Redigerer Naturhistorie (avsnitt)

== Historie ==
=== Antikken ===
[[Fil:Naturalishistoria.jpg|thumb|150px|left|Forside til [[Plinius den eldre]]s ''[[Naturalis Historia]]'']]
[[Fil:Tremoctopus violaceus5.jpg| thumb | Blant mange banebrytende zoologiske observasjoner beskrev Aristoteles den reproduktive armen (''hectocotylus'') til blekkspruten (nederst til venstre).<ref>[https://www.wwf.no/dyreleksikon/blekksprut «Blekksprut»], ''WWF.no''</ref>]]

Naturhistorien begynner i [[antikkens Hellas]] med [[Aristoteles]] og andre greske filosofer som analyserte mangfoldet i den naturlige verden. Aristoteles hadde en livslang interesse for studiet av naturen. Han undersøkte en rekke forskjellige emner, «alt fra generelle spørsmål som bevegelse, årsakssammenheng, sted og tid, til systematiske utforskninger og forklaringer av naturfenomener på tvers av ulike typer naturlige enheter.»<ref>[https://plato.stanford.edu/entries/aristotle-natphil/ «Aristotle’s Natural Philosophy»], ''Stanford Encyclopedia of Philosophy'', 26. mai 2006, revidert 24. april 2023</ref> Naturhistorie ble forstått av romerske [[Plinius den eldre]] at det dekket alt som kunne finnes i verden, innbefattet alle levende ting, foruten også geologi, astronomi, teknologi, kunst og menneskeheten selv.<ref>Pliny the Elder (2004): ''Natural History: A Selection''. Penguin Classics. ISBN 978-0-14-044413-1.</ref>

''[[De Materia Medica]]'' («Om medisinsk materiale») ble skrevet mellom 50 og 70 e.Kr. av [[Dioskorides|Pedanius Dioscorides]], en romersk lege av gresk opprinnelse. Verket ble mye lest i mer enn 1500 år inntil den ble erstattet i renessansen, noe som gjorde den til en av de mest holdbare av alle naturhistoriske bøker og ble forløperen for alle moderne [[farmakopé]]er.<ref> [https://www.nlm.nih.gov/hmd/greek/greek_dioscorides.html Greek Medicine], ''National Institutes of Health'', USA. 16. september 2002.</ref><ref>Hefferon, Kathleen (2012): [https://books.google.com/books?id=iORoAgAAQBAJ&pg=PA46 ''Let Thy Food Be Thy Medicine'']. Oxford University Press. ISBN 9780199873982; s. 46.</ref>

Fra antikkens grekerne til arbeidet til svenske [[Carl von Linné]] og andre naturforskere fra 1700-tallet, var et hovedbegrep i naturhistorien ''scala naturae'' eller «Great Chain of Being» ([[Naturens trinnstige]]), et arrangement av mineraler, grønnsaker, mer primitive former for dyr og mer komplekst liv former på en lineær skala av antatt økende perfeksjon, som kulminerer i vår art.<ref>Lovejoy, Arthur O. ([1936] 1964): [https://books.google.com/books?id=5u3HZjTpkTgC ''The Great Chain of Being: A Study of the History of an Idea''], Cambridge, Massachusetts: Harvard University Press, ISBN 0-674-36153-9</ref> På toppen av kjeden eller stigen sto [[Gud]], i denne forestillingen.<ref>Wheeler, L. Kip: [https://web.cn.edu/kwheeler/Tillyard01.html «The Chain of Being: Tillyard in a Nutshell»]</ref>

