Redigerer Newport Jazz Festival (avsnitt)

=== 1960-tallet ===
I 1960 skrev lokale aviser 1. juli om en rekke voldelige, men mindre hendelser i byen på åpningsfredagen. Lørdagen var mye verre, med tusenvis av mennesker som ikke kunne delta i de utsolgte showene som streifet rundt i byens gater og kjempet mot politiet. Rundt 200 mennesker ble arrestert, noe som er rekord i byen. <ref>{{Kilde avis|etternavn=Baker|fornavn=Joe|tittel=LOOKING BACK: 1960 Newport Jazz Festival riot|url=https://www.newportri.com/news/20180705/looking-back-1960-newport-jazz-festival-riot|besøksdato=28. juni 2020|utgiver=NewportRI.com|dato=12. juli 2012}}</ref> [[Nasjonalgarden (USA)|Nasjonalgarden]] ble kalt inn. <ref name="Ref_1960">{{Kilde avis|tittel=Newport Blues|avis=[[Time (magazine)|Time]]|dato=1960-07-18|url=http://www.time.com/time/magazine/article/0,9171,869615,00.html|besøksdato=2024-11-15|arkiv-dato=2013-07-21|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20130721164836/http://www.time.com/time/magazine/article/0,9171,869615,00.html|url-status=yes}}</ref> Søndag sirkulerte det at festivalen ville bli avlyst. Poeten [[Langston Hughes]], på eiendommen, skrev en improvisert tekst kalt "Goodbye Newport Blues" og brakte den til [[Muddy Waters]], som var hovedtittelen på søndagsbluespresentasjonen. De annonserte en spontan fremføring av stykket med pianisten Otis Spann som leder av bandet. På samme måte trakk Nashville All-Stars seg tilbake til sitt leide herskapshus og spilte inn et live-album på verandaen, kalt ''After the Riot at Newport'' . Mandag den 4. ble de to siste dagene av festivalen faktisk avlyst.

Arrangementet i 1960 var også kjent for tilstedeværelsen av en rivaliserende jazzfestival som fant sted på Cliff Walk Manor Hotel, bare noen kvartaler unna. Dette ble organisert av musikerne [[Charles Mingus]] og [[Max Roach]] i protest mot at festivalen betalte mindre til jazzinnovatører, sammenlignet med mer mainstream-utøvere; <ref name="Balliett">{{Kilde bok|tittel=Collected Works: A Journal of Jazz, 1954-2000|etternavn=Balliett, Whitney|dato=2000|utgiver=Granta Books|side=124}}</ref> det faktum at innovatørene stort sett var svarte og mainstream-utøverne for det meste var hvite var også en skjerpende faktor. <ref>{{Kilde bok|tittel=This is Our Music: Free Jazz, the Sixties, and American Culture|etternavn=Anderson, Iain|dato=2007|utgiver=University of Pennsylvania Press|utgivelsessted=Pennsylvania|side=51}}</ref>

I 1961 ble presentasjonen av den offisielle Newport Jazz Festival ikke tillatt på grunn av vanskelighetene knyttet til forrige års festival. <ref name="Ben2004">{{Kilde avis|etternavn=Ben Ratliff|tittel=CRITIC'S NOTEBOOK; 50 Years Later, Newport Swings With 'Real Jazz'|avis=The New York Times|dato=2004-08-17|url=https://query.nytimes.com/gst/fullpage.html?res=9900E1DB133FF934A2575BC0A9629C8B63|besøksdato=2009-01-05}}</ref> <ref name="Avenengo">{{Kilde www|url=http://www.newportharborguide.com/art_jazz_festival.htm|tittel=Jazz Festival Golden Jubilee|besøksdato=2009-01-05|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20080516085442/http://www.newportharborguide.com/art_jazz_festival.htm|arkivdato=16. mai 2008|fornavn=Charles|etternavn=Avenengo|forlag=The Seamen's Church Institute|url-status=dead}}</ref> I stedet ble en annen festival, kalt "Music at Newport", produsert av [[Sid Bernstein]] i samarbeid med en gruppe forretningsmenn fra Newport. Festivalen inkluderte en rekke jazzmusikere, men var økonomisk mislykket. Bernstein kunngjorde at han ikke ville søke å returnere til Newport i 1962. <ref name="Weinb">{{Kilde bok|tittel=Myself Among Others|etternavn=Wein, George|etternavn2=Chinen, Nate|etternavn3=Cosby, Bill|dato=14. april 2004|utgiver=Da Capo Press|isbn=0-306-81352-1|side=215}}</ref>

I 1962 ble Newport Jazz Festival gjenopptatt i Freebody Park. Wein gjenreiste ikke den utdødde ideelle organisasjonen som hadde drevet Newport Jazz Festival gjennom 1960. I stedet innlemmet han festivalen som et selvstendig forretningsforetak. Han var en musikkfestivalpioner og ville drive mange festivaler i tillegg til Newport Jazz Festival i løpet av karrieren.

