Redigerer Nikolaus Kopernikus (avsnitt)

== Virke ==
[[Fil:Jan Matejko-Astronomer Copernicus-Conversation with God.jpg|miniatyr|venstre|Kopernikus i sitt observatorium, maleri av [[Jan Matejko]].]]

Etter studiene i Italia reiste Kopernikus i 1503 tilbake til Det kongelige Preussen, Ermland, hvor han levde resten livet. Fra 1503 til 1510 var han personlig sekretær og lege for sin onkel Lukas Watzenrode, biskopen av Ermland, og oppholdt seg i biskopslottet i [[Lidzbark Warmiński]] (''Heilsberg''), der han startet arbeidet med sitt heliosentriske verdensbilde. Han deltok også blant annet i kroningen av [[Sigismund I av Polen|Sigismund I]] i katedralen på [[Wawel]] i 1507 og i Kraków-[[sejm]]en i 1509. Samme år utarbeidet han den såkalte ''Commentariolus'' om himmellegemenes bevegelser, et utkast til den heliosentriske teori og gav ut flere kopier av den. [[Tycho Brahe]] plasserte et fragment av ''Commentariolus'' i sitt verk ''Astronomiae instauratae progymnasmata'', utgitt i [[Praha]] i 1602.

I 1510 flyttet Kopernikus til [[Frombork]], som i likhet med Toruń lå innenfor fyrstbispedømmet Ermland. Fyrstbispedømmet utgjorde en del av Det kongelige Preussen, en polsk provins, men bevarte stor grad av selvstendighet, med egen finans- og valutapolitikk, egen hær, egne mynter og eget rettssystem. Kopernikus forble for resten av sitt liv en ermlandsk borger. Under den [[Reformasjonen|protestantiske reformasjonen]] forble han lojal mot de katolske fyrstbiskopene og den katolske polske kongen.

Da [[pave Leo X]] i 1514 oppfordret teologer og astronomer til å bidra til en presis fastleggelse av [[påske]]<nowiki></nowiki>terminen, ble Kopernikus involvert i arbeidet med å måle året og månedene presist ut fra observasjoner av himmellegemene. Samtidig mottok han et hus i Frombork av det ermlandske kapittelet, og kjøpte i 1514 det nordvestlige tårn innenfor de indre murene til Frombork-borgen. Der gjennomførte han rundt 30 registrerte astronomiske observasjoner, blant annet av [[Mars (planet)|Mars]], [[Saturn]] og [[Solen]]. Han oppdaget da forandringer i [[Jorden]]s [[eksentrisitet]] samt bevegelsen til [[apsis (astronomi)|Solapsis]]en i forhold til faste stjerner.

[[Fil:Zamek w Olsztynie.jpg|miniatyr|Olsztyn-slottet.]]

I årene 1516–1521 var Kopernikus den økonomiske administrator for Ermland ved Olsztyn-slottet, og slo tilbake mot angrep fra [[Den tyske orden]]. Under beleiringen av [[Olsztyn]] under krigen mellom Polen og Den tyske orden (1519–1521) ledet Kopernikus den polske kongelige hær i forsvaret av Olsztyn og Ermland. Han deltok senere i fredsforhandlingene med høymester [[Albrecht av Preussen]]. Som anerkjennelse tildelte kapittelet ham tittelen «kommissær over Ermland» med ansvaret for den økonomiske gjenoppbyggingen av Ermland.

Kopernikus arbeidet i flere år ved den kongelige prøyssiske riksdag og med hertug Albrecht av Preussen. Han interesserte seg også for økonomiske problemstillinger og gav den polske kongen, Sigismund I, råd om pengereformer. Som kannik var han ofte på reisefot med regjeringsspørsmål og som diplomat. Han deltok i diskusjonene i den østprøyssiske riksdagen om pengereform i de prøyssiske provinsene, blant annet om hvem som hadde retten til å slå mynt. Saken ble løst etter mye diplomati, og Kopernikus oversatte sin pengereformtraktat til latin for ekstern bruk.

I 1526 skrev Kopernikus en avhandling om pengers verdi, ''Monetae cudendae ratio'', hvor han formulerte grunnlaget for den monetariske reform som skulle styrke og standardisere den prøyssiske og den polske valuta. Her formulerte han også den økonomiske sammenheng at såkalt slett mynt fordriver god mynt fra sirkulasjonen. Denne loven er senere blitt kjent som [[Greshams lov]]. Han formulerte også en versjon av kvantitetsteorien for penger.

Kopernikus formulerte også [[Kopernikus' teorem]].