Redigerer Naturmiljø (avsnitt)

=== Miljøresponser ===
[[Fil:Young wild boar.jpg|mini|alt=Bilde av et villsvin med deler av hodet dekket av snø.|En typisk respons for dyr er å redusere aktiviteten i kulde, her et [[villsvin]]. {{byline|Michael Gäbler}}]]

Organismer påvirkes og formes av de fysiske egenskapene til mediet de lever i, som dets [[tetthet]] og temperatur. Organismer reduserer vanligvis sin aktivitet eller fryser ved lav omgivelsetemperatur, men kan bli overopphetet eller få sine kroppsfunksjoner svekket når det blir varmt.<ref name="Ecologists Study"/> Generelt vil [[vekselvarm|kaldblodige dyr]] respondere på høyere eller lavere omgivelsetemperatur ved henholdsvis å senke eller øke sitt stoffskifte. Derimot vil kaldere omgivelser øke stoffskiftet hos et [[Jevnvarm|varmblodig dyr]].{{sfn|Dash|2009|p=7–9}}

[[Variasjonsbredde]]n for en abiotisk faktor kan være veldig stort. For eksempel kan temperaturen i vann varierer fra under 0 °C (i polare strøk) til over 50 °C (varme kilder). Hver art kan leve innenfor et visst intervall innenfor dette spennet. I et bredt området midt på temperaturintervallet lever organismen i beste velgående, kjent som ''[[bioklimatiske sone]]'' (toleransesone). Mellom dødelig temperatur og toleransesone, i hver ende av intervallet, er det et område der organismer begynner å dø. Avgjørende for når dødelighet inntreffer kan være avhengig av forhold som kjønn, alder, tid på sesongen og sult.{{sfn|Dash|2009|p=1–2}}

I biologien benyttes begrepet [[stress]] om miljømessige påvirkninger som er ugunstige for en organisme. Motstand mot stress går ut på å leve og vokse, selv om miljøpåvirkningene er utfordrende. Organismens reaksjon på stress kalles stressrespons. En organisme vil bruke energi for å motvirke stress. En respons på stress kan være å gå i [[dvale]] eller endre på [[stoffskifte|metabolismen]] (forbrenningen). Når belastningen er kritisk, kan organismen få en permanent endring, som at den skades eller dør. For eksempel gjennomgår flere arter av indiske meitemark [[diapause]] om sommeren når jordfuktigheten og jordtemperaturen blir ugunstig (ved [[tørke]]). Tidspunktet for når disse vender tilbake til normalt liv, avhenger blant annet av sommerens lengde. Hvis sommeren forlenges noen dager mer enn normalt, vil mange meitemarkene ikke klare seg. Stressrespons avhenger på den fysiologiske tilstanden til organismen, dens helbredelses- eller reparasjonsmekanismer og organismens evne til miljøtilpassing.{{sfn|Dash|2009|p=2–3}}

[[Fil:Minimum-Tonne.svg|mini|alt=Tegning av tønne, som illustrerer den såkalte minimumsloven|En illustrasjon av minimums-loven, representert med [[Liebigs tønne]]: Tønnen kan aldri fylles opp med mer vann enn den laveste staven tillater. På samme måte vil den faktoren (for eksempel vann, næringsstoff, sol, eller annet) som det er minst av bestemme produksjonen i et [[økosystem]].]]

Enhver organisme blir påvirket av mange forskjellige miljøfaktorer, men noen faktorer har større betydning enn andre, og noen kan regnes som kritiske. Dette fant [[Justus von Liebig]] (1803–1873) ut da han utviklet konseptet om minimumsloven ved å studere den relative rollen til forskjellige faktorer. Liebig fant ut at en organisme krever en minimumsmengde av et bestemt næringsstoff for å få riktig vekst. For eksempel vil planter enten ikke vokse eller ha dårlig vekst hvis noen næringskomponenter i jorden eller luften er begrenset. Det næringsstoffet som mangler gjør de andre næringsstoffene inaktive i organismen, for eksempel at et dyrs metabolisme svekkes. En snakker om mangelfulle og kontrollerende faktorer. Når det gjelder planter, er det fem faktorer som kontrollerer [[fotosyntese]]n, nemlig konsentrasjonen av karbondioksid, mengden vann, solstråling, mengden av [[klorofyll]] og temperaturen til ''[[kloroplast]]'' (celleorganeller). Mangel på disse faktorene vil påvirke fotosyntesen, uavhengig av mengden av de andre faktorene.{{sfn|Dash|2009|p=9}}

Ulike arter har forskjellige [[Genotype og fenotype|genotyper]], definert som summen av alle [[gen]]er som en organisme består av. Artene er forskjellige fra hverandre, og oppviser forskjellige strategier og homeostatiske mekanismer som svar på miljøendringer og interaksjoner. Dette er en konsekvens av at geonytypene er forskjellige. Hver genotype gjør seg til kjenne i form av fenotyper, altså kjennetegn knyttet til struktur og funksjoner. Avhengig av variasjonene i miljøforhold vil en genotype ha en rekke fenotyper. Organismer har svært forskjellige respons på miljøforandringer. Noen arter er ekstremt følsomme for selv den minste endring, mens andre kan modulere sine metabolske prosesser og takle endringer godt. For eksempel utvikles [[salamandere]] som vokser opp i oksygenfattig vann større gjeller, sammenlignet med andre salamandre av samme art i oksygenrikt vann.{{sfn|Dash|2009|p=1–2}}