Redigerer Nederland (avsnitt)

== Politikk og administrasjon ==
Nederland er et [[konstitusjonelt monarki]]. Det politiske systemet har i hovedsak sin opprinnelse i grunnloven av 1815, da landet igjen ble selvstendig i kjølvannet av [[Napoleonskrigene]]. Landet har hatt et demokratisk system siden 1848, da [[Revolusjonene i 1848|revolusjonene i Europa]] tvang kongen til å gjøre ministerne ansvarlige overfor et folkevalgt parlament.

Nederland er en desentralisert [[enhetsstat]], men er samtidig også en del av føderasjonen [[Kongeriket Nederlandene]] (sammen med [[Aruba]], [[Curaçao]] og [[Saint Martin|Sint Maarten]]). De tre medlemslandene i føderasjonen deler statsoverhode og overordnede statutter, og Nederlands grunnlov er underordnet statuttene i føderasjonen.

=== Statsoverhode og regjering ===
[[Fil:Mark Rutte-6.jpg|miniatyr|upright|[[Mark Rutte]] ([[Volkspartij voor Vrijheid en Democratie|VVD]]) har vært [[Liste over Nederlands statsministere|Nederlands statsminister]] siden 2010.]]

Nederland har vært et monarki siden 1815, og har i hele denne tiden hatt en monark fra [[Huset Oranien-Nassau]]. Siden 2013 har [[Willem-Alexander av Nederland|kong Willem-Alexander]] vært monark og dermed landets statsoverhode. Monarken har i hovedsak en seremoniell rolle, og deltar blant annet i [[statsråd]] og undertegner nye lover.

Den nederlandske regjeringen kalles «ministerrådet» (''Ministerraad'') og ledes av en [[Liste over Nederlands statsministere|ministerpresident]] (''Minister-president'', vanligvis omtalt som «statsminister» på norsk). Statsministeren utpekes formelt sett av monarken, men vervet går typisk til lederen for det største partiet i parlamentet. Nederland har [[negativ parlamentarisme]], selv om det eksisterer en sterk uformell norm om at regjeringer bør ha flertall bak seg i parlamentet.<ref name="regjeringen.no"/> Siden 2010 har [[Mark Rutte]] ([[Volkspartij voor Vrijheid en Democratie|VVD]]) vært Nederlands statsminister.

=== Parlament ===
Parlamentet består av ''[[Eerste Kamer]]'' og ''[[Tweede Kamer]]'' som sammen kalles ''[[Generalstatene|De Staten-Generaal]]''. Generelt sett har Staten-Generaal kun ett møte i året, i forbindelse med [[prinsjesdag]] som finner sted tredje tirsdag i september. Unntaket som bekrefter denne regelen er dersom et medlem av kongehuset søker tillatelse til å gifte seg, da samles også Staten-Generaal for å vedta en lov som tillater dette. ''Tweede Kamer'' vedtar lover og kontrollerer regjeringen, mens ''Eerste Kamer'' foretar en ekstra kontroll av vedtak gjort av Regjeringen og ''Tweede Kamer''.

150 folkevalgte representanter møter i Tweede Kamer. Ved valget den [[17. mars]] [[2021]] ble det [[konservativ]]e [[parti]]et [[VVD]] (Volkspartij voor Vrijheid en Democratie) størst, med 34 seter.

{| class="wikitable"
|+ Valg til Tweede Kamer den [[17. mars]] [[2021]]
|- align=center
!Parti
!Mandater
|-
| [[Volkspartij voor Vrijheid en Democratie]] (VVD)
| 34
|-
| [[Democraten 66]] (D66)
| 24
|- 
| [[Partij_voor_de_Vrijheid|Partij Voor de Vrijheid]] (PVV)
| 17
|-
| [[Christen-Democratisch Appèl]] (CDA)
| 14
|-
| [[Socialistische Partij]] (SP)
| 9
|-
| [[Partij van de Arbeid]] (PvdA)
| 9
|-
| [[GroenLinks]] (GL)
| 8
|-
| [[Partij voor de Dieren]] (PvdD)
| 6
|-
| [[ChristenUnie]] (CU)
| 5
|-
| [[Forum for demokrati]] (FvD)
| 5
|-
| Volt
| 3
|-
| [[Staatkundig Gereformeerde Partij]] (SGP)
| 3
|-
| [[DENK]]
| 3
|-
| JA21
| 3
|-
| Groep van Haga
| 3
|-
| Lid Omtzigt
| 1
|-
| Fractie den Haan
| 1
|-
| BoerBurgerBeweging (BBB)
| 1
|-
| Bij1
| 1
|-
| '''Totalt'''
| '''150'''
|}

(Fremmøte : 78,7 %)

=== Administrativ inndeling ===
Nederland er delt inn i 12 [[Liste over nederlandske provinser|provinser]]. De fleste av disse har sin opprinnelse i grevskap eller hertugdømmer fra middelalderen, og de syv provinsene som dannet republikken [[De forente Nederlandene]] i 1581 eksisterer fortsatt.

