Redigerer Nelson Mandela (avsnitt)

=== Robben Island ===
Mandela ble holdt fengslet på [[Robben Island]]  i de neste 18 årene av til sammen 27 sammenhengende år i fengsel. På øya måtte de politiske fangene utføre hardt arbeid i et kalkbrudd. Fangeforholdene var svært enkle. Fangene ble adskilt etter rase, svarte fanger fikk færre rasjoner og måtte gå i kortbukser, for å vise at de sto lavere enn inderne og fargede, som fikk lange bukser. Politiske fanger ble holdt adskilt fra ordinære kriminelle og fikk færre privilegier. Mandela har beskrevet at han som en D-gruppert fange (den laveste klassifikasjon) kun fikk tillatelse til ett brev og ett besøk for hver sjette måned. Brev, når de kom, ble ofte forsinket i lange perioder og i tillegg gjort bortimot uleselige av fangesensuren.<ref>Mandela, Nelson (1994): ''Long Walk to Freedom''. Little Brown and Company.</ref>

Mandela og hans kolleger fortsatte frihetskampen innen fengslet som en kamp for bedre rettigheter og forhold, noe de gradvis lyktes med. De ti første årene beskrev han i sin selvbiografi imidlertid som de verste. 

Samtidig fungerte fengselet etter hvert som et skoleringsted for nye politiske fanger som kom til og som kanskje ikke hadde like god kjennskap til frigjøringskampen som de første og eldre fangene. Dette omhandlet at all politisk organisering og skolering i landet fra og med begynnelsen av 1960-årene ble forbudt samtidig som høyere utdanning av svarte nærmest ble umuliggjort fra myndighetene. Det ble tatt initiativ til et forum i fengselet for debatt og undervisning, gitt kallenavnet «University of Robben Island», hvor fangene foreleste innenfor sine egne emner av ekspertise. Mandela diskuterte ulike emner som [[homofili]] og [[politikk]] med sine kamerater, og ved det sistnevnte kom han i heftige diskusjoner med [[Marxisme|marxister]] som Mbeki og [[Harry Gwala]].<ref>Sampson, Anthony ([1999] 2011): ''Mandela: The Authorised Biography''. London: HarperCollins. ISBN 978-0-00-743797-9, s. 236–241, 288–294</ref><ref>Meredith, Martin (2010): ''Mandela: A Biography''. New York: PublicAffairs. ISBN 978-1-58648-832-1, s. 292–295.</ref>

I 1969 døde Mandelas mor, og i 1971 ble hans eldste sønn Tembikile drept i en bilulykke. Ingen av gangene ble Mandelas søknad om permisjon og tillatelse til å være til stede i begravelsene innvilget.<ref>[http://www.nelsonmandela.org/index.php/memory/views/chronology/ «Chronology»] {{Wayback|url=http://www.nelsonmandela.org/index.php/memory/views/chronology/ |date=20071012044247 }}, ''Nelsonmandela.org''</ref>

Den hemmelige agenten Gordon Winter har i sine memoarer fra [[1981]], ''Inside BOSS''<ref>Winter, Gordon: ''Inside BOSS'', Penguin 1981</ref> , fortalt om sin deltagelse i en konspirasjon for å «redde» Mandela fra fengselet i [[1969]]: denne konspirasjonen ble infiltrert av Winter på vegne av Sør-Afrikas hemmelige tjenester som ønsket at Mandela skulle unnslippe, slik at det ble mulig å skyte og drepe ham når han ble fanget igjen. Sammensvergelsen ble avslørt av de britiske hemmelige tjenester.<ref>Lobster Magazine 18</ref>

I 1970-årene ble Mandela tilbudt betinget frihet flere ganger, om han gikk med på å anerkjenne [[Transkei]] (et [[bantustan|«homeland»]]) og bosette seg der, og samtidig forkaste videre frihetskamp og krav i forhold til staten Sør-Afrika. Mandela nektet hver gang.<ref>[http://www.nelsonmandela.org/index.php/memory/views/chronology/#c1970s «Chronology»] {{Wayback|url=http://www.nelsonmandela.org/index.php/memory/views/chronology/ |date=20071012044247 }}, ''Nelsonmandela.org''</ref>