Redigerer Nicolas Malebranche (avsnitt)

===Filosofien===
Malebranches tenkning kan ses som en syntese mellom [[René Descartes|kartesiansk]] og [[Augustin|augustinsk]] tankegods. Han er mest kjent for tre filosofiske nyskapelser: en form av [[okkasjonalisme]], en original løsning på [[teodicéproblemet]] og sin forestilling om «syn i Gud» eller «vi ser alle ting i Gud». Utover dette behandlet han, som mange filosofer den gangen, alt fra [[fysikk]] til morallære.

Disse tre sentrale temaene hos Malebranche – okkasjonalismen, teodicéproblemet, samt at mennesket når kunnskap gjennom Gud og ikke bare gjennom mentale prosesser – utgår alle fra det syn at Gud alene er handlende i verden. Alle verdslige handlinger eller hendelser er [[kausalitet|kausal]]t tilfeldige eller betingede (''causa occasionalis''), ettersom det etter Malebranches mening mangler en sammenbindende lenke mellom årsaksforholdene uten en aktiv Gud.

==== Okkasjonalisme ====
Malebranche var av oppfatningen at intet eksisterende objekt kunne påvirke hverandre; de skapte ting mentes å mange kausal agens. Alt som finner sted skjer ifølge Malebranche ved direkte og uavbrutt guddommelig intervensjon. Når ett påvirker et annet – som når et menneske stikker seg på en nål – er det Gud som aktivt forårsaker stikket, smerten, blodet og så videre. Tingene i seg selv har ingen aktiv væren utenfor den guddommelige vilje.

Ved denne helt originale konstruksjon skaper Malebranche blant annet en løsning på [[kropp-sjel-problemet]] og løser dessuten en del andre vanskeligheter som var oppstått ved Descartes' [[dualisme]]. Teorien fikk aldri noen større spredning, men deler av den er blitt tatt opp av filosofer også senere i historien.<ref>Steven Nadler "Introduction" i Steven Nadler (red.) (2000) ''The Cambridge Companion to Malebranche'' Cambridge: Cambridge University Press</ref>

====Teodicé====
For å løse spørsmålet om hvordan en allvitende, allmektig og altigjennom god Gud kunne tillate ondskap i verden tar Malebranche til en nyskapende løsning. Han mener at ''enkelhet'' er et høyeste gode for Gud når han handler. Derfor agerer Han heller gjennom lover og prinsipper, «generelle bevegelser» (''voluntés générales''), enn gjennom vilkårlig inngripen i historien. Unntak er for eksempel mirakler, Kristi død og oppstandelse og Kirkens fødsel (som Malebranche så som en hovedsakelig årsak til at verden overhodet ble skapt). Skapningen var derfor perfekt i den forstand at den fungerte etter enklest og tydeligst tenkelige prinsipper. 

Gud skulle visserlig ha kunnet forhindre forskjellige ulykker (som Malebranches egen misdannede ryggrad), men om han hadde gjort det, skulle han ha overgitt det fremste tegnet på sin egen visdom: den perfekte enkelhet og den naturlige orden.<ref>Stanford Encyclopedia of Philosophy [http://plato.stanford.edu/entries/malebranche/# Nicholas Malebranche: Theodicy], hentet 2012-10-12.</ref>

====Synet i Gud====
Den tredje idé som Malebranche er blitt kjent for er forestillingen at menneskelig kunnskap bare er mulig gjennom Gud. Det hele henger rett nok sammen med hans okkasjonalisme, og hans filosofiske system i alminnelighet. Idéen ble ofte misforstått i hans samtid, og er blant dem av hans tanker som er vanskeligst å begripe. Blant annet ble han anklaget for å likestille skapelsen med Gud (altså at det mennesker faktisk opplevde i fenomenverdenen ''var'' Gud), men slike idéer forkastet han.

Forestillingen går, kraftig forenklet, ut på at alt vi ser i virkeligheten avspeiler ''idéer'' hos Gud, opplevelsen av dem er ikke det samme som å faktisk se Gud (som, ifølge Malebranche, er absolutt enkelhet og perfeksjon, mens de mennesklige sanser er begrensede til å se mangfold og imperfeksjon). Likesom de fleste av Malebranches viktigere idéer har tanken hatt betydning innen mange andre filosofiske felt, selv om det da har handlet om analytiske aspekter på hans tenkning snarere enn de teologiske og metafysiske idéer som sannsynligvis var de viktigste for ham selv.<ref>Stanford Encyclopedia of Philosophy [http://plato.stanford.edu/entries/malebranche-ideas/Malebranche's Theory of Ideas and Vision in God]{{død lenke|dato=mars 2018 |bot=InternetArchiveBot }}, hentet 2012-10-12.</ref>