Redigerer Never (avsnitt)

== Never som handelsvare ==
Tidligere ble bjørkeskog hardere utnyttet ved hogst og beiting. Mange bønder hadde nok bjørk til eget bruk og kunne holde seg med et «nevra-lad» som lå klart til neste tekkedugnad. Andre, særlig ytterst langs kysten, måtte kjøpe never. Det var en vanlig handelsvare som ble eksportert sjøveien fra skogrike fjordbygder. I Bergen og Trondheim ble never solgt på markedene. Fra omkring 1880 kom også russisk ''russenever'' på markedet, formidlet gjennom [[pomorhandel]]en.

Never ble pakket i baller og solgt i ''kipper'', ''vetter'' eller ''våger''.  En [[Våg (måleenhet)|våg]] var 18&nbsp;kg og svarte til to ''kipper''.  En våg never kostet omkring ½ [[speciedaler]] eller 2 kroner, varierende etter kvalitet og tilbud.<ref>''Hjelmeland'' 1993, s. 102.</ref>  En vett var 46 kilo og svarte til seks ''spann''.<ref name=GS>{{Kilde bok| forfatter=Hallvard M. Hoftun| utgivelsesår=1981| tittel=Suldal kultursoge. Gamle Suldal| utgivelsessted=| forlag=Suldal kommune| side=427f| isbn=}}</ref>

Det var ikke uvanlig at gårdsbruk hadde [[landskyld]] spesifisert i form av en viss mengde never.<ref name=GS/>