Redigerer Nikeforos II (avsnitt)

== Senere krigføring ==
Nikeforos II Fokas utkjempet mange kriger gjennom hele sin regjeringstid. Hans første krig som keiser ble utkjempet mot [[Ḥamdānidene|hamdanidedynastiet]] i emiratet [[Aleppo]] mellom 961 og 962. Hans mål var ikke å erobre emiratet, men å markere sin rolle som en regional makt - byen Aleppo ble grundig plyndret og dets styrker ødelagt, men dets territorier ble ikke annektert.
Fra 964 til 966 ledet han en hær på 40.000 mann som erobret Kilikia og gjennomførte raid i [[Mesopotamia]] og Syria<ref>W. Treadgold, ''A History of the Byzantine State and Society'', s. 948</ref>. I 968 gjennomførte Nikeforos et angrep som nådde byen [[Tripoli (Libanon)|Tripoli]] i [[Libanon]] og erobret flere befestninger underveis. Målet hans var å avskjære [[Antiokia]] fra sine allierte. Byen var uten hell forsøkt inntatt ved beleiring to ganger, i 966 og 968. Nikeforos besluttet nå å legge en styrke på 1500 mann i et fort i Baghras som ligger på veien mellom Antiokia og Alexandretta. Sjefen for styrken, patrikios Mikael Bourtzez, trosset keiserens ordre og inntok likevel Antiokia i et overraskelsesangrep støttet av soldater fra stratopedarken<ref>Stratopedark var en høy militær tittel i Østromerriket, noe tilsvarende en plasskommandant</ref> Petros Fokas<ref>Petros Fokas var muligens ikke et medlem av Fokas-familien. Han kan opprinnelig ha vært en slave og [[evnukk]] som utmerket seg og fikk en høy militær stilling.</ref>. Bourtzes ble refset for sin ulydighet og sluttet seg senere til komplottet som drepte Nikeforos.

På imperiets nordgrense startet Nikeforos en krig mot [[Bulgaria|bulgarerne]] som Bysants måtte betale tributt til. Nikeforos nektet å betale, og bestakk storfyrst [[Svjatoslav I av Kiev]] for at han skulle gå til angrep på Bulgaria. Russerne viste såpass styrke mot Bulgaria at Nikeforos igjen allierte seg med bulgarerne for å hindre videre russisk fremmarsj.

Nikephoros II hadde mindre lykke med seg i sin krigføring vestover. Han nektet å betale tributt til [[Fatimidekalifatet]] som styrte mesteparten av Nord-Afrika og [[Sicilia]]. Han sendte også en militær styrke mot Sicilia under ledelse av sin (uekte) fetter Manuel Fokas, sønn av den gamle generalen Leo Fokas den eldre, i 964-965. Dette felttoget ble mislykket, og Nikeforos måtte slutte fred med fatimidene for å konsentrere kreftene om deres felles fiende, keiser [[Otto I av Det tysk-romerske rike|Otto I]] som nå styrket sitt [[Det tysk-romerske rike|tysk-romerske keiserrike]] etter at han ble kronet til keiser av pave [[Johannes XII]] i 962. Otto hadde innledet angrep mot bysantinske besittelser i [[Italia]], og Nikeforos forsøkte å vinne tilbake sine posisjoner. Etter noen innledende seire ble hans styrker imidlertid drevet tilbake til sørkysten av Italia.