Redigerer Nesodden (avsnitt)

=== Næringslivet før ===
Jord- og skogbruk, samt fiske til egen husholdning, var tidligere de vanligste næringene på Nesodden. Gårdene lå på østsiden av halvøya. Bare helt i sør var det grunnlag for gårdsdrift på vestsiden. I 1801 var det 48 husmannsplasser i soknet. Det finnes rester av mange gamle husmannsplasser i skogen og ved kysten.<ref>{{kilde www |url=http://www.nesodden.historielag.org/husmannsplasser.htm |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2006-09-03 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20060831124245/http://www.nesodden.historielag.org/husmannsplasser.htm |arkivdato=2006-08-31 }}</ref> I tillegg drev man med [[Saltutvinning|saltbrenning]] og [[isdrift]]. Saltbrenning innebærer utvinning av salt ved innkoking av sjøvann, og grunnlaget for dette lå dels i at vannet i Bunnefjorden hadde høyt saltinnhold, dels at tilgangen på ved og torv til brensel var god. Ett av saltbrenneriene lå i Kirkevika, ned fra og litt nordøst for Nesodden kirke. Ellers ble produksjon av [[sopelime]]r en viktig [[attåtnæring]], [[Oslo|Christiania]] ble for eksempel forsynt med sopelimer fra Nesodden, noe som ga bygden omdømme som ''Sopelimebygda''.<ref>[http://www.nesodden.historielag.org/arkiv/arkivet.htm Nesodden historielag – Sopelimen] {{Wayback|url=http://www.nesodden.historielag.org/arkiv/arkivet.htm |date=20080725115220 }}</ref>

[[Skogbruk]]et kom snart igang på Nesodden, og det gikk fort da en [[vannsag]] kom i gang på [[1500-tallet]]. Det ble eksportert mye tømmer til dagens [[Nederland]]. Skuter kom med [[ballast]]sand og losset denne på daværende Grisebu, ([[Fagerstrand]]). Dette er grunnen til at det er fin sandstrand på Fagerstrand.

På [[1700-tallet]] var det gjestgiveri og krovirksomhet ved Fagerstrand, Alværn, [[Ildjernet]], Nesoddtangen og Kirkevika, og på [[1800-tallet]] var det båtbyggerier på Ildjernet, [[Hellvik (Nesodden)|Hellvik]], [[Blylaget]] og Sørbystrand.

På Nordstrand ble det 1910 satt i drift et stort steinbrudd, og på Spro ble det fra 1918 drevet et stort steinbrudd med pukkverk hvor store mengder stein ble tatt ut og skipet til Oslo. Flere andre steder har hatt steinbrudd. Det har også funnet sted utvinning av [[feltspat]] i [[Spro gruve|Spro-gruvene]] fra 1880-årene og til etter første verdenskrig, og på Høybråten.

==== Isdriften ====
[[Fil:Isskjæring ca. 1910 postkort.jpg|miniatyr|Isdrift et sted i Norge omkring 1910, på tilsvarende måte foregikk også isdriften på Nesodden]]

Det ble drevet omfattende [[isdrift]] på Nesodden mellom [[1850]] og [[1925]]. Det ble anlagt flere kunstige dammer og tjern, særlig rundt [[Svestad]] og [[Spro]]. Krystalldammen på Blylaget stammer også fra denne virksomheten. Fra omkring 1850 skar man is fra tjern og kunstig oppbygde dammer vinterstid. I kommunen er det identifisert over 25 dammer som det ble skåret is fra i iseksportens storhetstid.<ref>[http://fortell.net/opendammer Dammer på Nesodden]</ref> På kommunenivå var Nesodden den største leverandøren av is i Norge. I 1900 eksporterte Nesodden {{formatnum:95000}}&nbsp;tonn, tilsvarende ca. 20 prosent av all norsk iseksport det året.<ref>[http://telemarkmuseum.no/artikkel/den-siste-istid Den siste istid] {{Wayback|url=http://telemarkmuseum.no/artikkel/den-siste-istid |date=20130308041051 }}, besøkt 7. juli 2013</ref> Isen ble eksportert til England. Eksporten kulminerte omkring forrige århundreskifte. I årene fra 1895 til 1905 lå den årlige produksjonen på hele {{formatnum:45000}}&nbsp;tonn. På det meste deltok opptil {{formatnum:1000}} mann i isdriften i kommunen.<ref>[http://telemarkmuseum.no/artikkel/den-siste-istid ''Telemark museum:'' Den siste istid] {{Wayback|url=http://telemarkmuseum.no/artikkel/den-siste-istid |date=20130308041051 }}, besøkt 7. juli 2013</ref>

==== Norges første oljekommune ====
[[Fil:Oljetankanlegget_på_Steilene_i_1917.jpg|left|miniatyr|Oljetankanlegget på Steilene i 1917]]
[[Fil:Nesodden Fagerstrand IMG 3472.JPG|miniatyr|Tankanleggene på Fagerstrand sett fra Oslofjorden]]

Fra 1893 ble det anlagt importhavner for oljeprodukter på [[Steilene]], ved [[Svestad]], på [[Fagerstrand]] og på [[Kavringen (Nesodden)|Kavringen]]. Starten var import av petroleum fra [[Russland]] ([[Baku]]) og snart etter fra [[USA]]. Den ble brukt til belysning.

Det første selskapet, Østlandske Petroleumskompagnie, hadde etablert seg på Steilene. Etter flere fusjoner gjennom tidene endte Norske Esso opp som eiere. Virksomheten ble flyttet til Sjursøya. Restene av Essos tidligere anlegg på Steilene er en interessant del av Steilene kystkultursenter og er et populært friområde i dag. Anlegget på Kavringen huser et fritidsbåtsenter, mens anlegget på Fagerstrand er nedlagt, bortsett fra en smøreoljefabrikk som drives av [[Equinor]].

==== Snarveien over fjorden ====
Mens det er om lag 45&nbsp;km fra Nesoddtangen til [[Oslo]] langs landeveien, er det bare drøyt 5&nbsp;km sjøveien. I alle år har derfor fjorden vært den viktigste ferdselsåren inn til Oslo. [[A/S Nesodden-Bundefjord Dampskipsselskap]] (NBDS), og dette selskapets forgjengere, har – inntil juli 2009 – hatt rutetilbud både på øst- og vestsiden av Nesodden i langt over 100&nbsp;år. De fleste steder der det fantes grunnlag for passasjertrafikk, ble det satt opp [[Liste over brygger på Nesodden|brygger]]. I 1940-årene fikk Nesodden enkelte bussruter i delvis korrespondanse med båtene. Etter 1970-årene er båttrafikken over de aller fleste bryggene opphørt til fordel for busstrafikk som ender i en sentral buss- og fergeterminal på Tangen brygge.

Fra 1. juli 2009 har rederiet ''[[Norled]]'' som eies av ''[[Tide]] Sjø'' overtatt driften av Nesoddbåtene og tatt i bruk gassdrevne passasjerferger<ref>{{Kilde www |url=http://www.akershus.no/tema/Aktuelt/arkiv/?article_id=28430 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2009-11-18 |arkiv-dato=2009-10-20 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20091020195550/http://www.akershus.no/tema/Aktuelt/arkiv/?article_id=28430 |url-status=død }}</ref>

[[Fil:Nesoddbåten i mars-is (5).JPG|thumb| Nesoddbåten [[MS «Prinsen»]] på vei til Nesoddtangen brygge 8. mars 2011{{Byline| Egil Houg}}]]