Redigerer New Zealands historie (avsnitt)

==Koloni==

New Zealand ble en britisk koloni i [[1840]] da [[Waitangi-traktaten]] ble underskrevet av maorihøvdinger og den britiske monarks stedfortreder. Den britiske monark var representert av [[William Hobson]], som var viseguvernør av New Zealand. På denne tiden var New Zealand underordnet og styrt fra [[New South Wales]], [[Australia]].

Storbritannias motivasjon for å kolonisere var å komme andre europeiske nasjoner i forkjøpet. Frankrike hadde i 1840 opprettet en liten bosetning på [[Banks Peninsula]] på [[Sørøya (New Zealand)|Sørøya]]. Samtidig var det mye lovløshet blant de hovedsakelig britiske hvalfangere og handelsmenn. Maorihøvdingene skrev under fordi de søkte beskyttelse for sine eiendeler og eiendommer (noe som bare ble delvis gjennomført). En annen årsak var løftet om beskyttelse mot andre maoristammer som angrep med [[muskett]]er kjøpt fra europeiske hvalfangere og handelsmenn. Foranledningen for sistnevnte var de såkalte «Musket Wars» eller «muskettkrigene» i [[1820]] og [[1835]]. En tidlig kolonist, [[Frederick Edward Maning]], skrev to fargerike samtidige bøker om livet i New Zealand på denne tiden. ''Old New Zealand'' og ''History of the War in the North of New Zealand against the Chief Heke'' er senere blitt regnet som klassikere i newzealandsk litteratur. 

En betydelig europeisk kolonisering fulgte. Disse innvandrerne var hovedsakelig fra [[England]], men også mange fra [[Skottland]] og [[Irland]] foretok den lange reisen og opprettet etterhvert provinser. Disse var fra sør til nord:

* På Sørøya: 
** [[Otago]] (bebodd fra 1848), hovedstad [[Dunedin]]
** [[Canterbury, New Zealand|Canterbury]] (bebodd fra 1850), hovedstad [[Christchurch]]
** [[West Coast, New Zealand | Westland]]
** [[Nelson (New Zealand)|Nelson]]
** [[Marlborough (region)|Marlborough]], hovedstad [[Blenheim (New Zealand)|Blenheim]]
* På Nordøya:
** [[Wellington]] (bebodd fra 1840), hovedstad [[Wellington]]
** [[Taranaki]], hovedstad [[New Plymouth]]
** [[Auckland]] (bebodd fra 1840), hovedstad [[Auckland]] 

Provinsen [[Southland, New Zealand|Southland]] (hovedstad [[Invercargill]]) brøt først med Otago for så senere å gå under denne igjen.

Kolonistene (kalt ''pākehā'' (europeere) av maoriene som igjen ble kalt newzealendere av kolonistene) var allerede i [[1859]] i flertall. I [[1911]] hadde disse igjen mangedoblet til å overskride en million.

Politisk separasjon av de to hovedøyene var et hett tema i [[1860-tallet]]. Den befolkningsrike [[Nordøya (New Zealand)|Nordøya]] var splittet av krig og politiske tumulter mens [[Sørøya (New Zealand)|Sørøya]] ble velstående. Spesielt gjorde dette seg gjeldende i [[1861]] da et gullfunn ble gjort i [[Gabriel’s Gully]] i [[Central Otago]].

Mange beboere på Sørøya så seg lei av å støtte Nordøya finansielt uten å få noe særlig igjen for det. Spesielt var bitterheten mellom de to provinsene Auckland og Otago stor da Dunedin-journalisten [[Julius Vogel]] startet en kampanje for å gjøre Sørøya uavhengig. Den [[19. september]] [[1865]] stemte 17 medlemmer av [[parlament]]et for oppløsning mens 31 stemte for samhold. New Zealand forble dermed samlet. Vogel ble senere [[statsminister]] for et samlet New Zealand.

Sørøya hadde det meste av den hvite befolkningen fram til rundt 1900 da Nordøya overtok. Denne har også hatt en stadig voksende andel av hele landets befolkning gjennom hele nittenhundretallet og fram til i dag. 

Maoribefolkningen sank drastisk etter [[1820]] som følge av stammekriger (''muskettkrigene'') og på grunn av nye sykdommer smittet fra kolonistene. [[Meslinger]], [[kikhoste]], [[influensa]] og senere [[tyfus]] reduserte en opprinnelig maoribefolkning fra rundt 100&nbsp;000&ndash;120&nbsp;000 til kun 62&nbsp;000 i [[1857]] og 44&nbsp;000 i [[1891]]. Veksten begynte sakte å tilta etter [[spanskesyken]] i [[1918]]. Rundt [[1900]] hadde maoriene mistet det meste av eiendommene sine gjennom salg, konfiskeringer og etter væpnet konflikt med kolonistyret.

I [[1841]] ble New Zealand en selvstendig koloni. Før det hadde den vært en del av og blitt administrert av den Australske kolonien [[New South Wales]]

[[Selvstyre]] ble gitt til nybyggerbefolkningen i [[1852]] under det britiske parlamentets ''New Zealand Constitution Act 1852''. I 1867 fikk maoriene et reservert antall plasser i parlamentet.  I denne perioden begynte kvegindustrien å utvikle seg og fundamentet for New Zealands moderne økonomi tok form. På slutten av 1800-tallet gjorde den nye skipstrafikken det mulig å drive eksport i stor skala av ull, kjøtt og meieriprodukter.

I 1890-årene hadde et parlamentarisk styre langs demokratiske linjer slått rot og New Zealands sosiale institusjoner fikk sin nåværende form. I [[1893]] ble New Zealand det første vestlige landet i verden som ga kvinner rett til å stemme i nasjonale valg. På begynnelsen av 1900-tallet ble det gjennomført store sosiale reformer som la fundamentet for New Zealands versjon av [[velferdsstat]]en. 

Maoriene ble gradvis flere og gjennom sosialt samvær og giftemål med kolonister og misjonærer tok de til seg mye av den europeiske kulturen. I de senere årtier har maoriene blitt mer og mer urbanisert. Samtidig er mange blitt politiske aktive og kulturelt bevisste.