Festivalen i 1964 var den siste på Freebody Park, siden arrangementet også hadde vokst ut av det stedet. Festivalarrangørene så et behov for å flytte festivalen utenfor sentrumsområdet, siden de dramatiske hendelsene i 1960 gjorde festivalen omstridt. Et passende sted, et enkelt, men stort felt, som skulle bli kjent som Festival Field ble valgt, og flyttingen ble fullført før 1965-festivalen. [[Frank Sinatra]] spilte festivalen det året, og nye besøksrekorder ble satt. <ref name="Weinc">{{Kilde bok|tittel=Myself Among Others|etternavn=Wein, George|etternavn2=Chinen, Nate|etternavn3=Cosby, Bill|dato=14. april 2004|utgiver=Da Capo Press|isbn=0-306-81352-1|side=247}}</ref> Festival Field forble arenaen for jazzfestivalen frem til 1971.

==== 1969 – eksperimentering og for store folkemengder ====
Festivalens program fra 1969 var et eksperiment med å smelte sammen jazz, soul og rock, og deres respektive publikum. Settet på torsdag kveld inneholdt opptredener av jazzmusikerne [[Sun Ra]], [[Bill Evans (pianist)|Bill Evans]], [[George Benson]], [[Freddie Hubbard]] og [[Anita O’Day|Anita O'Day]], og en jazzjamsession arrangert av organisten [[Jimmy Smith]], med blant andre [[Art Blakey]], Hampton Hawes, [[Sonny Stitt]] og Howard McGhee . Fredag ettermiddag inneholdt et rockeorientert program med jazz-fusion-gruppen [[Blood, Sweat & Tears]], den eklektiske jazzsaksofonisten [[Rahsaan Roland Kirk]], og rockebandene [[The Jeff Beck Group]], [[Ten Years After]] og [[Jethro Tull]] . Lørdagens program blandet jazzmusikk, som [[Dave Brubeck]] og [[Miles Davis]], med rock-, blues- og R&B-artister som [[John Mayall]], [[Sly & the Family Stone|Sly & The Family Stone]], [[Frank Zappa]] og bandet hans The Mothers of Invention og OC Smith . Søndagens konsert inneholdt en morgenfremføring av Brubecks oratio ''The Light in the Wilderness'', et ettermiddagssett med [[James Brown]], og en kveldsfinale med det britiske rockebandet [[Led Zeppelin]], jazzkeyboardisten [[Herbie Hancock]], bluesgitaristene [[B.B. King|BB King]] og [[Johnny Winter]], og jazztrommeslager [[Buddy Rich]] og hans orkester. <ref>{{Kilde www|url=http://www.rirocks.net/Band%20Articles/Newport%20Jazz%20Festival%201969.htm|tittel=Newport Jazz Festival 1969|besøksdato=23. juni 2020}}</ref> <ref>{{Kilde www|url=http://www.rirocks.net/Band%20Articles/Led%20Zeppelin%201969%2007.06%20-%20Newport%20Jazz%20Festival.htm|tittel=1969 Newport Jazz Festival poster|besøksdato=23. juni 2020}}</ref>

[[Miles Davis|Davis]] bemerket at de forskjellige artistene som var involvert var svært oppmuntrende med hverandre og at han likte festivalen mer enn noen gang før. Han la også merke til og satte pris på den livlige naturen til det yngre publikummet.

Men noen sammenstøt skjedde. Overflødige folkemengder, anslått til 50 000,  som ikke hadde vært i stand til å skaffe billetter, fylte en tilstøtende åsside, og helgen ble preget av forstyrrelser, inkludert gjerdekrasj og folkemengder, under de mest populære forestillingene. Lørdagskveldens forstyrrelser var spesielt betydelige, og fikk produsent George Wein, som fryktet et opprør, til å kunngjøre at Led Zeppelin-opptredenen søndag kveld ble avlyst. Det showet fikk fortsette som opprinnelig planlagt etter at mye av overflodspublikummet hadde forlatt byen, etter kunngjøringen om kansellering. <ref name="Brennan2006">{{Kilde konferanse|url=http://mattbrennan.ca/brennanLEEDS2006.pdf|tittel=Arkivert kopi|besøksdato=2024-11-15|arkiv-dato=2022-07-05|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20220705060157/http://mattbrennan.ca/brennanLEEDS2006.pdf|url-status=yes}}</ref> <ref name="Ref_b">{{Kilde www|url=http://www.ledzeppelin.com/show/july-6-1969/|tittel=Led Zeppelin – Official Website|besøksdato=2009-01-04}}</ref>