Redigerer Nikomedeia (avsnitt)

=== Senromerriket ===
[[Fil:LICINIUS I SOLIDUS - 83000381.jpg|thumb|Mynt med profilportrettet av Licinius preget i Nikomedeia.]]
Nikomedeia fortsatte å være den østlige hovedstaden i Romerriket fram til medkeiser [[Licinius]] ble beseiret av [[Konstantin den store]] i [[slaget ved Krysopolis]] (dagens [[Üsküdar]]) i 324. Konstantin hadde bolig i Nikomedeia som sin midlertidige hovedstad for de neste seks årene, fram til 330 da han erklærte den nærliggende byen Byzántion ([[Bysants]]) som sin nye hovedstad, og deretter ble omdøpt til [[Konstantinopel]]. Konstantin døde i en kongelig villa i nærheten av Nikomedeia i 337. Grunnet dens lokalisering hvor de asiatiske veiene som førte til Konstantinopel kom sammen, beholdt Nikomedeia sin betydning selv etter opprettelsen av den nye hovedstaden.<ref>Texier, C. (1839): ''Asie mineure'', Paris; Cuenet, V. (1894): ''Turquie d'Asie'', Paris</ref>

Et betydelig jordskjelv den 24. august 358 førte til omfattende ødeleggelser i Nikomedeia, og ble etterfulgt av en brann som gjorde katastrofen verre. Byen ble bygd opp igjen, men i en langt mindre skala.<ref>Ammianus Marcellinus, 17.7.1–8</ref> På 500-tallet under keiser [[Justinian I den store]] ble byen utvidet med nye offfentlige bygninger. Beliggende langs veiene som førte til hovedstaden fikk byen også et betydelig militært senter som spilte en viktig rolle i de bysantinske kampanjene mot [[muslim]]ene.<ref name="Kazhdan"> Kazhdan, Alexander, red. (1991): ''Oxford Dictionary of Byzantium'', Oxford University Press, ISBN 978-0-19-504652-6, s. 1483–1484</ref>

I 451 ble det lokale bispedømmet opphøyd til et [[Metropolitt|metropolitanbispedømme]] under [[Den ortodokse kirke i Konstantinopel|det økumeniske patriarkat av Konstantinopel]].<ref>Kiminas, Demetrius (2009): [https://books.google.com/books?id=QLWqXrW2X-8C&pg=PA81 ''The Ecumenical Patriarchate'']. Wildside Press LLC, ISBN 978-1-4344-5876-6, s. 79</ref> Metropolitanbispedømmet Nikomedeia var rangert som sjuende i ''Notitiae Episcopatuum'' blant de andre tilsvarende.<ref>Terezakis, Yorgos: [http://www.ehw.gr/l.aspx?id=8729 «Diocese of Nicomedia (Ottoman Period)»], Εγκυκλοπαίδεια Μείζονος Ελληνισμού, Μ. Ασία. </ref> På 700-tallet etablerte keiser [[Konstantin V]] sitt hoff i byen for en tid da det brøt ut pest i Konstantinopel som fordrev ham fra hovedstaden i 746–747.<ref>Turner, David (1990): «The Politics of Despair: The Plague of 746–747 and Iconoclasm in the Byzantine Empire», ''The Annual of the British School at Athens'', '''85''', s. 428</ref> Fra 840-tallet og framover var Nikomedeia hovedstaden i [[Theme (Det bysantinske rike)|''thema'']] (distriktet) Optimatoi. Ved den tid var det meste av den gamle byen mot havet blitt forlatt og ble beskrevet av den [[Persia|persiske]] geografen [[Ibn Khurdadhbih]] som liggende i [[ruiner]] og bosetningen var begrenset til befeste høydetopp.<ref name="Kazhdan"/> På 1980-tallet fungerte byen som den fremste militære basen for [[Alexios I Komnenos]] i hans krig mot de muslimske [[seldsjukkene]]. Både [[Det første korstog|det første]] og [[det andre korstog]] slo leir der.

Nikomedeia ble kortvarig holdt av [[det latinske riket]] som følge av Konstantinopels fall ved [[det fjerde korstog]] i 1204: i slutten av 1206 gjorde seneskalk Thierry de Loos den til sin base, endret kirken til sankt Sofia til en [[festning]]. Men korsfarerne besittelse ble stadig angrepet av [[Teodoros I Laskaris]] fra [[keiserriket Nikea]]. Sommeren 1207 ble Thierry de Loos tatt til fange av Laskaris’ soldater, og keiser [[Henrik av Flandern]] gikk med på å evakuere Nikomedeia i bytte mot utveksling av de Loos og andre fanger som Laskaris holdt.<ref>Geoffrey de Villehardouin; Shaw, M.R.B. overs. (1963): ''Joinville and Villehardouin: Chronicles of the Crusades'', London: Penguin, s. 147, 154–156</ref> Byen kom tilbake i bysantinsk kontroll og var det i det neste århundret, men som følge av det bysantinske nederlaget i [[slaget ved Bapheus]] i 1302 ble den truet av de ekspanderende [[Det osmanske riket|osmanerne]]. Byen ble to ganger blokkert av osmanerne, i 1304 og 1330, før den til sist ble erobret i 1337.<ref name="Kazhdan"/>