Redigerer Nikea (avsnitt)

=== Korstogene ===
[[Fil:Cruzada de los pobres, BNF Fr. 5594, f.21r.jpg|thumb|Minatyr fra 1400-tallet som framstiller slutten på korstoget i nærheten av Nikea.]]
Byen fikk en langvarig fredelig periode under bysantinsk styre og som varte fram til framveksten av [[seldsjukkene]], et tyrkisk folk som ble [[muslim]]sk og invaderte Østromerriket. I [[1077]] erobret de byen, men den skiftet eiere flere ganger i løpet av det neste året inntil den ble endelig i seldsjukkenes kontroll ved [[1078]]. Her opprettet de sin hovedstad, og det ble avgjørende for at [[det første korstoget]] kom i gang på bønn fra Konstantinopel i 1095. Flere hærer fra Europa og mindre enheter fra Østromerriket frigjorde byen i [[1097]]. Etter at de europeiske korsfarerhærene hadde beleiret byen og deretter gjennomhullet bymurene, ble de overrasket den neste morgenen da det romerske flagget til keiser [[Alexios I Komnenos]] vaiet over byen. Fratatt deres sjanse til å plyndre byen for dens verdier, kom korsfarerne på kant med bysantinerne. I fredsavtalen som ble inngått ble det enighet om at byen skulle tilhøre Østromerriket.

På [[1100-tallet]] var det igjen en periode av relativ stabilitet og framgang for Nikea. [[Huset Komnenos|Komnenosiske]] keiserne [[Alexios I Komnenos|Alexios]], [[Johannes II Komnenos|Johannes]] og [[Manuel I Komnenos|Manuel]] drev omfattende militære kampanjer for å styrke den bysantinske tilstedeværelsen i Anatolia. Betydelige befestninger ble reist i regionen, særlig av de to sistnevnte keiserne, for å beskytte byen og dens fruktbare omland. Det var også flere militærbaser og kolonier i området, eksempelvis en ved Rhyndakos i Bitynia hvor keiser Johannes tilbrakte et år på å trene opp sine soldater for krigstokt i sørlige Anatolia.

Konstantinopel falt i [[1204]] til europeiske hærer i [[det fjerde korstog]], forledet av [[republikken Venezia]] som plyndret byen omfattende. Det første til at [[Det latinske riket]] i Konstantinopel ble opprettet, men de hadde dårlig kontroll over området og et antall bysantinske etterfølgerstater sprang opp, blant annet [[despotatet Epirus]] og [[Trapezunt]]. Det var Nikea som sto for kjernen for det nyopprettede bysantinske riket etter at [[Theodoros I Laskaris]] grunnla [[keiserriket Nikea]] der.

Ved å bygge videre på den sterke militære infrastrukturen som ble bygd i området klarte Theodoros I og hans etterfølgere gradvis å utvide sine besittelser, og i 1259 klarte [[Mikael VIII Palaiologos]] å ta tronen. Han erobret Konstantinopel i [[1261]] og gjenopprettet [[Østromerriket|Det bysantinske riket]].