Hver provins har sitt eget valgte provinsråd, kalt ''Provinciale Staten''. Disse sitter i fireårsperioder. Fra hvert provinsråd velges det en provinsregjering, kalt ''Gedeputeerde Staten''. Denne står for den utøvende makten på regionalnivå, og ledes av en [[Kongens kommissær|kommissær utpekt av monarken]] (''Commissaris van de Koning''). I [[Limburg (Nederland)|Limburg]] kalles Kongens kommissær for [[guvernør]]en.

Provinsene deles igjen inn i [[Liste over nederlandske kommuner|kommuner]], og pr. 1. januar 2018 har landet totalt 380 av disse. Også kommunene har et visst selvstyre, blant annet med valgte kommunestyrer (''Gemeenteraad''). Hver kommune ledes av en borgermester (''Burgemeester''), som enten velges direkte eller utpekes sentralt på anbefaling fra kommunestyret.

==== Provinser ====
{|class="wikitable sortable"
|-
!class="unsortable" | Kart-<br/>farge
!Provins
!Hovedstad
!Areal&nbsp;(km²)
!Folketall<sup>1</sup>
|class="unsortable" bgcolor="#ffffff" rowspan="18" width="50%"| [[Fil:Provinces of the Netherlands - blank (alternative colors).svg|500px|sentrer]] 
|-
|align="center"| {{legend|#e5ff80}} || [[Groningen (provins)|Groningen]] || [[Groningen (by)|Groningen]] || align="right"| {{Sorterbar|2797.48}} || align="right"| {{Sorterbar|574481}}
|-
|align="center"| {{legend|#afe9af}} || [[Friesland (Nederland)|Friesland]] || [[Leeuwarden]] || align="right"| {{Sorterbar|5723.95}} || align="right"| {{Sorterbar|645101}}
|-
|align="center"| {{legend|#e7f2d4}} || [[Drenthe]] || [[Assen]] || align="right"| {{Sorterbar|3478.07}} || align="right"| {{Sorterbar|489695}}
|-
|align="center"| {{legend|#fde1d6}} || [[Overijssel]] || [[Zwolle]] || align="right"| {{Sorterbar|3438.90}} || align="right"| {{Sorterbar|1125108}}
|-
|align="center"| {{legend|#cbeced}} || [[Flevoland]] || [[Lelystad]] || align="right"| {{Sorterbar|2338.07}} || align="right"| {{Sorterbar|383496}}
|-
|align="center"| {{legend|#c4c8b7}} || [[Gelderland]] || [[Arnhem]] || align="right"| {{Sorterbar|5154.59}} || align="right"| {{Sorterbar|1990871}}
|-
|align="center"| {{legend|#fff5cd}} || [[Utrecht (provins)|Utrecht]] || [[Utrecht (by)|Utrecht]] || align="right"| {{Sorterbar|1462.51}} || align="right"| {{Sorterbar|1210761}}
|-
|align="center"| {{legend|#80b3ff}} || [[Noord-Holland]] || [[Haarlem]] || align="right"| {{Sorterbar|4236.67}} || align="right"| {{Sorterbar|2648861}}
|-
|align="center"| {{legend|#ddafe9}} || [[Zuid-Holland]] || [[Haag]] || align="right"| {{Sorterbar|2814.69}} || align="right"| {{Sorterbar|3479870}}
|-
|align="center"| {{legend|#e5e4f2}} || [[Zeeland]] || [[Middelburg]] || align="right"| {{Sorterbar|2519.27}} || align="right"| {{Sorterbar|380897}}
|-
|align="center"| {{legend|#de87aa}} || [[Noord-Brabant]] || [[’s-Hertogenbosch]] || align="right"| {{Sorterbar|5098.88}} || align="right"| {{Sorterbar|2434744}}
|-
|align="center"| {{legend|#916f7c}} || [[Limburg (Nederland)|Limburg]] || [[Maastricht]] || align="right"| {{Sorterbar|2023.85}} || align="right"| {{Sorterbar|1122702}}
|-
|-class="sortbottom"
| colspan="5" |
(1) pr. 31. desember 2008. Kilde: ''Centraal Bureau voor de Statistiek''<ref name="CBS"/>
|}

Kommunene [[Saba (øy)|Saba]], [[Sint Eustatius]] og [[Bonaire]] tilhører ikke noen provins, men er spesielle kommuner i Nederland. Disse øyene har totalt omtrent {{formatnum:12000}} innbyggere.