetter slim, gaten yrer av mennesker som en kloakk av rotter». Riktignok tok han parti for [[jøder]] som [[Alfred Dreyfus]] og [[Maximilian Harden]], og hadde ingenting til overs for den typen [[antisemittisme]] som resulterer i [[pogrom]]er, men i likhet med fattige jøder kunne han heller ikke utstå «børsjøden», som stod for vestlig handel og industri, og skapte en europeisk «blandingsrase» av folkene, de var for ham en av menneskehetens «motbydeligste oppfinnelser». Jøden eide [[pressen]], mente Kjær: «''Han fodrer os med sin golde Skepsis, han intimiderer os med sin frække [[hån|Haan]].''» Denne motviljen kan bunne i en [[feide]] med den dansk-jødiske litteraten [[Georg Brandes]], som Kjær i 1892 hadde ønsket skulle bli [[professor]] i litteraturhistorie ved [[Universitetet i Oslo]]. I 1910 kom det til et ordskifte i [[Det Norske Studentersamfund]] i Oslo, der Brandes offentlig beskyldte Kjær for å ha vært for beruset til å forstå hva Brandes sa. I 1914, da ''Det lykkelige valg'' ble oppført på [[Nationaltheatret]], gav Brandes stykket en blandet mottakelse med ufine hentydninger til Kjærs [[alkoholisme]]. Til gjengjeld kom Kjær i sine artikler med stikk til Brandes, som han engang hadde beundret. Kjærs uvilje mot en borgerlig [[liberalisme]] av jødisk opphav ble i hans senere år avløst av frykt for en [[Kommunisme|kommunistisk]] [[revolusjon]] i jødisk regi.<ref>{{Harvnb|Noreng|1995|s=32}}</ref>