=== Middelalderen ===
[[Fil:Compendium_of_Materia_Medica.png|miniatyr|En utgave av ''Bencao gangmu'' fra 1593.]]
Naturhistorien var i utgangspunktet statisk gjennom [[middelalderen]] i [[Europa]] – selv om den i den arabiske og [[Orienten|orientalske]] verden gikk i et mye raskere tempo. Fra [[1200-tallet]] ble arbeidet til Aristoteles ganske stivt tilpasset [[Kristendom|kristen]] filosofi, spesielt av [[Thomas Aquinas]], og dannet grunnlaget for [[naturlig teologi]]. Under [[renessansen]] vendte forskere (spesielt [[Plantelegemiddel|urtemedisinere]] og [[Humanisme|humanister]]) tilbake til direkte observasjon av planter og dyr for deres naturhistorie, og mange begynte å sette sammen store samlinger av [[Eksotisisme|eksotiske]] eksemplarer og uvanlige [[Monster|monstre]], ofte ganske uordnet, og mer preget av [[kuriosakabinett]] enn naturvitenskap, men gjenspeilte et oppriktig ønske om å dokumentere naturen.<ref>Lotzof, Kerry : [https://www.nhm.ac.uk/discover/walter-rothschild-a-curious-life.html «Walter Rothschild: a curious life»], ''Natural History Museum''</ref><ref>Lawrence, Natalie (13. desember 2018): [https://www.cambridge.org/core/books/worlds-of-natural-history/making-monsters/096A1D54C5564D3DF3D1407A00283A3B «6 - Making monsters»], Curry, Helen Anne, red.:
''Worlds of Natural History'', Cambridge University Press</ref>

[[Leonhart Fuchs]] på 1500-tallet var en av botanikkens tre grunnleggere, sammen med [[Otto Brunfels]] og [[Hieronymus Bock]]. Andre viktige bidragsytere til feltet var [[Valerius Cordus]], [[Konrad Gesner]] ([[Conrad_Gesner#Historiae_animalium|''Historiae animalium'']]), Frederik Ruysch og Gaspard Bauhin.<ref name="Timeline">[https://web.archive.org/web/20101231172609/http://www.historyofscience.com/G2I/timeline/index.php?category=Natural+History «Natural History Timeline»], ''HistoryofScience.com''. Arkivert fra [http://www.historyofscience.com/G2I/timeline/index.php?category=Natural+History originalen] den 31. desember 2010</ref> I Kina arbeidet legen og [[Farmakologi|farmakolog]] [[Li Shizhen]] på 1500-tallet under [[Ming-dynastiet]], kjent for å ha forfattet [[farmakopé]]en ''[[Bencao gangmu]]''. Han utviklet flere metoder for å klassifisere urtekomponenter og medisiner for behandling av ulike sykdommer.<ref> Dharmananda, Subhuti: [http://www.itmonline.org/arts/lishizhen.htm Li Shizhen. Scholar Worthy of Emulation], Institute for Traditional Medicine, Portland, Oregon</ref> Den raske økningen i antall kjente organismer førte til mange forsøk på å klassifisere og organisere arter i taksonomiske grupper, og kulminerte med systemet til den svenske naturforskeren Carl von Linné.<ref name="Timeline"/> Ved å gruppere levende ting i definerte [[hierarki]]er og gi dem individuelle navn skapte Linné orden som gjør det lettere å studere den tilsynelatende kaotiske verden i naturen. Linnés er mest kjent for systemet med å navngi og klassifisere planter og dyr – [[Carl_von_Linné#Den_binomiale_nomenklaturen|det binomiale systemet]] som fortsatt brukes i dag.<ref>[https://www.linnean.org/learning/who-was-linnaeus/career-and-legacy His career and legacy], ''The Linnean Society''</ref>

=== Moderne tid ===
[[Fil:Darwin, Natural History Museum.jpg|thumb|Statue av Charles Darwin i Natural History Museum i London]]
Et betydelig bidrag til engelsk naturhistorie ble gitt av prester og samtidig naturforskere som Gilbert White,William Kirby, John George Wood, og [[John Ray]], som skrev om planter, dyr og andre aspekter av naturen. Mange av disse mennene skrev om naturen for å argumentere for den naturlige teologien for [[Gudsbevis|Guds eksistens]].<ref>Armstrong, Patrick (2000): ''The English Parson-naturalist: A Companionship Between Science and Religion''. Gracewing Publishing. ISBN 978-0-85244-516-7.</ref> Siden [[tidlig moderne tid]] har imidlertid et stort antall kvinner gitt bidrag til naturhistorien, spesielt innen botanikk, det være seg som forfattere, samlere eller illustratører.<ref> [https://womeninbotany.ur.de «Women in Botany»], ''Womeninbotany.ur.de''</ref><ref>[https://www.osgf.org/blog/2020/3/4/historys-greatest-women-botanists «History's Greatest Women Botanists»], ''OSGF'' 6. mars 2020</ref>

