Redigerer Nicolai Wergeland (avsnitt)

== Riksforsamlingen på Eidsvoll i 1814 ==
I 1812 ble Nicolai Wergeland utnevnt til residerende [[kapellan]] i [[Kristiansand]]. Der var han i flere år aktiv i [[Det Dramatiske Selskab]] som var grunnlagt av hans svigerfar, [[Henrik Arnold Thaulow]]. Han ble valgt til å representere Kristiansand som [[Eidsvollsmann]], sammen med [[grosserer]] og ridder [[Ole Clausen Mørch]]. Hans bolig lå i Dronningens gate 21 (brant i 1892).<ref>{{Kilde bok|tittel = De kom fra alle kanter . Eidsvollsmennene og deres hus|etternavn = Holme (red.)|fornavn = Jørn|utgiver = Cappelen Damm|år = 2014|isbn = 978-82-02-44564-5|utgivelsessted = Oslo|sider = |kapittel = 355-358}}</ref>

Nicolai Wergeland møtte meget godt rustet, til og med med ferdigskrevne innlegg. Han var godt orientert om andre lands grunnlover og hadde selv med seg et utkast til en grunnlov med 100 paragrafer. Dette er i ettertid vurdert som det beste ved siden av Adler-Falsens. Da grunnlovsarbeidet var fullført, var han i all hovedsak fornøyd med resultatet. Jf. brev som han sendte til "en Ven" i Kristiansand fra Eidsvoll mens grunnlovsarbeidet pågikk. De ble samlet og utgitt i bokform i 1830, Dette er i dag et kildeskrift.

Wergeland allierte seg på Eidsvoll med folk som Wedel Jarlsberg, Peder Anker og [[Jacob Aall]] i det sålalte "unionspartiet"(Svenskepartiet). Det må imidlertid understrekes at alle deltakerne i Riksforsamlingen ønsket mest mulig selvstendiget for Norge. Grunnloven ble da også et godt forhandlingskort da unionen med Sverige ikke kunne unngås. Unionen med Sverige ble en mye løsere union enn unionen med Danmark hadde vært. Under Danmark var den norske stat ikke-eksisterende. Norge hadde hatt lydrikestatus. Unionen med Sverige var en "personalunion", og i og med grunnloven av 1814, var landet blitt en nasjonalstat med mulighet for å utvikle seg videre i demokratisk retning. 

På Eidsvoll var Nicolai Wergeland en omstridt person både på grunn av sin stil og sine motforestillinger mot danskestyret og den danske prinsen. Han fikk fiender i det såkalte [[selvstendighetspartiet]] eller danskepartiet som siden hevnet seg ved å holde ham utenfor videre politisk arbeid. Hverken Wergeland eller Mørch ble gjenvalgt til det overordentlige Storting høsten 1814, også kalt «Omframstortinget».

Wergeland gikk inn for [[jødeparagrafen]] som var en "arv"  fra Christian V.s "Norske Lov" fra 1687. Senere arbeidet sønnen Henrik Wergeland, intenst for å få paragrafen opphevet, og han overbeviste faren om å skifte standpunkt i saken.<ref>http://www.aftenposten.no/fakta/1814/Alle-moteplageres-far-7408202.html</ref><ref>http://nbl.snl.no/Nicolai_Wergeland</ref>

Navnet på den norske nasjonaldforsamling, Stortinget, er laget av Nicolai Wergeland.