I det moderne Europa ble fagdisipliner som botanikk, geologi, [[mykologi]] (læren om sopp), [[paleontologi]], [[fysiologi]] og zoologi dannet. Naturhistorie, tidligere hovedfaget som ble undervist av vitenskapsprofessorer på høyskole, ble i økende grad foraktet av spesialiserte forskere og forstått som en «amatøraktivitet» snarere enn som en del av vitenskapen. I det [[Viktoriatiden|viktorianske]] [[Skottland]] ble studiet av naturhistorie faktisk antatt å bidra til god mental helse.<ref> Finnegan, Diarmid A. (2008): «’An aid to mental health’: natural history, alienists and therapeutics in Victorian Scotland», ''Studies in History and Philosophy of Biological and Biomedical Sciences'', '''39''' (3): 326–337, doi:[https://doi.org/10.1016%2Fj.shpsc.2008.06.006 10.1016/j.shpsc.2008.06.006], PMID [https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/18761284 18761284]</ref> Spesielt i [[Storbritannia]] og [[USA]] vokste dette til spesialisthobbyer som [[Ornitologi|studiet av fugler]], [[sommerfugler]], skjell ([[malakologi]]/[[konkologi]]), [[biller]] og [[markblomster]]; i mellomtiden prøvde forskere å definere en enhetlig disiplin innen biologi, men med bare delvis suksess, i det minste inntil den moderne evolusjonære syntesen.<ref>[https://sv.alegsaonline.com/art/65711 «Modern evolutionär syntes»], ''Alegsaonline.com''</ref> Likevel fortsetter naturhistoriens tradisjoner å spille en rolle i studiet av biologi, spesielt [[økologi]] (studiet av naturlige systemer som involverer levende organismer og de uorganiske komponentene i jordens [[biosfære]] som støtter dem), [[etologi]] (den vitenskapelige studiet av dyrs atferd ), og [[evolusjonsbiologi]] (studiet av forholdet mellom livsformer over svært lange tidsperioder).

Amatørsamlere og naturhistoriske iverksettere spilte en viktig rolle i å bygge verdens store naturhistoriske samlinger, som [[Natural History Museum]] i [[London]] og [[National Museum of Natural History]] i [[Washington, D.C.]], [[USA]].

[[File:Natural History Museum Main Hall, London, UK - Diliff.jpg|thumb|Hovedsalen til Natural History Museum i London]]
Tre av de største engelske naturforskerne på 1800-tallet, [[Henry Walter Bates]], [[Charles Darwin]] og [[Alfred Russel Wallace]] – som kjente hverandre – foretok alle omfattende naturhistoriske reiser som tok år, samlet inn tusenvis av eksemplarer, mange av dem nye innen vitenskapen, og ved sine forfatterskap avanserte både kunnskap om fjerntliggende deler av verden – blant annet [[Amazonasbekkenet]], [[Galápagosøyene]] og [[Malayarkipelet]] – og bidro på den måten til å omforme biologi fra en beskrivende til en teoribasert vitenskap.

Forståelsen av naturen som «en organisme og ikke som en mekanisme» kan spores til skriftene til [[Alexander von Humboldt]] (1769–1859) i [[Preussen]]. Humboldts rikelige forfatterskap og forskning hadde avgjørende innflytelse på Charles Darwin, [[Simón Bolívar]], [[Henry David Thoreau]], [[Ernst Haeckel]] og [[John Muir]].<ref> Wulf, Andrea (2015): ''The Invention of Nature'', Vintage, ISBN 978-0345806291</ref><ref>Wein, Tanita : [https://ecoevocommunity.nature.com/posts/53213-what-matters-most-is-an-unbiased-view-on-nature-not-the-general-doctrinal-opinion «Humboldt, Darwin and the importance of little things»] {{Wayback|url=https://ecoevocommunity.nature.com/posts/53213-what-matters-most-is-an-unbiased-view-on-nature-not-the-general-doctrinal-opinion |date=20230622090907 }}, ''Ecology & Evolution''</ref>